Tett på ungene
– Omdømmebygging i barnevernet er heftige greier. Vi må gi brukerne makt. Prosjektleder Tommy Thompson vil ha yrkesetiske råd fra brukerne.
vibeke.liane@lomedia.no
Thompson leder Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold (pHBiV)og kaller seg potensialforløser med brobyggerkompetanse. Han var en av innlederne på den yrkesfaglige konferansen for barnevernpedagogene i FO i går.
pHBiV er et treårig prosjekt som har som hovedmål at barn i Vestfold skal møte et helhetlig barnevern med høy kompetanse og god sammenheng.
Makt til brukerne
I disse dager reiser et team av fagfolk og brukere rundt på institusjonene i Vestfold for å finne fram til hvilke yrkesetiske refleksjoner som råder grunnen i barnevernet i fylket.
– Brukerne skal være representert i alle prosjektene og prosessene våre. I tillegg har de en egen gruppe, fordi de har behov for å støtte hverandre. Innspillene deres gir dem makt, forteller Thompson.
Store hårete mål
Mottoet i prosjektet er Oppgaven er Sjefen. – Mottoet gjør oss bevisste på hvilke verdier som skal og bør ligge til grunn for etisk refleksjon innen barnevernet, og hjelper oss når sakene er kompliserte, sier Thompson.
Sammen har de ansatte i Bufetat, det kommunale barnevernet og brukerne satt store hårete mål for tjenesten:
Vi er tett på. Vi er modige. Vi ser muligheter.
Inn i avtaleboka
Nå samler de informasjon om alle tjenestene innen barnevernet i Vestfold i nettportalen tiltak.no. Den skal brukes av ansatte, foreldre og barn. Thompson kan tenke seg å legge ut kalenderne til de ansatte på nettstedet. – Da kan brukerne se hvilke terapeuter som er ledige og hvor lang tid det tar før de får hjelp. Den tanken er fascinerende, mener Thompson.
Kompetanse
pHBiV har planer for hvordan de skal beholde kompetansen innen fylkets grenser hvis ansatte slutter i jobben. – De fleste begynner i en annen jobb i fylket. Vi ønsker å se på kompetanseflyten, og hvordan vi kan få den til å flyte bedre, sier Thompson.
Hva ville du gjort
Også Barnevernpanelets leder, Helen Bjørnøy, var opptatt av brukerperspektivet. Bunnlinja i de 87 forslagene fra panelet er at ressursene skal være der barnet lever og bor, altså i kommunene.
Hun vil at barnet skal være i sentrum. – Det er det mest selvfølgelige og det vanskelige, det er særinteresser og profesjonsinteresser. Vi kom ofte til enighet ved å spørre oss selv: – Hva ville jeg gjort hvis det var mitt barn, forteller Bjørnøy.
Plagsom mammografi
Bjørøy vil snu tendensen i velferdsstaten hvor det brukes store ressurser på tilbud som gir liten helsegevinst for samfunnet. Hun har passert 50 år blir stadig innkalt til mammografiundersøkelse i regi av Mammografiprogrammet, til tross for at hun har sagt i fra at hun ikke ønsker det.
– For litt siden flyttet jeg fra Drammen til Lillestrøm, og etter fjorten dager dumpet innkallingen ned i postkassa, sier hun hoderystende. – Det er de som har det vanskeligst som skal ha det beste.
Lange driftsavtaler
Bjørnøy mener anbudene i barnevernet bør erstattes med langvarige driftsavtaler. – De som driver med vann og kloakk har driftsavtaler på 20 til 25 år fordi det trengs spesialkompetanse som må bygges opp i virksomheten. Det argumentet bør gjelde for de viktigste jobbene i velferdsstaten.
Avgjør størrelsen?
Bjørnøy hevder barneverntjenestene må bli større, og anbefaler mer interkommunalt samarbeid av hensynt til kvaliteten på tjenesten.
Dette fikk Gunhild Holthe ved barnevern tjenesten i Gildeskål kommune i Nordland til å reagere. – Hos oss er vi to fagpersoner, og jeg kjenner andre barneverntjenester med to ansatte som gjør en glimrende jobb. Klagene kommer der hvor det er store kontorer. De får ikke kontakt med saksbehandlerne, og det blir for uoversiktlig, mener Holthe.
Bjørnøy repliserte at det også skjer stygge saker i småkommunene. – I Alvdal var barneverntjenesten for tett på de det gjaldt, påpeker Bjørnøy.
Tidssparende samarbeid
Nova-forsker Aina Winsvold har evaluert prosjektet Sammen for barn og unge – bedre samordning av tjenester til utsatte barn og unge. 15 kommuner og bydeler har prøvd ut tverrfaglige samarbeidsmodeller.
Kommunene ser ikke resultatet av samarbeid med en gang. For mange var det nok et møte. Men når de ansatte smørte seg med tålmodighet tok rutinene for samarbeid form. – De kommunene som hadde vært lengst i prosjektet rapporterte at de sparte tid, forteller Winsvold.
Barnas perspektiv
Barnevernpedagogen var ikke i tvil da de i løpet av dagen hadde valgt fem begreper som beskriver deres kjernekompetanse:
– Se hele barnet og ha barnets perspektiv.
– Ha helhetsperspektiv, se hele barnet
– Ha kompetanse om barnets behov
– Ha kompetanse om relasjonsbygging og relasjonskompetanse.
– Ha sosialpedagogisk kompetanse
– Dette er bra jobba. Vi skal være aktører for at barnekonvensjonen står sterkt. Nå skal seksjonsrådet diskutere hvordan vi skal jobbe videre med innspillene vi har fått i dag, lover AU medlem og leder av seksjonsrådet Ellen Galaasen som loset deltakerne gjennom konferansen.