Eva Mona Malm

Også representanter for de fattige deltok på det store teltmøtet. Politikere fra sju partier diskuterte strategier for å hjelpe folk ut av fattigdommen. Først ut var Kristin Halvorsen som vil ha SIFOs satser på sosialhjelpen snarest. -- Forskjellene er et stort rettssikkerhetsproblem som det må ordnes opp i. Også folks rettigheter må styrkes, mener Halvorsen, som pekte på at alt ikke sto bra til med måten folk ble møtt på i offentlige etater. – De blir målt og veid ved sosialkontor, dette må erstattes av større rettigheter for klientene.

Bjarne Håkon Hanssen, som tidligere har fått på pukkelen fordi han levde i den tro at alle kunne skaffes arbeid, har nå moderert dette kraftig. -- De som ikke har noe å tjene på kvalifiseringstilbudet må få avklart saken sin raskt, slik at de kan gå over i trygdesystemet, sa Hanssen om sosialklientene som ikke har utsikt til arbeid. Langtidsklientene burde dermed bli en saga blott, men slik blir det ikke. De fleste vil måtte få supplerende sosialhjelp, både fordi trygdene er lave og kvalifiseringsstønaden er for lav, med sine 2G.

Nytt statlig råd?

-- Det er et spørsmål om vi bør opprette et eget statlig råd for fattigdomsbekjempelse som kan systematisere alle de faktorene som kan være med å løse dette, og der kompetanse fra mange områder og organisasjoner er representert, foreslo minister Hanssen. FRPs Robert Eriksson ville gjøre sosialhjelpen både høyere og statlig. Han mente dette ikke ville koste noe ekstra siden statlige midler allerede overføres til formålet i kommunene.

Ikke bare økonomi var temaet, selv om også Høyres Martin Engeseth understreket at penger ikke er alt, bare man får nok. Ellers sto de politiske blokkene mot hverandre når det gjelder virkemidler og innretningen på disse i forholdet universelle og generelle tilbud eller ”målrettede” og behovsprøvede. Et virkemiddel som det var tverrfaglig enighet om er gratis kjernetid i barnehager for barn med ekstra behov for det.

2G ikke nok

Fattigdom er livsfarlig, understreket FO-leder Randi Reese og pekte på sosialhjelpsklientenes store dødelighet og dårlige levekår. – De barna som lever i fattigdom har barndommen sin nå, de kan ikke vente til mor eller far har gjennomført et kvalifiseringsløp. Og de som ikke kan arbeide må ikke møtes med moralisme. De opplever skam og er ofte syke. Sosialhjelpsatsene må heves, de individuelle vurderingene på behov må fortsatt være med, mente Reese. En skattbar inntekt på 11 000 kroner pr. måned er ikke nok i kvalifiseringsstønad. I tillegg til dette må det vurderes boutgifter og andre behov.

-- Vi trenger både en human arbeidslinje og en human trygdelinje, konkluderte Randi Reese. De fleste av de frammøtte politikerne deltok på hele høringen, noe som er sensasjonelt i seg selv. Og pressekorpset var stort og fyldig.