Redde ansatte krever tøffere linje

Sylvia Gravdal, FO-tillitsvalgt på Nav Årstad i Bergen, er lei av å høre om åpenhet og normalisering. – Vi skyver hele tida grensene for hva som er normalt, sier hun. Og tar til orde for egne enheter for de mest krevende klientene.
21.08.2013
13:46
16.12.2013 23:33

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er mye snakk om å møte brukerne med respekt. Men hva skjer når vi som jobber i Nav slutter å forvente at folk skal møte oss med respekt, spør Gravdal.

Sylvia Gravdal har jobbet på Nav Årstad i tre og et halvt år, og har akkurat kommet tilbake fra mammapermisjon. Det siste hun opplevde før hun gikk ut i permisjon var at en av hennes klienter ringte inn en bombetrussel. Fersk tilbake fra babylivet har hun brukt mye tid til å prate med redde kolleger om drapet på den Nav-ansatte i Oslo.

Reddere enn før

Første halvår i år ble det rapportert om 146 episoder om vold og trusler mot Nav-ansatte i Hordaland. 30 av dem kom fra Nav Årstad, der Gravdal er saksbehandler, veileder og tillitsvalgt.

– Folk er reddere enn før, og vi flytter stadig grenser for hva som er normalt, fastslår hun.

I går talte hun de ansattes sak på et dialogmøte FO Hordaland hadde invitert til i kjølvannet av drapet på en Nav ansatt i Oslo tidligere denne måneden.

Hovedtillitsvalgt Carjet Demir og FO-leder Mimmi Kvisvik bekreftet at det bildet Gravdal tegner stemmer med de rapportene de får fra Nav-kontorer over hele landet.

Egne enheter

Gravdal roser sjefen sin, kommunal Nav-leder Robert Pettersen, for å involvere tillitsvalgte og verneombud i sikkerhetsarbeidet på en god måte. Men hun mener det må være grenser for hva som skal utspille seg i et ordinært mottak.

Egne enheter for de aller mest krevende klientene er en god ide, både for de ansatte, for alle som har et ærend hos Nav og for de mest utslåtte, mener hun.

En slik enhet har vært testet ut i Bergen, i form av ABT (Ambulant brukerstyrt team). 16 klienter med tunge rus- psykiatriproblemer har vært tatt ut av Nav-kontoret, og fått tett oppfølging etter en metodikk utviklet av Bergensklinikkene. Metoden tar i stor grad utgangspunkt i brukerens egne vurderinger og ønsker, og har mer fleksible økonomiske rammer.

ABT legges nå ned fordi kommunen frykter stigmatisering. Kommunaldirektør for sosial, bolig og områdesatsing, Magne Ervik, sier til Bergens Tidende at det handler om normalisering.

– Ofrer de ansattes sikkerhet

Det provoserer verneombud Leni Huus Hovde ved Nav Årstad, som frykter en enda tøffere hverdag på Nav-kontoret.

– Dette handler om sikkerheten til de ansatte, og til alle andre brukere av Nav. Vi snakker om alvorlig syke mennesker, understreker Huus Hovde.

Hun er også bekymret for brukerne. Flere av de 16 har allerede fått en klart forverret livskvalitet enn da de var under ABT, åtte har blitt bostedsløse, forteller hun.

– Ja, det koster mye å hjelpe denne gruppa. Men de koster mye mer å la være.

Koster mye i starten

Arne Ramstad, seksjonsleder ved Nav Årstad, beklager også at ABT forsvinner.

– Jeg ser at det er noen utfordringer knyttet til den måten å jobbe på, men det er også gode resultater. Vi må se nøye på hva vi kan lære av dette, mener han.

Sosialarbeidere i ABT har i stor grad oppsøkt klientene utenfor kontoret, og de har kunnet jobbe mer fleksibelt.

– Dette er brukere som sprenger normene, fastslår Ramstad. Og kommer med et konkret eksempel: Nrk-lisensen er ikke betalt, og tv-en er den eneste formen for kontakt med omverdenen. I et slikt tilfelle ville ABT bare betale regningen, uten mer diskusjon om at denne egentlig skulle vært dekket av den utbetalte sosialhjelpen.

– Dette er brukere som koster oss mye i starten, men mindre etter hvert. Kostnadene har en traktform, erfarer Ramstad.

Fine ord på papiret

Sylvia Gravdal mener også at det er feil overfor andre brukere av Nav å la de aller mest krevende inngå i det ordinære Nav-arbeidet.

– Før jeg gikk i permisjon hadde jeg en av dem på min liste med 68 klienter. Det var telefoner ustanselig, fra han og advokaten. Det tok en uforholdsmessig stor andel av tida mi, noe som igjen betød at jeg ikke fikk fulgt opp de andre. Enten må de inn i egne enheter, eller så må det overføres mye mer ressurser til Nav-kontorene, mener Gravdal.

– Åpenhet og normalitet er fine ord på papiret. Men er det normalt å risikere å bli drept på jobb? Jeg er ikke så sikker på at de som står meg nær, er mest opptatt av normalisering, sier Gravdal.

Skjerpet tone

I løpet av sin tid i Nav har Gravdal opplevd at jobbhverdagen blir tøffere, og at trusler og vold i større grad har blitt et tema også utenfor jobben. Slektninger er bekymret for henne, og lurer på om hun ikke skal finne seg noe annet å gjøre.

Samtidig opplever hun at tonen mot Nav-ansatte skjerpes.

Gravdal er sjokkert over hatske utfall mot Nav-ansatte på nettet, og opplever også en forventning om at «såpass må du tåle når du har valgt det yrket».

– Hvis en bankkunde ringer banken og truer med å komme å skyte alle som jobber der, ville ingen si at han mener nok ikke noe med det, og det kommer nok ikke til å skje. Men vi som jobber i Nav, vi skal liksom tåle det.

Gravdal mener det trengs en holdningsendring blant sosialarbeidere også. Etter mange alvorlige hendelser har Nav Årstad blitt nøye med å anmelde alle episoder, men det er fortsatt en tendens til å være forståelsesfull fordi man kjenner folks vanskelige bakgrunn, mener Gravdal.

21.08.2013
13:46
16.12.2013 23:33