JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Usikkert for statens barnevern

Bufetat står for fall når de borgerlige partiene inntar regjeringskontorene. – Det kan føre til mer rus blant ungdom på barneverninstitusjoner, advarer Jan Aarskog, konserntillitsvalgt for FO.
27.09.2013
08:46
16.12.2013 23:59

vibeke.liane@lomedia.no

Høyre, som er valgets store vinner, har programfestet å legge ned Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten).

Venstre vil legge ned det regionale nivået, og Fremskrittspartiet vil at Bufetat skal være rådgivende organ for kommunene. Av de fire borgerlige partiene er det kun Kristelig folkeparti som vil frede Bufetat i dagens form.

Bufetat ble opprettet som barnevernets andrelinjetjeneste i 2004, og fikk ansvar og oppgaver som inntil da hadde ligget hos fylkeskommunen.

Krav fra grasrot-Høyre

I valgkampen krevde Høyre-ordførerne at en borgerlig regjering avvikler Bufetat, og innfører et helhetlig kommunalt barnevern.

Ordførerne mener ansvaret mellom det kommunale og det statlige barnevernet er uklart, og viser til evalueringen av barnevernreformen som Frischsenteret har utført.

De vil sikre en bedre sammenheng i barnevernstilbudet ved at kommuner som ønsker det overtar hele ansvar for barnevernet, slik Trondheim kommune organiserte barnevernet fram til 2008.

Ordførerne mener avviklingen av det statlige barnevernet vil frigjøre midler som kan brukes til å styrke kommunenes barneverntilbud.

Veldrevet etat

Jan Aarskog mener Bufetat, med sine fem regioner, er en veldrevet etat. De er i ferd med å differensiere tilbudet i barneverninstitusjonene etter årsaken til at ungdommen er plassert der. Noen institusjoner har spesialisert seg på rusbehandling, andre er eksperter på ungdom med atferdsproblemer.

Aarskog mener det bare er Oslo kommune, som heller ikke i dag er under Bufetat, som er stor nok til å ha et så differensiert tilbud.

– Selv Bergen, som er Norges nest største kommune, vil ikke greie å tilby et så målrettet tilbud. Vi risikerer at ungdommene blir plassert på samme institusjon, uansett årsaken til plasseringen. Da kan ungdommer som ikke har ruset seg tidligere bli eksponert for rus, advarer Aarskog, som er konserntillitsvalgt for 1 700 FO-ere i Bufetat.

Mulig skille av Bufetat og Bufdir

Aarskog håper regjeringen nøyer seg med å skille Bufdir og Bufetat.

– Representanter for Høyre har snakket om skille rollene til direktoratet og etaten. Det er til å leve med.

Men han er redd det vil føre til at det blir ansatt enda en direktør, med et haleheng av underdirektører og mellomledere, som skal ha ansvaret for det statlige institusjons- og fosterhjemsarbeidet.

– Det vil øke byråkratiet. Vi trenger ikke flere byråkrater, vi trenger flere miljøterapeuter, framholder Aarskog.

Statlig innovasjon

Han stusser over Høyres ønske om å omfordele midler fra statlige institusjoner til de private.

– De private står allerede for over 50 prosent av institusjonsbarnevernet. En omfordeling vil føre til nedlegging av statlige institusjoner og tap av solid kompetanse. Det er i de statlige institusjonene den innovative virksomheten på barnevernfeltet foregår, hevder Aarskog.

Han viser til utviklingsarbeidet i behandlingen av barn med store sammensatte vansker som rus og atferdsproblemer som eksempler på framtidsrettet barnevernarbeid..

– Vi samarbeider med private og ideelle aktører for å spre kunnskapene vi har tilegnet oss.

Interkommunalt samarbeid og private aktører

Rune Øygarden, FO-medlem og Høyrepolitiker i Hedmark, deler ikke Aarskogs frykt for konsekvensene av å avvikle Bufetat. Han mener etaten er for byråkratisk og regelstyrt.

Øygarden ser at noen kommuner ikke er store nok til å få til å finne gode lokale løsninger.

– Da må det ordnes ved interkommunalt arbeid, sier Øygarden.

Han mener institusjonene som er skreddersydd for spesielle grupper ungdom er eksempel på framtidig interkommunal samarbeid.

– Eller de kan drives videre av humanitære organisasjoner eller andre virksomheter. Vi er mer åpne til å kjøpe tjenester enn den forrige regjeringen, sier Øygarden, som er leder for Arbeids- og opplæringstjenesten i Ringsaker kommune.

Øygarden sitter i Høyres arbeidslivsgruppe og har vært med på å meisle ut Høyres arbeidslivspolitikk.

Dette vil de blågrønne partiene:

Høyre: Vil legge ned dagens BUF-etat for å skille fagdirektoratets oppgaver og det statlige ansvaret for institusjonsbarnevernet. Mer vil partiet ikke si mens de sitter i regjeringsforhandlinger.

Venstre: Legge ned det regionale nivået av det statlige barnevernet, Bufetat, og overføre oppgaver og ansvar til den kommunale barneverntjenesten der kommunene er store nok til å håndtere det, eventuelt til interkommunalt samarbeid.

Kristelig Folkeparti: KrF har ikke programfestet eller lovet store endringer i Bufetat, og mener etaten i hovedtrekk bør være som i dag.

Fremskrittspartiet: FrP vil at Bufetat skal være rådgivende organ, og ønsker at kommunene skal få mer makt og ansvar.

4 700 årsverk

2300 ansatte jobber med barn og unge ved 70 barneverninstitusjoner

305 ansatte jobber på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

219 ansatte jobber i spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet.

11 000 barn får hvert år et tilbud fra det spesialiserte statlige barnevernet.

Bufetat har de siste årene økt produktiviteten sammenlignet med andre statlige virksomheter i følge rapport fra Frischsenteretet.

Det statlige barnevernet har hatt en aktivitetsvekst på 22 prosent de siste tre årene, samtidig som budsjettet har økt med tre prosent

27.09.2013
08:46
16.12.2013 23:59

2300 ansatte jobber med barn og unge ved 70 barneverninstitusjoner

305 ansatte jobber på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

219 ansatte jobber i spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet.

11 000 barn får hvert år et tilbud fra det spesialiserte statlige barnevernet.

Bufetat har de siste årene økt produktiviteten sammenlignet med andre statlige virksomheter i følge rapport fra Frischsenteretet.

Det statlige barnevernet har hatt en aktivitetsvekst på 22 prosent de siste tre årene, samtidig som budsjettet har økt med tre prosent