Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

– Vi forutsetter at det nå blir ro rundt elevsituasjonen. Disse barna trenger ro og struktur rundt seg. Nå satser vi på en anstendig løsning på personalsituasjonen, sier kommunalråd John Stene (Ap). Han fikk bystyret med seg på å omgjøre sparevedtaket for Åsveien skole og ressurssenter. Det betyr sannsynligvis 600 000 kroner mer til skolen i høst. Og mer kommer til våren.

Stene mener pengene kan brukes til å søke etter miljøterapeuter i stedet for assistenter.

Usikkert

Vedtaket kommer etter at saken har versert i Trondheims politiske organer i ett år. Stene sier at saken tidligere har vært mangelfullt belyst fra administrasjonens side.

– Det kom ikke fram tidligere at det faglige tilbudet ville bli redusert. Dessuten har det vært dårlig kommunikasjon mellom administrasjonen og foreldrene, sier han. Stene stiller seg dessuten kritisk til rektors måte å løse situasjonen på.

– Å skyte spurv med kanoner, mener Stene.

Rektor Stein Wasmuth er glad for å få mer penger, men er ikke like sikker på at situasjonen kan reverseres raskt. Han vil snakke med oppvekstsjefen og brukerrådet før han går ut med konkrete planer.

– Uansett kan vi ikke bare si til folk at de skal komme tilbake etter å ha blitt meldt overtallige, sier han.

Et sirkus

Skoleåret begynte med ni overtallige miljøterapeuter og en ansettelseprosess for å få på plass nye assistenter og fagarbeidere. Hele strukturen på skoledagen ble lagt om. Ennå er ikke alle stillingene besatt.

– Det blir en utfordring å bruke pengene på en mest mulig fornuftig måte. Men jeg vil forsterke miljøterapeut-sida med disse midlene, sier han.

Rektor Wasmuth synes hele saken har vært et sirkus. Men han håper på positive konsekvenser for elevene når skolen nå får mer midler.

Fortvilte foreldre og ansatte

Fortvilelsen blant foreldre og ansatte var stor da politikerne i Trondheim bestemte at Åsveien skole og ressurssenter skulle fratas 1.5. millioner dette skoleåret. Rektor Stein Wasmuth så ingen annen utvei enn å melde ni miljøterapeuter overtallige.

– Jeg måtte velge mellom pedagogikken og sikkerhetshensynet. Barna vil få de timene som statlige føringer krever selv om sosialpedagogene er halvert. Tilbudet er tilfredsstillende i forhold til opplæringsloven og sikkerheten, sa han da.

Rektor var imidlertid tydelig på at det faglige tilbudet med redusert budsjett ikke ville bli like godt som før. De ni miljøterapeutene skulle erstattes av assistenter og fagarbeidere, til dels i små stillinger.

Tilpasset skole

De 17 barna ved Åsveien skole er alle autister med tilleggsproblemer og har en-til-en eller to-til-en-bemanning. De har hittil hatt et tilbud hvor undervisningen er tilpasset deres funksjonsnivå.

Etter at ni miljøterapeuter og flere lærere ble borte, ble skoledagen delt i skole og skolefritidsordning. De har høyskoleutdannede lærere og sosialpedagoger i skoletida, men skolefritidsordningen bemannes for det meste av assistenter og fagarbeidere. Da er undervisning og nyinnlæring slutt.

– Men de trenger en konsistent skoledag fra de kommer til de går, sier FO-tillitsvalgt Elisabeth Nygård.

Kuttene førte til stor uro og bekymring blant foreldre og ansatte miljøarbeidere.

Fontene snakket med foreldrerepresentant Terje Skjolden, far til tiåringen Einar, som er elev ved skolen. Einar var lei seg i sommer, uten at pappa kunne være helt sikker på årsaken. Einar har ikke språk. Men foreldrene registrerte økt utagering og frustrasjon blant barna sine i forbindelse med uroen rundt skolen.

Ble hørt

Etter at bystyret snudde, er gleden stor.

– Det er positivt å registrere at det vi har sagt lenge har blitt hørt i bystyret, sier Terje Skjolden.

