Presset øker i utdanningsdebatten

– Andre profesjoner kommer inn i barnevernet og stiller spørsmål ved vår kompetanse. Det krever større bevissthet om egen profesjon, mener landsstyrerepresentant Gudmund Rype.
12.06.2009
15:12
16.12.2013 10:33

Rype er en av flere landsstyrerepresentanter som forsvarte profesjonenes selvstendighet i utdanningsspørsmål da utdanningspolitikk nok en gang stod på dagsorden i landsstyret denne uka.

– Presset utenfra øker. Det stiller nye krav til oss. Vi må være bevisste på hvem vi er og hva vi kan, sa Gudmund Rype, representant fra FO Buskerud, under møtet i Stockholm.

– Vi må høre på råd om hva verden venter av oss, fastslo Rype.

– Felles mål på tvers av profesjoner er bra når behovene er like, men det kan ikke være et mål i seg selv, sa FOs 2. nestleder Kjetil A. Ostling. Han mener FO forlater profesjonstankegangen dersom behovet for en felles stemme veier tyngre enn profesjonenes vurderinger av behov i eget fagfelt og egen utdanning.

– Har bare gjort jobben vår

Debatten om utdanningenes lengde og kvalitet ble aktualisert i FO i fjor høst da Seksjonsrådet for barnevernpedagoger i sin utdanningspolitiske plattform vedtok å gå for en femårig master som grunnutdanning. Debatten har etter hvert blitt krevende for forbundet. Den avdekker uenighet både om utdanningspolitikk og om profesjonenes selvstendighet.

På den ene side gir FOs vedtekter seksjonsrådene et særlig ansvar for utdanningsspørsmål, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. På den annen side legger ikke forbundsleder Randi Reese skjul på at hun synes det er utfordrende at et av de tre seksjonsrådene går sine egne veier i utdanningspolitikken.

– Seksjonsrådet for barnevernpedagoger har bare gjort jobben sin. Vi har vært tidlig ute og forholdt oss aktivt til en debatt som pågår der ute helt uavhengig av FO, sa seksjonsrådsleder for barnevernpedagogene, Kjetil A. Ostling.

Nå aller aldri

Han oppfatter Befringutvalgets innstilling som en gavepakke til utsatte barn og unge og skulle gjerne hatt er mer tydelig og ambisiøst FO-fellesskap i ryggen i denne saken.

– Denne NOU-en åpner en dør for å realisere mål. Det er 20 år til neste gang det kommer en offentlig utredning om barnevernet. Det er nå vi griper den sjansen, eller vi lar være, sa Ostling.

Olav Sanness Vika, landsstyrerepresentant fra FO Vestfold, mener at profesjonene ikke har, og ikke skal ha, kompetanse til å vurdere hverandres utdanning og kompetanse. Hver av profesjonene må erkjenne sin egen profesjons kompetansegrunnlag og begrensning, mener Sanness Vika.

Slagkraften ligger i fellesskapet

Han foreslo for landsstyret å tydeliggjøre seksjonsrådenes rolle i yrkesfaglige spørsmål.

– Om vernepleierne bestemmer seg for at de trenger sju års utdanning for å jobbe i bolig, har ikke jeg som barnvernpedagog kompetanse til å mene noe om det, sa Sanness Vika. Og ble kraftig imøtegått av 1. nestleder Siv Karin Kjøllmoen.

Mens kompetansebehovet i barnevernet og i Nav er gjenstand for offentlig debatt, finnes ikke tilsvarende for vernepleierens arbeidsfelt. Her er hovedproblemet at bare to av ti ansatte i boliger for utviklingshemmede i det hele tatt har høgskoleutdanning. Bare en av ti er vernepleier.

– Men hvis vi skal løfte fram mangelen på kompetanse, så er ikke det noe vernepleierne skal gjøre aleine. Det er noe FO skal gjøre. Det er fellesskapet som gir oss slagkraft, fastslo Kjøllmoen.

