Vibeke Liane, Fontene

vibeke.liane@lomedia.no

Helse- og velferdsetaten i Oslo står bak rapporten, der 29 barnevernsbarn i alderen 10 til 21 år er spurt om hvordan omsorgsovertakelsen har vært.

Forslagene i rapporten gir ifølge Anniken Haugli, byråd for eldre- og sosiale tjenester, et godt grunnlag for forbedringer av bydelsbarnevernets arbeid.

Tre suksessfaktorer

Barnas fortellinger angir tre suksessfaktorer for en vellykket omsorgsovertakelse: Grundig forberedelse, god informasjon, og færrest mulige flyttinger.

– Jeg forventer at kommunen søker 40 til 50 nye stillinger til barnevernet i forbindelse med bevilgningene som ble gitt i statsbudsjettet, sier Tore Kristiansen, leder av FO Oslo.

Han mener rapporten bekrefter det FO har hevdet i alle år.

– Det er rammevilkårene som skaper et godt barnevern. Mange nok saksbehandlere, lavt sykefravær og liten turnover skaper stabilitet og forutsigbarhet for barna, sier Kristiansen.

Barna må forstå flyttingen

Barna må oppleve meningsfulle bindeledd mellom de ulike delene av livet sitt, og de må trekkes mer med i forberedelsene til flytting, konkluderer rapporten. Den vektlegger sammenhengende overganger.

«Dette innebærer blant annet at de må ha en forståelse som gir mening for dem om hvorfor de blir flyttet fra de biologiske foreldrene til et fosterhjem, eller fra ett fosterhjem tilet annet», står det i rapporten.

Sliter psykisk

Flere av barna sliter med helseproblemer, spesielt psykisk helse.

Barnas livshistorier viser at de utsettes for mange risikofaktorer som kan medføre utvikling av psykiske helseproblemer, også etter at de har kommet inn under barnevernets omsorg.

Flere av barna i undersøkelsen viser klare tegn på at de sliter med ubearbeidede hendelser, og at oppfølgingen de har fått ikke har vært tilstrekkelig.

Trives på skolen

De fleste barna oppgir at de trives på skolen og i fritiden.

«Trivselen knyttes til et godt skolemiljø, det å ha gått på samme skole over lengre tid, og at fosterforeldre, barnevern og skole er interessert i dem, samt gir dem nødvendig oppfølging», heter det i rapporten.

Komplisert biologi

Mange av barna har et komplisert forhold til sin biologiske familie, med lojalitetskonflikter, skyld- og ansvarsfølelse. De som er fornøyd forteller at møtene passer inn i deres liv, at møtene er hyggelige og at de møter personer som er viktige for dem.

De fleste barna har en tilsynsfører, men få opplever at de har fått være med å velge hvem det skal være. Tilsynsføreren oppfattes som å ha en perifer rolle i barnas liv, noe som står i kontrast til den rollen de faktisk skal ha etter intensjonen med tilsynsførerordningen.

Må lytte til barna

De barna som opplever at barnevernet fungerer bra har kontinuitet i saksbehandlere, samtidig som saksbehandleren har interesse for dem og lytter til det de har å si.

Stor utskifting av saksbehandlere, feil eller for lite informasjon oppleves frustrerende.

Barna vil ha forklaring på hvorfor de må flytte og informasjon om sin biologiske familie.

«Det er avgjørende for barna at informasjonen de får både er fyllestgjørende, sannferdig og konsistent. De av våre informanter som har erfart grove brudd på dette, sliter med å bearbeide opplevelsene, selv lang tid i etterkant. Dette representerer en vesentlig tilleggsbelastning for barna», står det i rapporten.