Rushistorisk på Stortinget

– Se for dere Hardangervidda! I den ene enden står en sterkt abstinent heroinmisbruker, i den andre henger vi opp en stor dose heroin. Hva skjer?
21.06.2006
11:03
15.12.2013 23:10

SVs Inga Marte Thorkildsen var vertinne da den rødgrønne helse- og omsorgfraksjonen inviterte til den første norske brukerhøring om rusmiddelpolitikk. Og den rungende latteren i Stortingets festsal til tross; Ingen av tilhørerne var i tvil: Lederen av Norges første kompetansebedrift med rusfelt som spesialområde, REHABpiloten AS, Lise Aasmundstad, som hadde stilt det innledende spørsmålet besvarte det selv slik:– Jo, etter å ha tenkt seg om et kvart sekund, akkurat lenge nok til å se for seg målet, tar heroinmisbrukeren bestemmelsen. Og går eller krabber over Hardangervidda, barbeint om så er nødvendig! Langt om lenge kommer han sannsynligvis også i mål, der han setter seg en dose med skjelvende fingre.

Vilje og mot

Hvis man har et klart definert mål klarer man også å mobilisere den viljestyrke som kreves for å nå det. Det sier også noe om hva slags personlige egenskaper folk sitter inne med, evner man i utgangspunktet burde dratt større veksler på i rehabiliteringssammenheng. Etter et langt liv med rusmisbruk, kan man ikke endre seg over natta. Det er anslått at antall metadon og subutexbrukere skal flerdobles den neste femårsperioden. Hvis legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal være vellykket MÅ det tilbys et innhold i rehabiliteringen. Et felles løft på dette området kan sende Norge til verdenstoppen. Men det er bare dere politikere som kan gi oss disse mulighetene, fastslo Lise Aasmundstad.

Fengslende toner

Med i debatten var også talsmenn og -kvinner fra en rekke andre rusrelaterte organisasjoner. På taburettene satt eksmisbrukere, LAR-brukere og rehabiliterte eksinnsatte side om side med stortingsrepresentanter og statssekretærer. Først og sist på programmet sto jentene fra musikkterapeut Venja Ruud Nilsens prosjekt "Musikk i fengsel og frihet". Flere av dem grep ordet for å understreke hva slike tilbud betyr for et menneske i rehabiliteringsfasen.- Hadde jeg ikke hatt dette tilbudet på onsdagskveldene hadde jeg ikke vært i live nå i dag, ble det sagt.–Hvis det er noen politikere her som det er noe ”guts” i så se og få ut noe penger’a! oppsummerte en annen.

Reell rehabilitering

Mangelen på tiltak i rehabiliteringsfasen var et hett tema under høringen: - Alle må ha noe å gå til, et miljø med innhold. De færreste av oss er rede til å takle det ordinære livet etter avrusning, vi er rett og slett ikke rustet til det. Metadonbrukerens dager består stort sett i å stå opp, se på tv, stikke ut for å hente dagens saftrasjon, vente på virkningen og så sove/sløve videre til neste dag. Det økende sidemisbruket skyldes rett og slett folks behov for å gjøre hverdagene mer spennende, mente Trond Henriksen fra den idealistiske organisasjonen Narkoman.net.Henriksen fikk støtte fra Robert Bråthen som representerte selvhjelpsgruppen for tidligere straffedømte, Wayback. Han var minst like opptatt av rehabiliteringstiltak etter soning. Pluss sosial boligbygging, som Norge er dårligst på blant de nordiske land.– Vi må gi flere muligheten til å erverve seg egen bolig, men må for all del unngå sosiale massegraver; store ansamlinger av mennesker hvorav bare tre har noe å ta seg til på dagtid. I tillegg må det satses mer på utdanning. Det var først da jeg begynte på skolen igjen at jeg forsto at jeg var noe mer enn en rusmisbruker, fortalte Bråthen.

Tiltak med kvalitet

Anne fra ungdomsavdelingene til Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Rio Ung kalte sitt innlegg ”Fra tyngre til yngre perspektiv”. Organisasjonen benytter metoden ung-til-ung-kommunikasjon og henvender seg til unge fra 18-30 år. – De er for gamle for barnevernet og befinner seg kanskje i randsonen mellom flørting med rus og tungt misbruk. Når fokus settes så sterkt på lavterskeltilbudene faller de ofte utenfor, både i debattene og på tiltakssiden. Vi ønsker oss en løsningsfokusert opptrappingsplan som fremmer konkrete handlingstiltak også for vår gruppe, sa hun..Blant de som har dratt nytte av vellykkede tiltak er ”Liv”, som i dag utdanner seg til vernepleier:– Jeg var heldig og fikk bruke tid på å bli rusfri. Med støtte og hjelp i fem og et halvt år klarte jeg det. Uten den tida ville jeg aldri ha stått her i dag, sa hun.For ”Liv” ble integreringstiltaket Brygga i Trondheim særlig viktig: – Brygga betyr for meg livskvalitet på mange måter. Det er viktig med flere ulike tilbud, også for folk uten medisinering, understreket hun.

Og politikerne?

Det er synd å si at alle partier var representert på høringen, men til de frammøtte hørte Thomas Breen (Ap):– Som politikere får vi gjerne høre at vi ikke gjør nok. Det føles ofte urettferdig, men denne gang har dere faktisk vært snille med oss. Rusrehabilitering og psykiatri er kjempestore områder der vi fortsatt har mye ugjort, innrømmet han.Lena Jensen (SV) var svært fornøyd med høringen. For henne var det spesielt sterkt å høre hvor mye utdanning betyr for folk: – Vi skal følge opp det vi har lært i dag, lovte hun.”Rusekspertene” hørte hva politikerne sa – og gledet seg til å se resultatene. For mange av dem sto likevel én politiker i særstilling. Hun var på fornavn med nesten alle frammøtte og fikk mye ros for sin innsats.– Som person og politiker har du et utrolig engasjement for de ofte glemte, og mest upopulære gruppene i samfunnet, fastslo Rio Ungs Anne henvendt til Inga Marte Thorkildsen.

21.06.2006
11:03
15.12.2013 23:10