Han tør ikke å slippe løs den helt store jubelen før han ser at pengene ligger på bordet. Foreløpig innebærer vedtaket at oppvekstsjefen må finne penger tilsvarende kuttene ved skolen. Nå er han spent på de konkrete resultatene.

– Dette viser en politisk vilje. Men hva har vi mistet på veien? Prosessen har skapt mye usikkerhet, sier Terje Skjolden.

Han har stått på i månedsvis for dette, og takker bakkepersonalet hjemme for at det har gått. Det har vært en slitsom kamp, en i rekken av kamper mot innsparingsspøkelset.

– Det er synd at vi må bruke så mye tid på dette. Så mange kvelder. Dette er ikke tid og overskudd vi egentlig føler at vi har, sier han.

Løfterikt

Einar Skjolden begynte på Åsveien i 1. klasse, rett fra spesialbarnehage. I barnehagen hadde han oppfølging fra spesialpedagog, men lærte likevel svært lite.

Da Einar ble elev på Åsveien skole, begynte en løfterik tid. Skolen hadde stabilt og kompetent personale som jobbet systematisk og strukturert. Einar lærte nye ferdigheter og lærte å si fra om visse behov. Han ble mindre frustrert, og for mamma og pappa føltes det trygt og godt å sende ham til skolen. Andre av elevene ved Åsveien har opplevd tilsvarende endringer, forteller Terje Skjolden.

Einar bor hjemme hos pappa og mamma sammen med småsøsknene. Men det er krevende å ha ansvar for et barn som ikke kan overlates til seg selv ett sekund. Endringer skaper ekstra stress. Einar bor i avlastningsbolig 87 døgn hvert år for at det skal kunne gå rundt.

– Hvis det blir mer utagering, kan vi komme til å trenge mer avlastning. Enkelte foreldre her balanserer allerede på grensen av hva som er greit å takle, sier Terje Skjolden.

Foreldrene reagerte sterkt på at en stor gruppe høgskoleutdannede miljøterapeuter skulle erstattes av assistenter og fagarbeidere.

– Når mange er ufaglærte og i små stillinger er det ikke alltid så lett å se faget og klare å stå i en tung arbeidshverdag over tid. En felles fagforståelse gir trygghet både til ansatte, foreldre og barn, sier Skjolden, som selv er sosionom og jobber med rusmisbrukere.

Redusert fagmiljø

Flere av de ansatte miljøterapeutene og pedagogene valgte i vår å si opp på grunn av uroen rundt tilbudet. Blant annet kom det en oppsigelse fra lederen av autismeenheten, som mente at tilbudet ville bli faglig uforsvarlig. Fagmiljøet ble sterkt redusert.

– Det å forstå kompleksiteten i en autismediagnose krever høy kompetanse, forteller Elisabeth Nygård.

– Det er enorme kommunikasjonsvansker og lærevansker.

Det falt på de erfarne medarbeiderne å hjelpe nyansatte til å bli trygge i arbeidssituasjonen. Å venne seg til å jobbe et sted hvor elevene kan angripe og skade dem.

– Det krever erfaring og kompetanse å stå i situasjoner med disse sårbare elevene, sier Nygård.

Svekket fagmiljø

Elisabeth Nygård roser foreldrenes innsats som har ført til at politikerne snudde.

– Det er selvsagt kjempebra at skolen får mer ressurser. Men vi får ikke tilbake de flinke og erfarne kollegene som ble overtallige og sa opp i vår. Mye er ødelagt for fagmiljøet her, og det tar tid å bygge erfaringskompetansen opp igjen. Vi kan ikke snu det i løpet av en måned, sier hun.

De siste månedene har bestått av omstillinger og uro. Det har vært slitsomt.

En viktig oppgave har vært å lære opp og ta vare på nye medarbeidere, assistentene som representerte den omstillingen ingen ønsket.

– Det er viktig at også de blir behandlet skikkelig. Jeg har en klump i magen for dem som har begynt i nye stillinger i løpet av prosessen, sier Elisabeth Nygård.

Hun var ikke på jobb dagen etter bystyremøtet. Men hun tviler på at kollegene holdt kakefeiring.