JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Uklare arbeidsforhold i skolen

Blant 246 helse- og sosialarbeidere i grunnskolen fant høgskolelektor Peter Magnus 50 ulike stillingsbetegnelser. Mange er frustrerte fordi de ikke får tid til å utøve faget sitt.
15.08.2013
16:19
16.12.2013 23:29

solfrid.rod@lomedia.no

– Noen skoler ansetter sosialarbeidere til å gjøre en viktig jobb med å utrede og utvikle skolesamfunnet. Andre ansetter dem som assistenter, oppsummerer Magnus.

Han er høgskolelektor på Høgskolen i Bergen, og har undersøkt barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleieres oppgaver og arbeidsforhold i grunnskolen. Undersøkelsen er basert på en elektronisk spørreundersøkelse med 246 personer. Det utgjør omtrent en tredel av de FO-organiserte helse- og sosialarbeiderne som er eller har vært ansatt i grunnskolen de siste 10 årene.

Uklart

50 ulike stillingsbeskrivelser i et utvalg på 246 vitner om at kommunene er lite samkjørte på hva helse- og sosialarbeidere er og hva de kan gjøre, mener Magnus.

Sju av informantene er ansatt og lønnet som ufaglærte assistenter. Bare 3 prosent av utvalget er formelt ansatt som sosialrådgivere, mens 17 prosent oppgir at de fungerer som sosialrådgivere uten å være ansatt i en slik stilling.

36 prosent svarer at det ikke finnes noen sosialrådgiverstilling på deres skole, og 20 prosent oppgir at det ikke gis noen form for sosialrådgivning på skolen.

Får ikke utøve faget

Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere ansatt i skolen er frustrerte over at de ikke får utøve faget sitt. De opplever å være for bundet til undervisning, og dermed forhindret fra å drive psykososiale og forebyggende oppgaver.

Mer enn 80 prosent er helt eller delvis enig i at individuelle samtaler er en sentral del av jobben. Under 60 prosent svarer at gruppesamtaler er sentralt.

Blant FO-yrkene synes det, ifølge Magnus, å være flest vernepleiere som jobber i skolen. Det er også den gruppa som trives best. Motsatt er sosionomene den minste gruppa og har dårligst trivsel av de tre.

Vekslende samarbeid

Sosialarbeiderne er i varierende grad fornøyd med samarbeidet med andre instanser i kommunen. Omtrent halvparten av de spurte mener samarbeidet med barnevernet er bra. 24 prosent mener det er forsømt.

Mer en sju av 10 er fornøyd med samarbeidet med skolehelsetjenesten. 24 prosent mener at de selv burde vært ansatt i skolehelsetjenesten.

Etterlyser veiledning

76 prosent har vært ansatt i skolen i mer enn tre år, noe Magnus tolker som et tegn på trivsel.

Når de blir spurt om hva de over tid er mest misfornøyde med, svarer flest at de ikke får nok veiledning, og at deres rolle i skolen ikke utvikler seg.

På den positive sida finner Magnus at sosialarbeiderne i større grad enn før får tid avsatt til for- og etterarbeid og at i større grad deltar på møter med lærerne.

Ikke godt nok

Peter Magnus mener skolen må skaffe seg mer kunnskap om hva helse- og sosialarbeidere kan brukes til.

– Noen kommuner har kommet langt, men det er synd at hver eneste kommune må drive og finne ut av dette på egen hånd. Så lenge våre profesjoners rolle i skolen skal formes lokalt, ser det ut til å medføre uklare arbeidsforhold. Det fører også til at kompetansen ikke blir godt nok utnyttet, avslutter han.

Rapporten til Peter Magnus kan du lese her.

15.08.2013
16:19
16.12.2013 23:29

Mye lest