Taper to millioner på høgskolen
Det koster mer å utdanne seg enn å la være. I alle fall på sosialfag.
edv@lomedia.no
Hvem tar sosialfag for å bli rike? Ikke mange sosialarbeidere, i alle fall. I løpet av livet tjener de 9,6 millioner kroner, før skatt.
Det er mindre enn klassekameraten som gikk rett ut i jobb etter videregående skole. Han rekker å tjene 11,5 millioner kroner, nesten to millioner mer enn sosialarbeideren, før alderdommen innhenter ham.
Det er til og med mindre enn klassevenninnen som hoppet av etter ungdomsskolen. Tross lav utdanning tjener hun 10,4 millioner kroner gjennom livet.
Lønna dekker ikke utdanningen
Lønna til sosialarbeiderne er altså for lav til å kompensere for magre studieår og studielån.
Det er Lars J. Kirkebøen i Statistisk Sentralbyrå som har funnet ut dette. Regnestykket hans tar utgangspunkt i at både sosialarbeiderne og klassekameratene som slutter etter grunnskole eller videregående skole går ut i fulltidsjobb.
Hvordan ligger FO-gruppene an når vi sammenlikner med andre som har studert tre år på høgskole? De havner litt over førskolelærerne (9 millioner kroner) – men litt under lærerne (9,9 millioner kroner) og sykepleierne (10,1 millioner kroner).
Ingeniører 51 prosent foran
For andre lønner det seg å ta utdanning. Ingeniører med tre års høgskoleutdanning tjener 14,5 millioner kroner i løpet av livet. Det er 51 prosent mer enn høgskolevennene som tok sosialfag.
På livets lønnstopp ligger de med lengst utdanning: Legene med sine 19 millioner kroner, siviløkonomene (17,8 millioner kroner), helseforskerne (17,2 millioner kroner).