Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Mer praksis og mer felles innhold i utdanningene er regjeringens grep for å gjøre utdanningene bedre.

Studentene skal formes mer etter arbeidslivets behov, og de skal samarbeide på tvers av profesjonene fra dag én. Det er her de svikter i dag, ifølge høyere utdanningsminister Tora Aasland.

– I dag blir pasienter og klienter kasteballer i systemet. Det er ikke nok at hver profesjon gjør en god jobb, de må spille sammen, sa Aasland da hun i dag presenterte stortingsmeldingen om framtidens utdanning til velferdstjenestene.

Gikk hardt ut

Da det først ble varslet en stortingsmelding om utdanningene, gikk Kunnskapsdepartementet offensivt ut og mente at det var for mange utdanninger til velferdsstaten.

Sykepleierutdanningen ble pekt på som et forbilde. Den gir en bred felles grunnutdanning til studentene, som så velger å spesialisere seg på nokså ulike felt.

I tråd med denne tenkningen forelå det en stund skisser til en felles grunnutdanning for sosialarbeidere, noe FO protesterte kraftig mot.

Departementet gkk tilbake på fusjonsplanene, og bekreftet altså i dag at barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene skal bestå som selvstendige utdanninger.

Aasland har tidligere sagt at alle utdanningene må være forberedt på å endre seg. Det kommer hun tilbake til. Stortingsmeldingen angir en retning for videre arbeid.

Arbeidslivet mer ansvar

Regjeringen vil at helse- og velferdstjenestene skal påvirke utdanningene mer enn i dag. Arbeidsfeltenes kompetansebehov skal styre utdanningene mer.

Studentene skal ha mer praksis, og arbeidslivet må belage seg på et større ansvar også etter endt utdanningene. Ingen går ferdig utlært ut av høgskolen, ferdigkvalifiseringen må skje i arbeidslivet, mener Aasland.

Meldingen, som har fått navnet Utdanning for velferd, samspill i praksis, legger opp til mer felles innhold på alle helse- og sosialutdanningene.

Velferdssystemet, rammer og regelverk, etikk, kommunikasjon og brukermedvirkning er deler av pensum departementet mener studentene bør studere på tvers av utdanningene.

Brede grunnutdanninger

Felles praksis skal også bidra til å lære å arbeide tverrprofesjonelt, som statsråden kaller det. Hun understreker at grunnutdanningene skal være brede, spesialisering skal foregå på videreutdanning og masternivå. Disse skal være åpen for kandidater med ulik bachelor i bunnen.

– Det har vært etterlyst mer spesialisert kompetanse. Noen mener utdanningene allerede er for like. For eksempel er det på noen høgskoler få studiepoeng som skiller sosionom og barnevernpedagog. Er det da lurt å gjøre dem enda likere?

– Vi har valgt å beholde de tre. Jeg forutsetter at det er forskjell på barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen. Det ligger til høgskolene. Og jeg er opptatt av at spesialiseringen skal komme etter bachelor. Flere med master- og doktorgrad, og mer forskning, vil også komme grunnutdanningene til gode.

– Velferdsviterutdanningen er utelatt. Betyr det at den forsvinner?

– Konkrete tiltak og alt som angår den enkelte utdanning kommer vi tilbake til. Men jeg vil tro at velferdsviterutdanningen lar seg integrere i de andre. Den er jo veldig liten, og den oppstod som resultat av at de andre utdanningene ikke tok opp i seg nye behov i feltet. Det er det vi ønsker å unngå i framtida, med utdanninger som tilpasser seg endrede behov.

– En seier for FO

– Med tanke på hva som var utgangspunket, er dette en stor lettelse, sier FO-leder Rigmor Hogstad. Hun mener FO har vunnet fram med sin argumentasjon om at det er viktig å styrke den samlede sosialfaglige kompetansen gjennom å videreutvikle dagens tre hovedutdanninger. Dermed styrkes både den profesjonsspesifikke og den felles sosialfaglig kompetansen, mener Hogstad.

– Det er veldig gledelig å høre en representant for regjeringen snakke om viktigheten av sosialfaglige perspektiver. Det er lenge siden sist.

Viktig signal

Regjeringen vil gi Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd i oppdrag å foreta en samlet evaluering av de sosialfaglige grunnutdanningene og forskningene i de aktuelle fagmiljøene. Dette er FO svært fornøyd med.

Mer praksis faller også i god jord. Aasland understreket i sin innledning at hele regjeringen, kommunalministeren inkludert, står bak meldingen. Det oppfatter Rigmor Hogstad som et viktig signal om at kommunene vil bli pålagt ansvar for å gi framtidas yrkesutøvere praksis i førstelinja. Dette er et i dag et stort problem på mange høgskoler.

Savner autorisasjon

Den største skuffelsen, sett med FO-øyne, er at meldingen ikke sier noe om autorisasjon for barnevernpedagoger og sosionomer. Et krav FO har hatt i årevis, og som blir viktigere og viktigere, ifølge Hogstad. FO opplever at medlemmer blir skjøvet til side til fordel for yrkesutøvere med autorisasjon.

FO er også bekymret for velferdsviterne, og vil se nærmere på departementets begrunnelse for på sikt å slå sammen sosionom og velferdsviterutdanningen.

Meldingen sier heller ikke noe om finansiering av utdanningene, og FO minner i en pressemelding om at penger må til hvis regjeringen skal lykkes med å styrke utdanningene.