Utdanningsdebatten – FOs prøvelse

Barnevernpedagoger undrer seg over at de blir framstilt som konfliktmakere. Hvordan kan det skape slike fronter i en fagorganisasjon at en profesjon velger å se grundig på sin egen utdanning, skriver de i et innlegg signert åtte medlemmer av sekjonsrådet for barnevernpedagoger.
03.12.2009
12:26
14.12.2013 12:44

Det pågår nå en nødvendig utdanningspolitisk diskusjon i FO. Debatten er først og fremst nødvendig for å sikre at utdanningene er gode nok til å sette studenter godt i stand til yrkeslivet og videre utvikling. Men debatten er også en prøve på organisasjonens evne til å ivareta profesjonene i FO familien. De siste dagene har flere uttalt seg med ulike innspill i debatten og formen denne har tatt i organisasjonen. Ett av innleggene er signert to tidligere sosionomer i FOs ledelse, der seksjonsrådet for barnevernpedagoger (SRB) omtales som konfliktmakere. Det er uklart om beskyldningen er begrunnet med det grunnarbeidet SRB har gjort i arbeidet for en bedre grunnutdanning generelt, eller om det er utspillet SRB har hatt i Fontene med kritikk til rammene for debatten, som utløser beskyldningen. SRB undrer seg over at det skaper slike fronter i en fagorganisasjon når en profesjon velger å se grundig på kvaliteten på sin egen utdanning. Barnevernpedagogenes ønske om at FO familien skal støtte opp om dette prosjektet har tvunget seg frem i opplevelsen av at noen krefter jobber for det motsatte. Det er leit at de tidligere sosionomlederne som kun ser prosessene utenfra, ikke er mer ydmyke for problemstillingene som er trukket opp.

Offentlige utredninger og forskning har sett på kvaliteten på dagens utdanning av barnevernpedagoger og konklusjonene deres er at dagens utdanning av barnevernpedagoger har store mangler. Det må tas alvorlig og kan ikke avvises med konfliktmakeri. SRB finner ikke belegg for å betvile svakhetene som avdekkes i utdanningen og ser at det er fare for at situasjonen på sikt vil svekke utdanningens legitimitet. SRB vil derfor være aktør i arbeidet med å utvikle en langt bedre utdanning. Noe annet ville stride mot den yrkesetiske plikten som hviler på en hver profesjon og ville ikke være et profesjonsforbund verdig. Derfor er SRB glade for å se at FOs landsstyre har vedtatt en uttalelse som bekrefter at utdanningen må bli langt bedre. Likevel omtales det som frekt at ansvarlig barneminister Anniken Huitfeldt hevder at utdanningene må bli bedre. Det hevdes også at svikt i tjenestene ensidig skyldes rammebetingelser og ikke svikt i yrkesutøvernes kompetanse. Da er det SRBs plikt å følge opp med å adressere bekymring. Det skapes med dette et inntrykk av at det ikke er legitimt å være bekymret for kvaliteten i utdanningen og at det ikke er mulig å jobbe for både å styrke rammebetingelsene og samtidig arbeide for å styrke utdanningene. SRB har aldri hevdet at en av disse faktorene alene vil løse utfordringene. Men det må være mulig å hevde at begge faktorene vil styrke våre muligheter til å møte fremtidens utfordringer. Det er viktig for SRB å få avklart om landsstyrets uttalelse ikke lenger er gyldig, og om diskusjon om egen utdannings kvalitet skal låses til det premiss at kompetanseutfordringene alene skyldes rammebetingelsene.

SRB har vært bekymret for om motstand mot SRBs ønske om en bedre utdanning av barnevernpedagoger kan forklares med profesjonskamp. I forhold til arbeidet med utsatte barn og unge og deres familie, vil en profesjonskamp gi liten mening. Arbeidsfeltet er svært komplekst. Det stiller store krav til yrkesutøvernes kompetanse og at kompetansen er flerfaglig. Det må være mange profesjoner som står side om side for å avdekke, og gi tjenestemottagerne kvalifisert hjelp. Innstillingen til behovet for tverrfaglighet er vedtatt i FOs prinsipprogram og står uimotsagt. Det er derfor utydelig hvem, eller hva de to tidligere sosionomlederne sikter til, når de selvfølgeliggjør at det pågår en profesjonskamp. SRB ønsker ingen profesjonskamp, men gode rammer for en diskusjon om innholdet i egen utdanning. Vi bidrar nettopp til det vi kritiseres for – et utenfrablikk på egen praksis.