Forbundsleder Randi Reese, 3. nestleder Mimmi Kvisvik og representant fra FO Sør-Trøndelag, Inger Lisbet Hegland, argumenterte også for fellesskapet og advarte mot alenegang for profesjonene.

Gruet seg

Både Olav Sannesss Vika fra FO Vestfold og Wivian Pettersen fra Seksjonsrådet for barnevernpedagoger innrømmet at de hadde gruet seg til å gå på talerstolen i denne saken.

– Den store tabben vi har gjort er at forskjellene mellom oss har blitt farlige, sa Sanness Vika.

Pettersen er opprørt over at det hun oppfatter som nedvurdering av seksjonsrådet. Barnevernpedagogene har bare gjort jobben sin, mente hun.

– Vi har innhentet synspunkter fra barnevernpedagogene om utdanning, praksis og krav i feltet. De sier at de ikke er gode nok. Da er vi nødt til å høre på dem, påpekte Pettersen.

Gode nok?

Og debatten om hva som er godt nok fortsatte også på dette landsstyremøtet. Seksjonsrådet for barnevernpedagoger og Befringutvalget konkluderer klart med at utdanningene er utilstrekkelige. De fleste synes enige om at utdanningen med fordel kan bli bedre. Atter andre mener den er god nok, men at rammebetingelsene i praksisfeltet ikke er gode nok til å utøve faget.

– Jeg vet ikke om dette har noe med selvtillit å gjøre, men jeg kan ikke skjønne at vi ikke skal være gode nok. Vi må få på plass skikkelig normering og bedre rammebetingelser. Det er mye viktigere enn å gjøre noe med utdanningene, sa John-Ole Jørgensen fra FO Telemark.

Jørgensen med flere advarte mot overdrevent fokus på egne svakheter og mener FO-ere må snakke mer om det de faktisk kan. Andre minnet om at ambisjoner om å bli bedre ikke er ensbetydende med å være dårlig

– Jeg vil at vi skal være kompetansekåte, ikke kompetansesvake, svarte Sanness Vika.

Delt om videreutdanning

60 prosent av FOs medlemmer tar videreutdanning. Et lappeteppe som dekker over hull i grunnutdannelsen, mener seksjonsrådet for barnevernpedagoger. Fornuftig påfyll av egen kompetanse tilpasset egen arbeidshverdag, mener andre.

Kjetil Ostling viste fram et ferskt avisutklipp der barnevernpedagogstudenter sa at de ikke kunne noe mer om rus enn før de begynte på studiet. Rus er et tema som Befringutvalget foreslår å styrke i utdanningene.

– Vi får aldri en grunnutdanning som gir oss kunnskap om alt. Selv har jeg jobbet med ruspasienter i flere år, og jeg tenker: Kan jeg noe om rus? Vel, jeg kan noe om relasjoner og om å se mennesket bak rusen, sa Randi Skavhaug fra FO Troms.

Gry Olsen fra Seksjonsrådet for vernepleiere mener det er feilslått å tenke at alle skal kunne alt.

– Det undergraver basiskompetansen vår og tverrfagligheten, sa Olsen.

Studentrepresentant Linn Helen Lothe påpekte at det ligger i begrepet grunnutdanning at studentene skal få et overblikk. Enhver har ansvar for å oppdatere seg faglig og sørge for å ha tilstrekkelig kompetanse til å møte kravene i sin jobb, sa Lothe.

Ulike kunnskapssyn

Dette handler om ulike kunnskapssyn, mener 3.nestleder og leder av seksjonsrådet for sosionomer, Mimmi Kvisvik. Hun understreket behovet for å styrke sosialfagets rolle i utdanning og praksis. Praksiskunnskap, relasjonell kompetanse, analytisk kompetanse og handlingskompetanse skal ligge til grunn for vårt arbeid, mener Kvisvik.

– Endringsarbeid, det er det som er jobben vår. Til det trenger vi refleksjon og empati. Vi blir ikke bedre av mer teori som vi ikke får tid til å bruke, mente John-Ole Jørgensen.

12.06.2009
15:12
16.12.2013 10:33