Utrygt for utdanningene

Søndag er det den internasjonale sosialpedagogdagen. I Norge frykter arten for sin framtid.
30.09.2011
16:49
16.12.2013 17:10

solfrid.rod@lomedia.no

Tittelen sosialpedagog brukes ikke i Norge, men omfatter i praksis vernepleiere og barnevernpedagoger.

Kunnskapsdepartementet (KD) har, som tidligere omtalt i Fontene, lekt med tanken på å slå sammen dagens FO-utdanninger til en felles sosialarbeiderutdanning. FO reagerte kraftig da modellene ble kjent like før påske.

Skaper frykt

På et nylig avholdt møte i nasjonalt råd for helse- og sosialarbeiderutdanninger presenterte KD-ansatte på ny en slik felles modell. Forslagene er ikke politisk vedtatt, men embedsverket har skapt frykt for profesjonsutdanningene.

Vernepleierne mener det er stort behov for deres unike kombinasjon av helse- og sosialfaglig kompetanse. Barnevernpedagogene har en egen offentlig utredning (Befring) som slår fast at det trengs mer spesialisert kompetanse om utsatte barn og unge.

Kampanje

FO-kongressen i 2010 vedtok å kjempe for fortsatt fire selvstendige utdanninger.

I høgskolemiljøene er meningene delte (se tidligere sak her).

På Facebook pågår nå en kampanje der folk oppfordres til å spre informasjon om KDs planer til kolleger og andre interesserte. Initiativtaker er førstelektor ved barnevernpedagogutdanningen i Oslo, Jan Storø.

Han har erfart at mange i praksisfeltet ikke kjenner til KDs planer. Og ønsker å opplyse og bidra til mobilisering mot det han mener er et svært dårlig forslag. Fagfolk har vært for lite invitert inn i arbeidet med stortingsmeldingen, mener Storø.

– Jeg frykter at avgjørelser tas i departementskorridorene. Forslaget om en felles utdanning er ikke faglig forankret, det er politisk begrunnet, mener han.

Unik i verden

Storø er redd for at ingen utdanning i framtida vil ha særskilt fokus på utsatte barn.

– Det er ubegripelig for meg at et land som Norge, som har gått i bresjen for barns rettigheter og barns perspektiv, nå kanskje skal fjerne den ene utdanningen som handler om utsatte barn, sier Storø.

Han forteller at kolleger internasjonalt misunner Norge en slik utdanning.

Storø understreker at en god sosionomutdanning er like viktig. En blandingsmodell vil derimot gå utover barna og familiene, mener Storø.

Det mener også Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernpedagogutdanningen i Sør-Trøndelag og medlem i FOs faggruppe for høgskoleansatte.

Overrasket

Kvaran er overrasket over at departementet nå synes å gå enda lengre enn før i retning av en generalistutdanning.

– Tidligere oppfattet jeg at de ønsket å slå sammen sosionom- og barnevernpedagogutdanningen. Nå er det snakk om alle fire utdanningene. En generell velferdsstatsutdanning, der studentene så kastes rett ut i barnevernet for å “spesialisere” seg på utsatte barn og unge henger ikke på greip, hevder Kvaran.

– Ikke gå i kjelleren

Han mener likevel det er viktig å ikke miste motet nå. En dramatisk omlegging av utdanningene til helse- og sosialtjenestene kan ikke vedtas av Kunnskapsdepartementet aleine, mener han.

– Dette må løftes opp på et høyere nivå. De politiske partiene må mene noe om dette. Jeg er spent på reaksjonene fra fagdepartementene når det går opp for dem hva dette betyr. Det blir mange runder og mange muligheter for å påvirke. Nå må vi ikke gå helt i kjelleren, oppfordrer Kvaran.

Og understreker at FO-ledelsen og seksjonsrådene har en stor oppgave foran seg.

Minner om målet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har ikke vært tilgjengelig for intervju i dag. I en e-post til Fontene skriver hun at ”Det vil ikke være aktuelt å foreslå endringer som truer profesjonskompetansen og profesjonsidentiteten”.

Aasland minner om hensikten med stortingsmeldingen og viser til reformer i barnevernet og arbeids- og velferdsforvaltningen. Fra nyttår inntrer samhandlingsreformen.

“Det betyr at vi må se på dagens helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger på nytt: Er struktur og innhold i samsvar med framtidige kunnskapsbehov i tjenestene? Gir utdanningene den kompetansen som trengs? Det er altså ikke et ønske om å legge ned verken utdanninger eller profesjoner som er målsetningen med meldingen, men derimot å styrke både utdanningene og kompetansen til yrkesutøverne”, skriver Aasland.

Presser på for ratifisering

Internasjonalt markeres sosialpedagogdagen med fokus på FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sosialpedagogenes rolle i å virkeliggjøre denne. 105 av FNs 193 medlemsland har ratifisert konvensjonen. Norge er ikke blant dem.

– Den internasjonale sosialpedagogdagen er en god anledning til å minne norske myndigheter på det, sier leder for vernepleieren i FO, Cato B. Ellingsen.

– Send et postkort

Den internasjonale sosialpedagogforeningen AIEJI har tatt initiativ til en postkortkampanje, som FO støtter opp om her hjemme (postkortet finner du her) . Tanken er å sende et elektronisk postkort til en vernepleier, en barnevernpedagog eller til personer man mener må minnes om den jobben disse gjør hver dag for et inkluderende samfunn.

Selv har Ellingsen sendt kort til statssekretærene i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som både er sosialpedagogisk utdannet og har politisk ansvar for feltene norske sosialpedagoger jobber på. Og oppfordrer andre FO-ere til å gjøre det samme.

Barnevernpedagogenes leder, Ellen Galaasen, synes det er staselig med en egen internasjonal dag. Og oppfordrer folk til å markere dagen.

– Sosialpedagogikken gir oss en retning for arbeidet med å sikre barn og unges rettigheter. Vi bidrar med faglig endringsretta arbeid som er med på å skape varige positive endringer for barn og unge, sier Galaasen.

30.09.2011
16:49
16.12.2013 17:10