SRB har støttet NOU 2009:8 sine forslag til 14 emneområder i utdanningene, men SRB har gått lenger og påpekt behovet for ytterligere emneområder inn i utdanningen. Kompetanse om barn som opplever vold, barn av rusmisbrukere og psykisk psyke, barn med rus og avhengighetsproblemer, barn utsatt for seksuelle overgrep, barn som begår kriminalitet, barn med erfaring fra krig, tortur og flukt, kultursensitivitet, kommunikative ferdigheter, sosialpedagogisk teori og praksis, samt lengre og bedre praksisstudier. SRB har også ønsket etablering av mastergrad og doktorgrad i barnevern. Alle emneområdene og ønsket om spesialisering av kompetanse er nå vedtatt av FOs landsstyre og er anerkjent politikk i FO.

SRB har fått støtte av FOs landsstyre på at utdanningen av barnevernpedagoger må styrkes og utvides med flere nye fag. SRB mener at dette ikke er mulig å realisere innenfor dagens utdanning på 3 år. Derfor har vi ment at det i fremtiden vil være behov for at utdanningen blir en 5 - årig master. Det er ingen politisk kraft som i dag jobber for en lengre utdanning av barnevernpedagoger, slik det er for lærerne. Dette er derfor åpenbart ikke aktuelt, eller realiserbart før om tidligst 20 – 30 år. Men det vil gå ytterligere tid, dersom ikke FO vedtar at de ønsker å være pådriver. I mellomtiden må vi diskutere andre og mindre ”radikale” tiltak for en bedre utdanning. I dette ligger det at SRB ikke er kategoriske på at det bare er 5- årig utdanning, men også kortere utvidelse av utdanningen som er fornuftig å jobbe for i første omgang. SRB foreslår en bachelor som går over mer en 3 år, slik som lærernes utdanning, og hilser forslaget om turnus velkommen. Innlegget fra de tidligere sosionomlederne viser til forpliktelser i Bologna prosessen. Men de gir ikke til kjenne at Norge har Nordens korteste sosialarbeiderutdanninger, og at Bologna ikke begrenser bachelor til å være en 3-årig utdanning. Bologna avtalen angir at graden bachelor til utdanning gir fra 160 - 240 studiepoeng. For FOs profesjoner har vi i Norge lagt utdanningene mot det laveste nivået. Det er her rom for en lengre utdanning på eksempelvis 4 år, som også vil være i tråd med Bologna. Argumentet om at vi vil miste dyktige praktikere ved å bedre utdanningen er ikke SRB bekymret for.

SRB har ønsket et samarbeid, vi har vært åpne om diskusjonen og har flere ganger invitert til diskusjon både med andre seksjonsråd, med høyskolemiljøet og brukerorganisasjon. La det avslutningsvis være klart; SRB har hatt en grundig diskusjon om barnevernpedagogenes utdanning, konklusjonene som i stor grad bygger på FOs gjeldende politikk, er nedfelt i en utdanningspolitisk plattform som i all hovedsak tar for seg innholdet til utdanningen, ikke lengde. Vi har som kongressvalgt råd tatt for oss det profesjonsspesifikke ved vår utdanning og fulgt vårt mandat nedfelt i vedtektene. Dette arbeidet er vi stolte av og vi mener det er et bidrag som er en profesjonsorganisasjon verdig.

SRB stiller seg bak målet om livskraftig profesjonsbygging, og vil bidra til at FOs prøvelse bestås.

Leena Husmo

Hanneke Ørne Bruce

Wivian Pettersen

Hilde Sivertsen

Jørn Jønsberg

Hedvig Torvik Nilsen

Anne Grønsund

Heidi Ingebrigtsen Bordi

03.12.2009
12:26
14.12.2013 12:44