Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Med en treårig sosialarbeiderutdanning kan du belage deg på en livsløpsinntekt på 9,1 millioner.

Om du går ut i arbeidslivet etter videregående, er tallet 10,4 eller 10,7, avhengig av om du velger allmennfag eller yrkesfag. Det viser nye tall fra SSB, presentert i dagens Dagsavisen.

Stått stille siden 1990-tallet

Statistikken bekrefter at utdanning ikke nødvendigvis lønner seg økonomisk. Det kommer helt an på hva du utdanner deg til. Undervisning og helse og sosial gir aller dårligst uttelling på lønnsslippen. Helt nederst ligger førskolelærere, med en forventet livsløpsinntekt på 8,5 millioner.

Ikke uventet finner vi leger, siviløkonomer og høyere grads økonomi- og administrasjonsutdanninger på topp. Forventet livsløpsinntekt for en medisinstudent er 19,6 millioner.

Disse lønnsforskjellene har holdt seg stabile over flere år. SSB-forsker Lars J. Kirkebøen sier til Dagsavisen at det ikke har skjedd noen utjamning siden 1990-tallet.

Legger ikke om strategien

FO-leder Rigmor Hogstad er ikke overrasket.

– Dette handler om kjønn og forestillingen om at verdier skapes i det private og forbrukes i det offentlige, mener hun.

Selv om forskjellene, ifølge SSB, har vært stabile siden 90-tallet, ser ikke Hogstad noen grunn til å legge om strategien i tariffoppgjørene.

– Jeg er ikke enig i at frontfagsmodellen er til hinder for mer rettferdig lønn, sier Hogstad. Og peker på at mange av yrkesgruppene som topper lønnsstatistikken ligger utenfor LO-NHO.

– Dette handler om kjønn og om hvilke verdier som teller i vårt samfunn.

Står på kollektive forhandlinger

– Mens yrkesgruppene som kommer dårligst ut i hovedsak forhandler kollektivt, er det mer individuelle forhandlinger på toppen av statistikken. Er det på tide med mer av det også i offentlig sektor?

– Nei. Det er riktig at de yrkesgruppene har mer Individuelle forhandlinger, men de har også større interne forskjeller. For eksempel tjener kvinner i finansnæringen bare 67 prosent av menns inntekt.

– Akademikerne mener at individuelle forhandlinger på sikt løfter alle. Kan ikke det gjelde FO-gruppene også?

– Synet på dette har å gjøre med hvilke grupper man organiserer. Vi organiserer store grupper i kommunene og i det statlige barnevernet. Riktignok har vi noen medlemmer i særskilte funksjoner, der en og to ville kunne få uttelling i individuelle forhandlinger. Men for de store gruppene vil det ikke fungere.

Hvor skapes verdiene?

Hogstad etterlyser offentlig debatt om hva som er verdiskaping, hvor verdier skapes og hvordan ulike typer arbeid verdsettes.

– Når mange legger til grunn at verdier bare skapes i det private, betyr det at et menneske som blir født på et offentlig sykehus, bare er en utgift. Et menneske som dør og begraves av et privat firma, bidrar derimot til verdiskaping. Vi trenger en grunnleggende debatt om dette, mener Hogstad.

FO spiller denne type spørsmål inn til debatt i LO. Hogstad vil også gjerne ha utdanningsinstitusjonene og andre organisasjoner på banen.

– LO har en kampanje for å rekruttere arbeidstakere med høyere utdanning. Det betyr at LO må vise at utdanning lønner seg, også i lønnspolitikken, sier hun.

– Et tankekors

Unio-leder Anders Folkestad sier til Dagsavisen at regjeringen ikke tar på alvor mangelen på arbeidskraft innen velferdsyrkene. I stedet har vekslende regjeringer skrytt av at Norge har billig akademisk arbeidskraft, mener han. Kunnskapsdepartementet startet nylig en kampanje for å rekruttere flere til førskolelærerutdanningen, fordi det er stor mangel på dem. Da er det urimelig å straffe dem økonomisk, sier Folkestad.

Rigmor Hogstad er enig i at regjeringen må tenke gjennom hvilke signaler den sender ut. Hun viser til den ferske stortingsmeldingen om utdanningene til velferdsstaten.

– Der står det mye om hvordan regjeringen skal satse på å utvikle utdanningene våre. Samtidig viser samfunnet at de samme utdanningene ikke er verdt veldig mye. Det er et tankekors, avslutter Hogstad.