JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skjerper ettervernet

Alle 18-åringer skal ha en returmulighet når voksenlivet butter, fastslår statsråd Audun Lysbakken. Og mener tiden er inne for å legge større press på kommunene.
10.08.2011
11:32
16.12.2013 16:38

solfrid.rod@lomedia.no

Like før Norge gikk i ferie-modus sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement et nytt rundskriv til alle landets kommuner. Hensikten er å sikre at lovens bestemmelser om ettervern etterleves i større grad enn i dag.

Noen kommuner har egne ettervernskonsulenter, andre steder er ettervern mest et honnørord.

– Vi risikerer at veldig mye godt barnevernsarbeid blir bortkastet når ettervernet ikke fungerer, sier Lysbakken.

Og minner om at 18-åringer flest har en returmulighet når voksenlivet butter. Slik må det være for ungdom som har levd med tiltak fra barnevernet også, fastslår han.

Lov å angre

Den påminnelsen kommunene nå har fått gjelder lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2009.

Loven pålegger kommunene å tilby barneverntiltak til fylte 23 år. Og det skal være lov å angre for den som på 18-årsdagen mente å klare seg selv, men som seinere erkjenner behov for hjelp.

Disse lovendringene etterleves ikke, skal vi tro Landsforeningen for barnevernsbarn. De melder at de ukentlig blir kontaktet av ungdom som ikke får nødvendig støtte over i voksenlivet. Ulik praksis er et problem, medgir Lysbakken.

– Det er derfor dette rundskrivet er så viktig. Det vil bidra til å sikre en mer enhetlig forståelse av loven, sier han.

Omfattende ansvar

Rundskrivet understreker at opphør av tiltak og avslag på søknader må begrunnes barnevernfaglig i tråd med prinsippet om barnets beste.

“I begrunnelsen skal det gis en forklaring på hvorfor det eventuelt anses som barnets beste at han eller hun ikke lenger skal motta hjelp fra barnevernet”, skriver departementet. Og oppfordrer videre kommunene til å utvise fleksibilitet og kreativitet i opprettelsen av tiltak.

Enkelte unge vil ha behov for tiltak fra andre deler av hjelpeapparatet. Rundskrivet understreket at barneverntjenesten plikter å legge til rette for kontakt og informere øvrige tjenester om ungdommens behov. Når ungdommen fyller 19 år, bør barneverntjenesten ta kontakt for å høre hvordan det går, skriver departementet.

Ressursene på plass

Hvorfor har det tatt så lang tid fra lovendringene til rundskrivet?

– Et og et halvt år er ikke så lang tid i denne sammenhengen. Dessuten mener jeg at det nå er et godt tidspunkt. Både fordi vi har samlet litt erfaringer og sett at det er ulik praksis og fordi vi nå har styrket det kommunale barnevernet med 400 nye stillinger. Det gir kommunene bedre mulighet til å følge opp.

Hva kan departementet gjøre hvis kommunene ikke følger opp?

– Jeg forutsetter at kommunene følger loven. Dette er jo noe både Landsforeningen, FO og de ansatte i barnevernet er opptatt av. Når ettervernet ikke fungerer, tror jeg ikke det handler om vond vilje. Jeg tror det handler om ressurser. Nå ruster vi opp førstelinja. De 400 nye stillingene vi bevilger penger til i år gir kommunene rom til å prioritere oppgaver de tidligere ikke har hatt kapasitet til, som for eksempel ettervern.

Ifølge Landsforeningen for barnevernsbarn får en del unge beskjed fra sin saksbehandler om at det ikke finnes penger til tiltak for dem over 18 år?

– Det bekymrer meg veldig. Vi presiserer i dette rundskrivet at eventuelle avslag skal begrunnes barnevernfaglig. Det er ikke rom for å avslå søknad om tiltak ut fra kommunenes økonomi.

Problematisk finansieringssystem

Når barn og unge plasseres på institusjon, betaler kommunen en egenandel. Fra den dagen ungdommen fyller 18 år, går hele regningen til kommunen. Lysbakken erkjenner at finansieringsmodellen kan slå uheldig ut.

– Det er flere problemstillinger knyttet til finansieringssystemet i barnevernet. Jeg er bekymret for at det her er noen uheldige incentiver til å lete etter måter å spare penger på. Det er gode grunner til å se nærmere på dette, sier Lysbakken.

Eventuelle endringer kan komme i etappe to av regjeringens barnevernsatsing, forklarer han.

– Etappe en er å styrke førstelinja. Etappe to er mulige endringer i organiseringen og finansieringen, sier Lysbakken. Og minner om igangsatte utredninger og det arbeidet som gjøres i Barnevernpanelet.

Loven i ryggen

Har du noen råd til unge som er bekymret for ikke å få de ettervernstiltakene de trenger?

– Jeg vil råde dem til å be om ettervern. De har et lovverk i ryggen som gir dem en god sak. De har også Landsforeningen for barnevernsbarn, som gjør en god jobb som talerør.

Du sier at godt ettervern forutsetter nok ressurser. Kan du si noe mer om regjeringens løfte om videre opptrapping av det kommunale barnevernet?

– Jeg har tidligere sagt at de pengene vi har bevilget skal ha et langsiktig perspektiv. Det er vanskelig å si noe mer konkret før statsbudsjettet for neste år er klart. Men jeg er opptatt av at vi i neste runde må stille opp for de kommunene som ikke fikk penger i år.

10.08.2011
11:32
16.12.2013 16:38