Papirløse på museum

Helsesenteret for papirløse er blitt en museumsgjenstand. – Her passer vi, mener senterets fungerende leder Frode Eick.
29.11.2012
13:00
16.12.2013 21:06

mia.paulsen@lomedia.no

– Vårt mål er jo å legges ned. Vi håper staten skal ta sitt ansvar og gi denne gruppa et helsetilbud på lik linje med andre i Norge. Så kan vi komme på museum, sier Eick, som selv er sykepleier.

Nå er det Kirkens Bymisjon og Røde Kors som sammen driver senteret.

Det er Teknisk Museum og Nasjonalt Medisinsk Museum som har laget utstillingen, som åpnet i går.

Mange frivillige

Senteret er et uvanlig sted. 130 leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, bioingeniører, farmasøyter, jordmødre og sosialarbeidere jobber frivillig og gratis. Mange setter seg på liste for å jobbe ved senteret.

Sosialarbeiderne er miljøterapeuter på venterommet, bistår eventuelt med informasjon om hjelpeapparatet og kan dele ut klær og soveposer til dem som mangler varme klær.

I øyeblikket er Eick spesielt på jakt etter frivillige tannleger og tolker.

Ukjent sted

I prinsippet vet ingen hvor senteret ligger. De som kommer dit, må ringe før de kommer for å få vite hvor de skal dra.

– Vi kan ikke love beskyttelse. Men vi har lokaler et diskret sted hvor folk kan føle seg trygge. Vi hindrer ikke politiets arbeid. Men politiet har ikke lov å hente folk ut av helseinstitusjoner, sier Frode Eick.

Portretter

På Teknisk museum i Oslo finner vi bilder av mennesker og objekter knyttet til helsesenteret. Mange av bildene er anonymiserte portretter av folk som bruker senteret. Som er for redde til å vise ansiktene sine. De er redde for norske myndigheter. De er i Ingenstedsland, mener kurator for utstillingen, Ellen Lange ved Norsk Teknisk Museum. Hun har sittet i korridorene på senteret og følt sorgen, angsten og redselen.

– Det er bare så vidt disse menneskene finnes, sier Lange.

Uviss framtid

En av dem hun har truffet i forbindelse med arbeidet, er Hamid Kazem Nezhad (28) fra Iran. Han er konvertert kristen og har måttet gi avkall på all kontakt med familien i Teheran for å verne dem.

– Jeg har ingen identitetspapirer, ikke noe hjem. Jeg har ikke lov å arbeide og vet ikke hva som skal skje, sier han fortvilt.

Vil jobbe på bygg

Hjemme hadde familien en stor byggmesterbedrift. Hamid er utdannet til byggebransjen.

– Hvis jeg hadde skattekort, ville jeg jobbe på et bygg, sier han. Han går rundt pengelens og venter på milde gaver fra venner i Norge og England. Nå frykter han vinterkulden, siden han ikke har varme klær.

– Jeg har psykiske problemer, jeg trenger hjelp, sier han.

Helsehjelp en menneskerett

– At pasienter er uten helsehjelp på grunn av sin juridiske status, er et brudd på menneskerettighetene, sier Frode Eick.

Debattene gikk høyt da senteret ble opprettet i 2009. Noen mente et slikt senter er å oppmuntre til ulovlig opphold, og at det er feil av helsepersonell å beskytte anonymiteten til folk med ulovlig opphold.

Fikk pris

I fjor fikk senteret Amnestyprisen. Amnesty mener at Senteret driver en tøff og modig kamp for at retten til liv og helse også skal gjelde på norsk jord.

Senteret har behandlet 1500 pasienter i år og hatt 2000 konsultasjoner

2/3 av pasientene er menn

De fleste er voksne i alderen 20-45 år

Pasientene kommer fra 80 nasjoner

Her er topp ti-lista: Afghanistan, Mongolia, Iran, Irak, Somalia, Nigeria, Etiopia, Russland, Romania og Palestina

Utdanningsnivået er sterkt varierende

Mange har fordøyelsesplager, inkludert tannhelse. Muskel/skjelettplager på grunn av skader og den livssituasjonen de har, er også utbredt. Mange trenger også hjelp med psykisk helse og reproduktiv helse

29.11.2012
13:00
16.12.2013 21:06

Senteret har behandlet 1500 pasienter i år og hatt 2000 konsultasjoner

2/3 av pasientene er menn

De fleste er voksne i alderen 20-45 år

Pasientene kommer fra 80 nasjoner

Her er topp ti-lista: Afghanistan, Mongolia, Iran, Irak, Somalia, Nigeria, Etiopia, Russland, Romania og Palestina

Utdanningsnivået er sterkt varierende

Mange har fordøyelsesplager, inkludert tannhelse. Muskel/skjelettplager på grunn av skader og den livssituasjonen de har, er også utbredt. Mange trenger også hjelp med psykisk helse og reproduktiv helse