Eirik Dahl Viggen

Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Bergen la nylig ned tre langtids rehabiliteringsposter. Psykiatrien i Hordaland mistet dermed over 20 sengeplasser. Overlege ved Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen, Jan Øystein Berle, sitter igjen med åtte rehabiliteringsplasser. Tapet er betydelig, mener han.

– Omstillingene preges av en til dels naiv optimisme om at hvis du bygger opp polikliniske tilbud og dagbehandling, så vil pasientene klare seg selv etterpå, sier Berle.

– Dette gjelder nok mange pasienter, men ikke alle. Kompetente fagfolk ser det som økonomene og byråkratene ikke ser. Nemlig at psykiatri ikke kan rasjonaliseres på samme måte og i samme grad som med kikkhullsoperasjoner i kirurgien.

Dukker opp i straffesaker

Jan Øystein Berle har selv sittet som sakkyndig i flere straffesaker. Basert på erfaringene fra land som Danmark og USA hvor nedbygningen av sengeplasser i psykiatrien er kommet lenger enn hos oss, regner han med å kunne se flere alvorlig psykisk syke som lever i sosial nød. Noen vil havne på sikkerhetsavdeling eller i fengsel etter å ha begått voldskriminalitet, tror Berle.

– Neste gang sykehuset får inn en alvorlig psykisk syk eller schizofren pasient med behov for langtids stabiliseringsopphold, er det færre behandlingsplasser tilgjengelig. Vi vil se enkelte av disse pasientene igjen når de sluses inn i fengselsvesenet, sier overlegen.

– Døgnplasser koster, og man ser et sparingspotensial. De skyver faglige argumenter foran seg, men dette handler om penger.

Gjør som fortalt

Ledelsen i Helse Bergen ønsker ikke å la seg intervjue i saken, men divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord i Psykiatrisk divisjon har sendt oss følgende kommentar på e-post, her gjengitt i sin helhet:

«Omstillingane i Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen HF skjer ikkje for å spare pengar. Tenestene våre blir endra for å gje brukarane våre betre om meir tilgjengelege tilbod. Det dreier seg om å gje rett teneste til rett tid og stad. Utviklinga av tenestetilbodet er i tråd med føringane frå eigar, Helsedirektoratet og Nasjonal strategigruppe. Når vi skal planlegge eit psykisk helsevern for framtida, må vi stundom endre arbeidsformer og tenkjemåtar. Vi må av og til organisere og gjennomføre behandlinga annleis enn før. Omstillinga er ikkje ei nedskjering, men ei naudsynt modernisering av tenestetilbodet. Moderniseringa skjer i nært samarbeid mellom dei tilsette, brukarane sine representantar, kommunane, tillitsvalde og vernetenesta.»

Kutt på kutt

Sykehus og DPS-er over hele landet mister nå sengeplassene sine. Isteden får pasientene såkalt ambulant behandling, altså ved hjemmebesøk, eller ved å møte opp til timeavtaler i poliklinikken. Det koster langt mindre per hode enn døgnplasser. Men det er ikke nødvendigvis det mest effektive for de rus- og psykiatripasientene som sliter mest, skal vi tro FOs tillitsvalgte.

St. Olavs Hospital Helseforetak (HF) i Trondheim la for 4 år siden ned den intermediære posten på Haukåsen med sine 16 sengeplasser. Som erstatning har avdelingene bygget opp ambulante team som behandler pasientene hjemme der de bor.

– Ambulante team er kjempebra som en del av tiltakskjeden, men hva går det på bekostning av? De må ikke komme istedenfor tilstrekkelig med sengeplasser.

Det sier foretakstillitsvalgt for FO ved St. Olavs Hospital, Grete Jensen. Hun etterlyser brukerundersøkelser for å finne ut hvilken nytte pasientene har av omstillingene.

Gruser opptrappingsplanen

Sykehuset Innlandet HF fikk til sammen 180 millioner kroner under opptrappingsplanen for psykisk helsevern fra 1998 til 2008. Nå planlegger helseforetaket, som del av innsparingene i Helse Sør-Øst, å kutte psykiatrien i Innlandet med rundt 160 millioner kroner på tre år.

– Man er ganske raskt ute med å spise opp nesten hele opptrappingsplanen. Vi kan ikke forvente at kommunene klarer å ta over i samme tempo som man legger ned her. Jeg er bekymret for et generelt dårligere tilbud og høyere grad av selvmord.

Det sier leder i FO Hedmark og foretakstillitsvalgt i Sykehuset Innlandet, Olav Neerland.

Først rammes sengepostene ved det tidligere sentralsykehuset på Reinsvoll. Men også DPS-ene vingestekkes. Ved DPS Gjøvik har den nyoppussede sengeposten på ti plasser stått tom siden den åpnet offisielt i juni 2011.

Barn inn på voksenavdeling

Møre og Romsdal HF la 1. mars ned den akuttpsykiatriske sengeposten for barn- og unge i Molde. De resterende plassene er samlet i Ålesund. Enheten i Molde fungerte som en døråpner inn til videre poliklinisk behandling. Den gjenværende sengeposten i Ålesund er ikke døgnbemannet med egen lege og psykolog for barna. Isteden dekkes bemanningen av voksenpsykiatrien, uten den samme polikliniske oppfølgingen for barn og unge, ifølge plasstillitsvalgt for FO i BUP Møre og Romsdal, Elisabeth Hagstrøm.

Forsvinner fra radaren

Rusbehandling Midt-Norge HF planlegger å redusere liggetiden ved dagens langtidsposter fra opptil et år ned på 3-6-månedersopphold. Uten langtidsplasser sluses rus- og psykiatripasientene isteden inn i psykiatri og ordinær rusbehandling, melder regiontillitsvalgt for FO, Eirik Strandbakke.

– Det blir korte opphold. De forsvinner ut til oppfølging i kommunene. De er vekk fra kartet for oss, helt til de eventuelt fanges opp i akuttsituasjoner. Vanlig rusbehandling er lavere bemannet enn psykiatrien. Det kreves mer egen drivkraft hos pasienten for å møte opp, sier Strandbakke.