JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uredde stemmer brakt til taushet

Fire tillitsvalgte varslet kommunepolitikerne om et barnevern i krise. Lager de mer bråk, kan de få sparken. Det koster å være en uredd stemme.
19.01.2011
14:13
16.12.2013 15:07

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Taushetsplikten er de fleste offentlig ansatte godt drillet i. Men hva med varslingsansvaret? Fontene møter to barnevernsansatte på kafé i Oslo en mørk førjulsdag.

– Vår erfaring er at du har én mulighet til å si ifra. Så må du overlate stafettpinnen til noen andre. Etter denne saken, tror jeg mange blir redde, sier den tidligere plasstillitsvalgte for FO.

Kollegaen er fortsatt tillitsvalgt. Ingen av dem står fram med navn av hensyn til egen familie.

Varslerbrevet de sendte bystyret om kaotiske forhold på en akuttinstitusjon utløste tjenestepåtale for brutt taushetsplikt, og en advarsel om oppsigelse om de gjentar øvelsen. De anket inn vedtaket, men fikk sist november avslag av kommunen.

Brøt tausheten

Kommunen anser seg som ferdig med saken.

– Denne saken kan kanskje øke bevisstheten rundt taushetsplikten som gjelder klientopplysninger, sier Kirsten Hjermstad, direktør for Barne- og familieetaten i Oslo, til Fontene.

Brevet var et taushetsbrudd, mener hun, med støtte fra kommunens juridiske avdeling. Oslo kommunes egen Vær åpen-plakat (se faktaramme) gir altså ikke de tillitsvalgte ryggdekning i denne saken.

Tjenestepåtalen er gyldig i tre år. I denne tiden må varslerne, selv som tillitsvalgt i to LO-forbund, gå stille i dørene.

Nå prøver de, med støtte fra FO Oslo, å bringe saken inn for Sivilombudsmannen.

Les historien i Fontene nr. 1/2011, om hvordan sterkt faglig engasjement knakk karrieren til to sosialarbeidere:

Varslet om ungdom i trykkoker

I november 2008 stenges Biermannsgate akuttinstitusjon på Torshov. Det åpne akuttilbudet halveres dermed fra 14 til sju plasser. Bak vedtaket står Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

Utover vinteren og våren 2009 hoper ungdom i krise seg opp på Lindern, den gjenværende institusjonen. Det tar av med kollektiv utagering, møbelknusing og kasting av gjenstander. Ungdommene tar ansatte som gisler. Politiet rykker ut gjentatte ganger.

Istedenfor å øke kapasiteten, begynner etaten å sende hjem ungdommene etter få døgn på Lindern. En av guttene blir oppsøkt av sin far. Faren prøver å gi gutten juling, men to miljøarbeidere griper inn. Et par dager senere sendes gutten hjem til faren.

Utenom tjenestevei

De ansatte reagerer sterkt. Fire tillitsvalgte – to FO-ere og to fra Fagforbundet – sier ifra til Barne- og familieetaten at dette ikke går lenger. FO-erne kontakter sin egen klubb i etaten. Men ingenting skjer.

De får høre at politikerne i Bystyrets helse- og sosialkomité skal diskutere størrelsen på akuttilbudet. I håp om å bli hørt velger de å gå utenom tjenestevei. Den 2. juni 2009 sender de et bekymringsbrev til komiteen. Brevet beskriver konkrete hendelser de mener er direkte resultat av å legge ned en institusjon og samle det resterende åpne akuttilbudet på ett sted.

De sender brevet til bystyret uten å drøfte det hverken med FO-klubben i etaten, med Fagforbundet eller med FO Oslo. Varlserbrevet havner i kommunens offentlige postjournal på nett. Der ligger det åpent i flere måneder, inntil en avis snapper opp saken og Barne- og familieetaten reagerer, i januar 2010, med tjenestepåtale for brutt taushet.

– Tåler ikke kritikk

– Dessverre er det en utbredt ledelseskultur hvor kritikk ikke tåles. Mange enhetsledere måles først og fremst på om de holder seg innenfor budsjettrammene. Enhver diskusjon ansatte prøver å sette i gang om fag, metode eller ressursbruk anses som sløsing av tid. Kvaliteten er underordnet økonomien. For medlemmene våre, som har stor faglig integritet, er dette et problem, sier leder i FO, Rigmor Hogstad.

Det koster å gå ut offentlig.

– Jeg tenker jo nå at jeg ikke kommer til å få noen av de stillingene jeg ønsker meg likevel, så jeg kan prate. Men hadde jeg vært 20-30 år, ville jeg passet meg. Da må en jo tenke at en skal ha et yrkesliv i flere år framover, sier den eldste av de to FO-erne, en erfaren barnevernsarbeider.

– Hvis ikke vi sier ifra, hvem skal si ifra da? Hvem skal man være lojal mot, ledelsen eller barna? Du får jo ikke lyst til å stikke fram hodet igjen. Du blir bare en som skriver under papirene når de skal ansette nye folk, sier den yngste.

– Når jeg hører i media om all makta i fagbevegelsen, får jeg det ikke til å stemme med at vi behandles på denne måten.

FO skal i løpet av 2011 utgi en veileder om varsling beregnet på tillitsvalgte, et veikart utenom de mange varslerfellene.

«Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for enkeltmennesker eller grupper og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent. Yrkesutøveren skal bidra til at forhold som rammer utsatte grupper eller individer, får samfunnsmessig oppmerksomhet.» Fra prinsippene i FOs yrkesetiske grunnlagsdokument

«Ansatte kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt på grunn av sin særskilte kompetanse og innsikt i saksforholdet. Offentlig ansatte bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte.» Fra Ansattes ytringsfrihet, rundskriv fra Byrådsavdeling for finans og utvikling, Oslo, 3. mai 2007

19.01.2011
14:13
16.12.2013 15:07

«Ansatte kan bidra til en opplyst samfunnsdebatt på grunn av sin særskilte kompetanse og innsikt i saksforholdet. Offentlig ansatte bør ha stor ytringsfrihet når ytringen gir kunnskap til allmennheten om et spørsmål som det er naturlig at allmennheten tar stilling til, og denne kunnskapen ikke fremkommer på annen måte.» Fra Ansattes ytringsfrihet, rundskriv fra Byrådsavdeling for finans og utvikling, Oslo, 3. mai 2007