Store samarbeidsproblemer
Det er alvorlige problemer i samarbeidet mellom fagteamene i det statlige barnevernet og de kommunale barneverntjenenestene, og det er stor mangel på tiltak, viser en ny undersøkelse. Det kommunale barnevernet føler seg ofte overkjørt av Bufetat.
Barnevernet flere steder i landet har fortalt om store problemer med å skaffe riktige tiltak til barnevernets barn, og et vanskelig samarbeid med Bufetat. I Horten var problemene så store at daværende barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen måtte komme og roe ned gemyttene. Undersøkelsen av fagteamene ble gjort av Ramböll Management på oppdrag av BUFdirektoratet, og avdekker at det er store problemer i samarbeidet mellom det kommunale barnevernet og BUFetat.
Ikke tillit
Flere barneverntjenester sier at de opplever at fagteamene ikke har tillit til de utredningene og vedtakene som barnevernet gjør. BUFetat stiller krav til en omfattende skriftlig dokumentasjon fra kommunene, og kan kreve at barneverntjenesten gjør nye undersøkelser av momenter som barnevernet allerede har undersøkt. En del barneverntjenester føler at de blir overprøvd av Bufetat. I mange tilfeller er kommunene og Bufetat uenige om fag eller økonomi: 12 prosent oppgir at dette skjer alltid eller ofte, og 50 prosent sier at det skjer av og til. Ofte er de uenige om barnevernstiltaket er egnet for det behovet som barnet har, hvor barnet skal plasseres og om økonomi. Mange ansatte i det kommunale barnevernet mener at det statlige barnevernet legger for stor vekt på økonomi og for lite vekt på faglige vurderinger av hva slags tiltak barnet skal få tilbud om. De etterlyser skriftlige tilbakemeldinger med faglige begrunnelser fra fagteamene. Både barnevernet og andre instanser klager også på at det er lang saksbehandlingstid i Bufetat.
Mangel på tiltak
En ting er Bufetat og de kommunale barneverntjenestene enige om: Det er mangler i tiltaksapparatet både på statlig og kommunal side. Bare 35 prosent mente det var god nok tilgang på hjemmebaserte tiltak i statlig regi, og 36 prosent syntes det var god nok tilgang på akuttplasseringer. 2/3 mente dermed at tilgangen ikke er god nok. For kommunale tiltak var tallene enda verre: Bare 16 prosent mente det var god nok tilgang på hjemmebaserte tiltak i kommunens regi med statlig støtte, og bare 19 prosent mente det var nok av kommunale tiltak.
Virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat Fredrik Melander sier til Fontene at situasjonen er alvorlig, men påpeker at Bufetat arbeider for å bedre den. De arrangerer kurs for at fagteamene skal lære seg å gå i en god dialog med kommunene, og det er etablert egne stillinger som skal arbeide for et bedre samarbeid mellom Bufetat og de kommunale barneverntjenestene.
– Kommunene ikke klare
Melander mener at kjernen i problemene er knyttet til at Bufetat er pålagt å gjennomføre en dreining fra institusjonsbarnevern til hjembaserte løsninger og fosterhjem, og det er fagteamene som skal sørge for at denne dreiningen skjer. Han ser ikke grunn til å bygge ned institusjonene så lenge institusjonsplassene er fulle og det er dokumentert at plasseringene er riktige i forhold til behovene. – Kommunene er ikke klare for dreiningen, verken i form av bemanning eller kompetanse, og da blir det feil å presse barna ut og tilbake til hjemkommunen, sier han. Det er behovet og ikke økonomien som må være utslagsgivende. Og Bufetat må kunne gi faglige og dokumenterte begrunnelser for sine vurderinger til det kommunale barnevernet, understreker Melander. Det er ikke like ille alle steder. – Noen steder har fagteamene og barnevernet fått til et godt og fruktbart samarbeid, og det vil jeg gjerne ha fram, sier Fredrik Melander.