JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På fornavn med Rita

Trondheims ordfører innfrir valgløftene. Nå stiller fagbevegelsen enda flere krav. Men Rita mener det er sunt, selv om hun blir litt matt. Fontene har portrettert den jordnære ordføreren.
24.08.2007
09:49
16.12.2013 01:57

- Det har gått inflasjon i spørsmålene her ja, sier Rita Ottervik og ler. En skjerpet, men lattermild ordfører møter Fontene i Rådhuset. Hun ønsker å fortsette å være seg sjøl til tross for lederskapet over flertallsstyret i Trondheim.- Jeg blir nå fornærma når noen i partiet kaller meg for ordføreren. Da blir jeg småsur. Det er greit i formelle møter. Da må det vel til, men jeg heter nå ikke det. Jeg vil tiltales med fornavn. Enkelt og greit.

Rita gikk fra å være kommunalråd for Arbeiderpartiet til å overta ordførerkjedet og det ærverdige ordførerkontoret i Trondheims rådhus i 2003. Vi traff henne rett før hun skulle ut i ferie. Bruset fra Martnan utenfor, som byr på håndverk, jordbruksprodukter og juggel i skjønn forening, kommer opp til oss her vi sitter.

Kongen og bodstedsløse

Ordførerrollen bød på flere utfordringer. Den største forskjellen var å få gruppeledertrøya for den styrende konstellasjon, synes Rita. Men en annen del av jobben var hun ikke forberedt på. - Når en har det politiske engasjementet, tenker en ikke over at en må være vertskap for keiserparet av Japan og Kongen, og andre representasjonsoppgaver. Trondheim er en attraktiv by for konferanser, arrangement og tilreisende. Den delen av jobben var jeg ikke forberedt på i særlig grad. Det var mest sjokkarta å gi seg på det.

Rita trives best med et jordnært perspektiv. - Om det nå er kongen eller en av byens bostedsløse som frekventerer torget, så behandler jeg folk som folk. Jeg blir nå heller ikke så nervøs med det perspektivet. For jeg synes nå det er enklere å snakke med noen jeg treffer på torget i byen, enn å tenke gjennom hva jeg skal snakke med kongen om.

Ordførerjobben er et 24-timer-i-døgnet-prosjekt, forteller Rita.

- Ja, hvis vi tar dagen i dag, så starta jeg kvart over sju med interne møter, post- og telefongjennomgang, så hadde jeg vært i møte med Handikapforbundet og idrettskretsen, snakker med dere nå og skal videre på styremøte i Trondheim Arbeiderparti i ettermiddag. Så da kommer jeg hjem halv ti. Det er ikke hver dag som er slik, men det blir fort et par slike lange dager i uka. Så skjer det ofte noe i helgene og telefonen står jo ikke stille.

Men Rita mener hun har verdens beste jobb. - Det som er fantastisk med å være ordførerer er å få være med på hele spekteret av saker. Det er alt fra sykehusbesøk til næringsutvikling. For en som er opptatt av hele samfunnsutviklingen, er det helt topp å få være med på. - Så er det kort vei fra vedtak til sakene blir satt ut i livet. En ser resultatene og at vedtakene har betydning for folk. Det gjorde jeg ikke i samme grad som fylkestingspolitiker eller når jeg arbeidet sentralt. Jeg har ikke prøvd å være stortingsrepresentant, men har jobbet i regjeringsapparatet, og der så vi ikke resultatet av det vi gjorde på samme måte.

- Å vedta overordnet plan for psykiatrien er en ting, men vi tar stilling til opprettelse av et bofellesskap og innen et halvt år er det ansatt folk og vi er i gang. Og det trives jeg med. Jeg er opptatt av verdier og ideologi, men jeg er opptatt av handling og å sette politikk ut i livet. Ellers blir det meningsløst for meg. Derfor trives jeg som ordfører, for vi jobber med å finne konkrete løsninger på våre felles verdier.

Æ e glad i by’n

- Jeg føler sterk tilhørighet til Trondheim. Det er nå trivelig å være på besøk på Hitra, som jo er hjemstedet mitt, men jeg kan ikke tenke meg å flytte tilbake. Det handler om at Trondheim er en fantastisk by. Den har alle storbyens kvaliteter samtidig som den er så liten at den er oversiktlig, og folk kjenner hverandre. Og så har vi nærheten til sjøen og marka.

