Regjeringen reklamerer for institusjon

Klimakrisen overskygger boligkrisen blant utviklingshemmede. Det skulle en tro når en leser om prosjektet Framtidens byer på Regjeringen.no.
14.09.2011
11:03
14.12.2013 12:51

På topp av Miljøverndepartementets oversikt over klimavennlige byggeprosjekter presenteres Husabøryggen bofellesskap, et byggverk bestilt av Stavanger kommune. Det skal bli hjem for ikke mindre enn 16 psykisk utviklingshemmede og åtte beboere med rus- og psykiatridiagnoser.

Inn på korridoren

Regjeringen godkjente byggeprosjektet i juli. Plantegningene beskriver 16 «PUH-leiligheter» plassert langs korridorer fordelt på to avdelinger.

Noen meter unna er psykiatriavdelingen. Statens Husbank vil ha bidratt med 15,5 millioner kroner i tilskudd når byggeprosjektet er ferdig.

– Husabøryggen skiller seg ikke fra andre bofellesskap som er bygget i Stavanger eller andre kommuner siden reformen. Når Husbanken støtter byggingen, tar jeg det som en selvfølge at staten dermed finner prosjektene akseptable og innenfor reformens rammer, sier gruppeleder for Venstre og leder for kommunalstyret for levekår i Stavanger, Per A. Thorbjørnsen.

Ukjent for BLD

– Dette var ukjent for meg, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) når Fontene spør hva han synes.

Ifølge den 20 år gamle ansvarsreformen skal bofellesskapene for utviklingshemmede fortrinnsvis ha maksimalt fire enheter.

Men Fontene hadde ingen problemer med å finne boligkomplekser for alt fra 20 til 60 brukere. Se noen eksempler her.

I fjor høst satte Lysbakken i gang en informasjonskampanje ut mot kommuner som ser ut til å ha glemt at reformen fortsatt gjelder.

Utnytter tomtearealet

Husbanken kunne på 1990-tallet gi dispensasjon til bofellesskap med åtte brukere. I dag ser det ut som at åtte per bolig er regelen, ikke unntaket. Stavanger kommune har løst dette ved å fordele leilighetene i Husabøryggen på avdelinger à åtte enheter. Dermed er byggingen i tråd med reformen, hevder kommunen på hjemmesidene sine.

– Det er to atskilte bygninger med en passasje imellom. De er ikke plassert sammen, framholder Per A. Thorbjørnsen.

Hvorfor samler dere likevel så ulike brukergrupper i ett prosjekt?

– Vi har 99 brukere med heldøgnsbehov i boligkø. Det er ekstremt lite ledig tomteareal i byen.

Tar selvkritikk

Kostnadene går trolig ned ved å samle dette i én utbygging istedenfor tre. Ved å samle to PUH-avdelinger, spares trolig noe i drift, selv om dette ikke var avgjørende.

Hva sier du til dem som mener dette er en institusjon?

– Det kan jeg ha forståelse for, men det trenger ikke være negativt. Selv om åtte ganger tre brukere samles, er fortsatt den enkelte brukeren i sentrum. Jeg tar selvkritikk på at vi har vært for fiksert på bofellesskap-modellen.

Venstre tar derfor initiativ til å vurdere alternative boformer, inkludert en blanding av offentlig og privat drift, forsikrer lokalpolitikeren.

Samlesekk

Retningslinjene som Husbanken sendte ut i 1993, tillot ikke såkalt kategoribygging, det vil si å bosette omsorgsbrukere sammen bare fordi de er annerledes. Målet var å komme vekk fra gruppetenkingen en mente hadde preget HVPU-systemet.

– Vi er ofre for regjeringens sykehjemssatsing. Kommunene bruker pengene til helse- og omsorg uten å skille mellom eldre demente og yngre mennesker med utviklingshemming, sier leder Jens Petter Gitlesen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Resultatet er, ifølge NFU-lederen, institusjonsaktige boligkomplekser for mennesker med svært ulike livsbetingelser og behov.

– Truer valgfriheten

– Dette er å omgå reformen. De som vil ha større boligkomplekser for utviklingshemmede bør heller jobbe for å endre Stortingets retningslinjer istedenfor å bryte dem, sier Cato B. Ellingsen i FO-ledelsen.

Vernepleieren reagerer sterkt på plantegningene, også bruken av det utdaterte begrepet «PUH-avdelinger».

– Selv med inndeling i ulike fløyer strider bofellesskapet på Husabøryggen mot reformen. Det er lett å anta at det truer brukernes valgfrihet når en kommune tilbyr leiligheter knyttet opp i slike store prosjekter, med den prestisje og ressursbruk det innebærer, sier Ellingsen.

14.09.2011
11:03
14.12.2013 12:51