Svenskene taper innflytelse over arbeidsretten

Ti år etter at Sverige ble medlemmer i EU, er makten over arbeidsretten i realiteten i ferd med å flyttes til EU-domstolen i Luxemburg og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
24.05.2005
13:17
15.12.2013 21:02

Det sier professor i arbeidsrett Niklas Bruun ved det svenske Arbetslivsinstitutet til Arbeidsliv i Norden. Han hevder at de nasjonale partene er i ferd med å tape innflytelse over arbeidsretten. Domstolene i EU-systemet legger ofte premissene for rettspraksis. Det siste og avgjørende ord om hva som er tillatt innenfor arbeidsretten i Sverige og Finland sies stadig oftere i internasjonale domstoler.

Krevde svensk avtale

Et eksempel er det latviske byggfirmaet som ville bygge en skole i Sverige. Firmaet hadde en kollektivavtale i Latvia, men fagforbundet Byggnad mente at i Sverige skal svenske avtaler og vilkår gjelde, i henhold til EUs utstasjoneringsdirektiv. Byggnad krevde svensk kollektivavtale og blokkerte arbeidet til den bedriften. Det latviske selskapet gikk med på å betale minimumslønn etter EUs regler. Men i Sverige finnes ingen minstelønnssatser. Byggnad krevde derfor at arbeiderne skulle lønnes etter gjennomsnittslønn for Stockholms-området. Firmaet trakk seg ut i protest. De har reist saken for arbeidsdomstolen. Den latviske regjeringen har også protestert og vendt seg til EU-kommisjonen.

Trepartsamarbeid

Det nordiske arbeidsmarkedet har i stor grad vært grunnfestet i trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og staten. Bruun, og kollega Jonas Malmberg, mener at den nasjonale innflytelsen over arbeidsretten i Sverige har minsket. Med en stadig mer internasjonal økonomi pågår det samtidig en maktkamp mellom arbeidsrett og økonomisk rett. Under EU-kampen i Sverige var det et viktig poeng å verne den svenske arbeidsrettsmodellen. Særlig var fagforeningene opptatt av at forandringer i arbeidsretten skulle skje gjennom avtaler mellom partene.Danskene og finnene har i større grad enn svenskene fått til å forhandle nasjonalt om direktivene. Svenskene har et svært dårlig forhold mellom partene for tida og har mislykkes i dette.

Norsk internasjonalisering

-- Også i Norge merker vi det faktum at vi har fått et nytt ankenivå. Som EØS-medlem må vi også forholde oss til EU-domstolen. Det sier forskningssjef ved Fafo, Jan Erik Dølvik.-- Der det er bevegelse over landegrensene kan det også oppstå konflikter. I prinsippet skal vertslandets lover gjelde, men det skjer stadig prøving av grenseoppganger. Det gir en maktforskyvning i retning av internasjonale organer, sier han.

Dølvik mener de svenske forskerne overdriver når de sier at makten er overført til internasjonale organer, men at de likevel påpeker noe vesentlig. Og at dette også gjelder i Norge.-- Jeg er overbevist om at Arbeidslivslovutvalget skjeler til EU når de nå setter opp forslag til ny arbeidsmiljølov, sier Dølvik.

Som eksempler på saker hvor det har vært konlikt mellom Norge og EU nevner han KLP-saken hvor norske arbeidsgivere hevda at avtalen mellom Fagforbundet og KLP var konkurransevridende. Arbeidsgiverne fikk ikke medhold i denne saken.

24.05.2005
13:17
15.12.2013 21:02