Rita har vært aktiv i politikken siden 15-årsalderen. Hun vokste opp på Hitra som eldste datter av en lastebilsjåfør og en sauebonde. Hun engasjerte seg i AUF. Et naturlig valg. - Jeg er oppvokst i en politisk familie der det har vært mye diskusjon, så lenge jeg kan huske. Mor mi satt mange år i kommunestyret for Arbeiderpartiet. I slekta har det stort sett vært Arbeiderpartifolk, men det har vært høylytte diskusjoner for det. Det er et stort nok parti til at det blir mange spennende diskusjoner. Jeg er vant med diskusjonen hjemmefra, å være samfunnsopptatt og ta ansvar, ikke minst. En del av oppdragelsen min er nok at det nytter ikke bare å klage, men du må gjøre noe med det.

- Jeg må si at mor mi har vært en viktig rollemodell, og det er jeg mer bevisst på nå som hun har gått bort. Både måten å arbeide og tenke politikk på har jeg lært av. Hun var uredd, sier hun med en liten knekk i stemmen. En kort stund er det alvoret som preger ansiktet hennes. Rita mistet moren sin i begynnelsen av juni.

Hun er rask tilbake med et åpent blidt blikk. - Jeg ble aktiv på den tida da Gro kom til makta, og hun var jo et veldig sterkt forbilde. Det var en tid da likestillingsspørsmål var tydelig på dagsorden i ungdomsgruppa. Det var fortsatt ganske tydelige kjønnsforskjeller både i skole og i samfunnet. Jenter hadde fortsatt håndarbeid og gutter sløyd i skolen. Det var likestillingsspørsmålene som engasjerte meg.

Reisene til Trondheim ble bare flere og flere mens Rita gikk på videregående. Hun tok siste året av videregående skole i Trondheim. Årsaken var at hun var så politisk engasjert at hun mistet mye skolegang. Det ble så mange reiser med hurtigbåten på møter i byen.

- Etter videregående skole så studerte du litt. Rita ler. - Litt ja. Jeg tok forberedende og starta på sosialøkonomi, men kom ikke noe videre. Jeg jobba i studentpolitikken og i tillegg i TRONDOS, Coop for Trondheim og Omegn. Så ble jeg shanghaia til stillingen som ungdomssekretær i LO Trondheim. Deretter ble det Oslo og Handel og Kontor der hun jobbet på informasjonsavdelinga ett års tid. Videre ble det fire år som sekretær i AUF sentralt. - Planen var å vende tilbake til Trondheim, men så ble jeg et år til og arbeidet som rådgiver for Torbjørn Jagland på Statsministerens kontor. I 1999 ble hun fulltidspolitiker som kommunalråd i Trondheim kommune.

Samfunnsoppdraget Prognosene for kommunevalget i Trondheim gir fortsatt flertall for de rødgrønne. - Hva får de som ikke har bestemt seg til å velge rødgrønt?

- Jeg håper folk ser at vi har fått full barnehagedekning. At vi har brukt én million kroner til å pusse opp skolebygg hver dag i perioden. At vi har satset 200 millioner på eldreomsorgen de fire siste åra. Vi ønsker å skaffe full sykehjemsdekning og ruste opp eldreomsorgen i neste periode. Derfor bør folk gi oss tillit de fire neste åra.

Når vi nevner kritikken mot økonomien til OL-søknaden fra Trondheim kommune, kommer en klar og tydelig Rita på banen. - Jeg er opptatt av at vi skal ta på oss samfunnsoppdrag. Vi kan ikke si at vi bare skal gjøre kjerneoppgavene til kommunen, bare de lovpålagte tjenestene. Da mener jeg vi svikter bysamfunnet. Vi skal være med som kommune og bygge samfunnslivet sammen med organisasjonene og næringslivet. Jeg opplever det er flertall for et slikt syn, mens Frp og høyresiden er med på å utfordre denne tankegangen, sier Rita med alvor i stemmen før hun igjen er vennligheten selv.

Før valget stilte LO Trondheim 19 spørsmål til de politiske partiene. De måtte svare ja eller nei til krav fagforeningene i Trondheim hadde til partiene. Nå viser gjennomgangen av kravlista at de rødgrønne har gjennomført 14 av punktene. Nå har Trondheimsmanifestet 2007 med spørsmål til partiene est ut til 50 punkter. - Jeg har nå ikke sjekka LOs spørsmål fra sist gang. Det er nå en del spørsmål som vi ikke kan svare på med et enkelt ja- eller nei for våres del, sier Rita.

