Statsansatte ser langt etter gullgryta

– Problemet vårt er at hvis vi skal opp i lønn, så må tusener av andre løftes like mye samtidig.
27.04.2012
13:04
16.12.2013 19:02

Det sier miljøterapeut Halvor Westerheim ved Gullhella barne- og familiesenter i Asker.

Bufetat-institusjonen har cirka 55 ansatte.

Skipsleia viktigere enn barnevern

Så lenge kollektivismen råder forhandlingsstrategien hos LO-forbundene i offenlig sektor, kan miljøterapeutene ansatt i staten se langt etter moe lønnsløft som monner. Det tror FO-erne ved Gullhella.

I privat sektor følges sentrale oppgjøret av lokale forhandlinger på hver enkelt arbeidsplass, med litt mer fleksibilitet for tillitsvalgte til å jekke opp lønn og andre arbeidsbetingelser. For de om lag 5000 ansatte i Bufetat skjer de «lokale» forhandlingene på regionsnivå. Det betyr flate tillegg i hver region med kun små variasjoner regionene imellom.

– Vi utfører tidlig intervensjon, en av de viktigste jobbene i samfunnet. Betalingen står ikke i forhold til det vi gjør, sier plasstillitsvalgt for FO, Marit Cecilie Milch.

På en LO-samling diskuterte hun lønn med de tillitsvalgte i Kystverket.

Hva er viktigst, å holde Oslofjorden åpen eller endre livene til utsatte barn og familier?

FO-erens prioritering er diametralt motsatt av hva som kommer til uttrykk gjennom måten Staten avlønner de ulike yrkesgruppene.

Knapt merkbar spesialistlønn

Milch jobbet tidligere som menig saksbehandler i bydel Sagene i Oslo. Da hun fikk jobben som miljøterapeut ved Gullhella for et par år siden, kommenterte de gamle kollegene at nå ble det vel pengedryss. Hun fikk seg et lite sjokk.

– Jeg trodde jeg skulle rykke opp mer enn ett lønnstrinn da jeg gikk fra første- til andrelinja. Fra en stilling du kan få rett etter høgskolen til en veilederstilling som krever lang erfaring med barnevernsarbeid.

Kommunen lønner bedre

For kort tid siden trakk to fagfolk jobbsøknadene sine ved Gullhella. De hadde jobb som saksbehandlere i barnevernet i en kommune i nærheten, menn lønnstilbudet fra den statlige institusjonen var lavere enn det de hadde i kommunen, så de ble heller der de var.

Hvis arbeidsgiveren deres, Bufetat, ønsker seg spesialkompetanse er det helt feil vei å gå, mener FO-erne.

Staten er ikke opptatt av å lønne gode fagfolk. Her er folk så dedikerte at jeg tviler på om noen sier opp på grunn av dårlig lønn. Men det gjør at mange dyktige fagfolk lar være å søke seg hit, advarer sjef for beredskapshjemmene ved Gullhella, Morten Johansen.

Avmaktens korridorer

Halvor Westerheim tok videreutdanning i veiledning i fjor. Arbeidsgiver betalte, men noe ekstra lønn følger ikke med kompetanseløftet.

– Det burde jo skjedd automatisk. Det ville vært god personalpolitikk. Isteden må jeg melde det inn som del av de lokale forhandlingene til høsten. Det er veldig mange snille mennesker i bransjen vår som tenker mest på brukerne og ikke står så hardt på lønnskravene. Men jeg kommer til å kreve.

– Vi opplever lite påvirkningskraft på lønna. Det er urettferdig at de uorganiserte nyter godt av de samme framforhandlede resultatene som oss. Det gjør det vanskeligere å rekruttere til FO, sier Milch.

Hun etterlyser mer stoff om lønnskamp og tillitsvalgtarbeid i Fontene, og skarpere fokus på dette fra FO.

– Det virker som både FO og Fontene er svært opptatt av kontakt med brukerne og situasjonen deres. Men brukerne kjenner vi jo gjennom det daglige arbeidet vårt. Det vi trenger er mer bevisstgjøring om fagforening, lønn og tariff. Det ville gjort det lettere å rekruttere. Skal vi lokalt tillitsvalgte kunne vise fram nytten av å være organisert, må vi kunne tilby noe mer enn fine nøkkelringer, melder Milch.

27.04.2012
13:04
16.12.2013 19:02