Tendensiøst om barnevern

– Aleris Ungplan sin undersøkelse bereder grunnen for et mer markedsstyrt barnevern, sier Ellen Galaasen, Au-medlem i FO.
12.01.2011
13:05
14.12.2013 12:48

vibeke.liane@lomedia.no

Hun reagerer på spørsmålene i en kartlegging Aleris Ungplan, som er den største private aktøren i barnevernet, har gjort blant 4 000 nordmenn.

Likestilling offentlig og privat?

I undersøkelsen stiller de blant annet spørsmålet: «For å oppnå målet om full barnehagedekning i Norge har det offentlige åpnet for at private barnehager er likestilt med offentlige barnehager. Synes du private aktører i barnevernet bør likestilles med offentlige på samme måte, dersom dette vil sikre et mer omfattende barnevernstilbud for barn og unge som trenger det?» 61 prosent svarte at private aktører må likestilles offentlige, 19 prosent svarte nei og 20 prosent svarte vet ikke.

– En offentlig oppgave

Aleris mener undersøkelsen bekrefter at folk flest ikke er opptatt av om barnevernets tiltak er offentlig eller privat drevet.

Ellen Galaasen mener dette er feil. – Dessverre har vi utfordringer med dimensjoneringen og differensieringen i dag.

Med historiene om et barnevern som av ulike årsaker ikke strekker til, kan det være forlokkende å se for seg at private aktører, som Aleris Ungplan, skal få slippe enda mer til. Men barnevernet er, og skal være, en offentlig oppgave. De private og kommersielle tiltakene skal være et supplement til det offentlige tjenetilbudet sier hun.

Ensidige spørsmål

Ni av ti av de spurte mener også at faglighet og stabilitet er overordnet eierskap når barnevernet overtar omsorgen for barnet.

De ble stilt spørsmålet: «Dersom et barn opplever omsorgssvikt i eget hjem og barnevernet må ta over omsorgen. Hva mer du er beste løsningen? »

5 prosent sa seg enige i påstanden: «Når både et offentlig og privat tilbud er tilgjengelig, bør det offentlige tilbudet velges selv om det private tilbudet kan være et bedre alternativ for barnet. »

2 prosent valgte svaret: «Barn bør vente til et offentlig tilbud er klart, selv om det finnes et kvalifisert privat tilbud med ledig kapasitet. »

Hele 90 prosent mente svaralternativet: «Barn bør få et stabilt og faglig godt tilbud med én gang, uavhengig om det er offentlig eller privat. »

3 prosent mente svaret: «Dersom barnet er midlertidig plassert i et privattilbud, bør barnet flytte når et offentlig tilbud blir ledig,» er det rette valget.

– Ingen løsning

Galaasen mener spørsmålene gir feil perspektiv på mulige løsninger.

– Jeg er glad for at majoriteten av de spurte er opptatt av faglighet og stabilitet i valg av løsninger for det enkelte barnet. Men også dette spørsmålet er stilt opp på en måte som ikke svarer på de langsiktige utfordringene. Nemlig å finne en organisering, og ha et system, som sikrer alle barn tilbud som er tilpasset dem. FO mener ikke at løsningen ligger i utvidet bruk av private og kommersielle tilbudene, forklarer Galaasen.

Tydelig agenda

Administrerende direktør Erik Sandøy i Aleris Ungplan skriver i forordet til rapporten at de ikke har intensjon om å starte en debatt om hva som er best av offentlig, privat ideelt eller privat kommersielt barnevern. «I Norge er barnevernet et offentlig ansvar og det bør det også fortsette å være. Men er det noe vi vet, er det at hvert barn er forskjellige. Derfor er det viktig å ha et mangfold av kvalifiserte aktører, tjenester og tilbud både offentlige og private. »

Glaasen er enig i at vi trenger et mangfold i barnevernet. – Vi må ha et barnevern som evner å møte de barna som til en hver tid har behov for barnevern, slik at de får en god utvikling mot voksenlivet og har en god oppvekst. Jeg tror derimot ikke helt på at Aleris Ungplan ikke har laget denne undersøkelsen, med de spesielle spørsmålene som er stilt, uten at de ønsker å bruke den for å påvirke politikken, sier hun.

Økt tillit

Rapporten inneholder også spørsmål om folks tillit til barnevernet. Ni av ti vil melde fra til barnevernet hvis de har mistanke om omsorgssvikt. Fire av til ønsker å ta kontakt hvis de trenger hjelp.

De har blant annet svart på spørsmålet: «Dersom du fikk mistanke om, eller ble vitne til, gjentatte tilfeller av omsorgssvikt/mishandling hos noen i din nære krets, ville du tatt opp dette med noen? »

Ingen utelukker at de ville meldt fra ved mistanke om omsorgssvikt eller mistanke i nær krets, mens en av ti er usikre.

– Vi har er en økt aksept i samfunnet for at barns liv og utvikling ikke er et privat anliggende, men at alle har et ansvar for å bry seg. Svarene i denne undersøkelsen bekrefter dette, sier Galaasen.

Viktig kommunal kapasitet

Flertallet vil ifølge Aleris Ungplan melde sin bekymring til barnevernet. På spørsmål om hvem de mest sannsynlig ville tatt det opp med, svarer en av tre at de ville tatt opp mistanken med egen familie. En av fem ville meldt fra til skolen. Kvinner og menn er svært delte i synet på hvem det er fornuftig å ta opp problemet med. Unge vil helst ha egen familie som forum for bekymringen, og færre lavtlønte enn høytlønte ville snakket med barnevernet.

Det viser seg også at Oslo-folk skyr barnevernet, mens over halvparten av finnmarkingene ville meldt direkte fra til barnevernet.

– Undersøkelsen bekrefter også her en økende tillit i befolkningen til at barnevernet er rett instans for å kanalisere bekymringer for barn og unge. Denne tilliten er noe barnevernet jobber for å øke ytterligere. Kapasiteten i det kommunale barnevernet er en viktig faktor for å lykkes med dette, fordi barnevernets legitimitet utvikles i møte med dem det gjelder, sier Galaasen.

Lav terskel

Flertallet er usikre på om de ville kontaktet barnevernet på egne vegne. En av til ville ikke gjort det, mens hele 41 prosent mener de ville søkt bistand hvis de hadde behov for det.

På spørsmålet: «Hva ville hovedårsaken til ikke å henvende deg til barnevernet være? »,

svarer de spurte: «Jeg ordner opp selv »: 16 prosent.

«Ville søkt bistand andre steder i familie/nær krets/skole »: 34 prosent.

«Kjenner ikke til barnevernets arbeid »: 1 prosent.

«Å kontakte barnevernet er et nederlag»: 6 prosent.

«Redd for at barnevernet vil ta fra meg barnet ». 8 prosent.

Galaasen bekrefter at flere foreldre og barn tar kontakt med barnevernet.

– Det er viktig at folk har en lav terskel for å møte barnevernet. Barnevernet ønsker å komme på banen tidligere. Da vil hjelpen være mer virksom, samtidig vil det være mindre ressurskrevende om problemene har utviklet seg over lang tid. Tidlig innsats er godt forebyggende arbeid.

Det er Norstat Norge AS som har stått for datainnsamlingen på vegne av Aleris Ungplan. Rapporten ble publisert 5. januar i år.

12.01.2011
13:05
14.12.2013 12:48