- Hvor viktig var utspillet fra LO Trondheim for utfallet av valget i 2003? - Jeg tror mobiliseringen som fagforeningene gjorde sammen med LO Trondheim for å få sine medlemmer til å gå og stemme var viktig. Og det blir viktig denne gangen også. Ikke at de sier hvilket parti medlemmene skal stemme på, men det å få en debatt om hva som er de viktige problemstillingene, og hvorfor det er viktig å gå og stemme. På grunn av den lave valgdeltakelsen i Norge, så trenger vi den slags mobiliseringer. Jeg tror det må folkelig mobilisering til for å få folk til å gå og stemme.

Et hjerte for barn og unge

- Har LO Trondheim blitt for kravstore i Trondheimsmanifestet 2007? - Nei, jeg synes det er positivt med diskusjonene, sier Rita. Men når jeg trekker fram noen av spørsmålene, er det tydelig at hun blir matt av spørsmålsstillingene. - Det krever noen vedlegg med forklaring til disse spørsmålene, spøker hun.

To spørsmål i Trondheimsmanifestet angår barnevernet. De lyder: Vil partiet sørge for at hver arbeidstaker ikke har ansvaret for flere brukere enn at det er mulig å gjøre en faglig forsvarlig jobb? Vil partiet gjenopprette målet om at barn som lever under alvorlig omsorgssvikt skal sikres en alternativ omsorgsbase uavhengig av svingninger i økonomien? Rita kommer med noen fyldige «vedlegg».

- To uavhengige rapporter har sett på barnevernet i Trondheim. Barnevernet i Trondheim har i forhold til antall barn kostet 30 prosent mer sett i forhold til sammenliknbare storkommuner. Vi har lurt veldig på årsaken til det. Rapportene har gitt noen antydninger til svar. Ene svaret er at vi gir bedre hjelp. Andre svaret er at vi bruker mer penger på administrasjon og saksbehandling enn andre kommuner. Så påstand om at vi skulle være dårligere på saksbehandling, tror jeg ikke helt på. - Vi har plusset på barnevernet med 20 millioner hvert år, men vi må sjekke om midlene kommer ungene til gode på best mulig måte. Vi har forsøksordning med samlet kommunalt og statlig barnevern i Trondheim. Konklusjonen på forsøket er at det har gagnet ungene med et mer helhetlig tiltak. Vi har kunnet sette inn det riktige tiltaket uavhengig av hvilket nivå det skulle tilhøre.

- Den generelle utfordringa til barnevernet i Norge er at vi får flere som trenger hjelp. Flere trenger hjelp tidlig, og det er en utfordring for alle kommuner. Vi har styrt pengene i retning lavterskeltilbudene. Vi har styrket helsestasjonene med kompetanse slik at familiene kan få hjelp uten at det blir barnevernssak av det. Men det kan vi ikke måle resultatet av ennå. Det er langsiktig arbeid. Men vi har stor tro på at styrking av barnehagene, skolene og helsestasjonene, som jobber i nær tilknytning til skole og barnehage, kan hjelpe mange før det trenger å bli et større problem. Vi må sørge for å forebygge flere saker. Men det er det tøft å argumentere for politisk når barnevernet allerede krever store ressurser.

- Jobber dere forebyggende på andre måter utover det? - Vi har stor tro på aktivisering gjennom idrett og kultur. Særtiltak bruker vi i noen sammenhenger, men vi vil helst ha alle med i vanlige aktiviteter. Slik at gutten som ikke har råd til fotballturneringen allikevel får delta. Vi har kanalisert innsatsmidler for å få opp samarbeidet mellom blant annet barnevernet, skole, kultur og frivillige organisasjoner i bydelene for å arbeide med barne- og ungdomsmiljøet.

Kobler av med tall og bokstaver

Av og til må Rita legge fra seg organisasjonsmennesket. - Når jeg er hjemme etter jobb har jeg en åtteåring som skal ha hjelp til lekser, som skal på aktiviteter og har venner på besøk. Når det ryr på med unger i huset, synes jeg det er perfekt. Ellers er jeg glad i å gå tur og reise på hytta. Rita nyter å lese bøker. - Har jeg veldig tyngende oppgaver foran meg leser jeg krim. Ellers er jeg glad i politiske biografier og dokumentarsjangeren. Kryssord og sudoku er god avkobling. Det er godt å kunne konsentrere seg om å løse en oppgave hvis hodet er fullt av arbeid. Da er det godt å koble av fra alt.

24.08.2007
09:49
16.12.2013 01:57

Mye lest