Oppdager oppdragervold

70 prosent av meldingene til voldsteamet ved Søndre Nordstrand barneverntjeneste i Oslo er oppdragervold. De skaper allianser med foreldrene for å få slutt på volden.
11.02.2011
10:43
16.12.2013 15:19

vibeke.liane@lomedia.no

Av bydelens 35 768 innbyggere har 46 prosent innvandrerbakgrunn. Mange av dem kommer fra kulturer med tradisjon for å oppdra barna ved å bruke vold.

Respekt og allianse

I fjor fikk Søndre Nordstrand barneverntjeneste inn 563 meldinger, 95 prosent av meldingene gjaldt familier som ikke er etnisk norske.

120 av meldingene handlet om vold og ble behandlet av voldsteamet. 90 prosent av meldingen om vold mot barn var oppdragervold.

Når teamet får melding om vold mot barn innkaller de foreldrene til møte.

– I den første samtalen støtter vi dem på at det er vanskelig å oppdra barn. Vi sier at vi vil hjelpe dem med andre måter å sette grenser på, forteller Ragnhild Arnesen, leder av voldsteamet.

I møtet er to av teamets seks medarbeidere til stede. De spør foreldrene om hvilke mål og drømmer de har for barna sine.

– Vi forteller dem hva fysisk og psykisk vold gjør med konsentrasjonsevnen og utviklingen til barna. I de fleste tilfellene får vi til allianser med foreldre, og kommer raskt til tiltak, sier barnevernkonsulent Heidi Ingebrigtsen Bordi.

Bare vold

Voldsteamet jobber kun med disse sakene. Der mange går seg vill i teorier om kultur og religion forholder teamet seg kun til volden. Alle meldingene om vold i nære relasjoner undersøkes etter lov om barneverntjenester §4-3.

– Vold er vold, og det er volden vi undersøker. Vi gjør raske undersøkelser og setter inn tiltak i forhold til volden. Hvis vi får bort volden kan barnevernet og hjelpeapparatet begynne å jobbe med de andre forholdene, sier Arnesen

Sikkerhet i høysete

Teamet understreker at de bruker metodene som alle barnevernarbeidere kan, men at de er satt i et veldig strukturert system med rutiner.

Sikkerheten står høyest. Ingen ansatte har samtaler med foreldre aleine.

I møtene med foreldrene bruker de en intervjuguide utviklet av psykolog Didrik Hægeland. Guiden har konkrete spørsmål om vold.

De ansatte mener mye av teamets suksess ligger i at de ikke er et prosjekt som kun jobber i en tidsavsluttende periode.

– Vi er en del av driften, arbeidet er forankret og prioritert i bydelsledelsen. Det gir oss en driv, sier de to.

Ingen bortforklaringer

Metodene de har utviklet er presentert i heftet «Klemmetsrudmodellen – En erfaringsbasert metode for barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner», som Arnesen har utviklet sammen med Liv Diesen.

Familievolden deles inn i tre hovedkategorier, som har ulike prosedyrer: Skriftlig melding om vold mellom omsorgspersoner, akuttmelding om vold i hjemmet, melding om vold mot barn

I heftet slår de fast at vold mot mor er alvorlig omsorgssvikt mot barna.

– Der det er melding om vold er det viktig å ikke la seg fange i bortforklaringer av meldingen, selv om det er viktig å få fram fars bilde av situasjonen. Men hvis han sier at alle krangler, svarer jeg ja, men det er ikke alle som får besøk av politiet når de krangler, sier Arnesen.

Hun begynte å spesialisere seg på familievold allerede i 2002, og har blant annet hentet kunnskap hos Alternativ til Vold, Barnevernvakten og politiet.

Populær metode

Voldsteamet har lært opp bydelens barnehageansatte, helsesøstre, lærere og andre som jobber med barn og unge. De har utviklet et eget meldeskjema, satt opp plakater og laget en liten folder på fem språk.

Etter det første kurset, i 2006, raste meldingene inn.

Barnevernet i andre bydeler i Oslo har også vært på kurs, og det kommer forespørsler både fra andre norske kommuner og fra Sverige.

Arnesen og Ingebrigtsen Bordi deler gjerne erfaringene med tabbene de gjorde i starten. Det er god læring mener de.

Trusler og blindsoner

Noen ganger tynger det å tråkke i vold dagen lang.

– Selvfølgelig gjør det noe med oss. Etter samtaler med foreldre snakker vi sammen, og debrifer hverandre hvis det er nødvendig, sier Arnesen.

Ingebrigtsen Bordi mener det er en fare for at de kan komme til å strekke tålegrensa for vold.

– Vi må ikke gradere volden ved å si at det er ikke så farlig med den og den, fordi et annet barn har det mye verre. For alle barn er det alvorlig å bli slått, sier hun.

De sier at de også kan bli blinde for trusler.

– Hvis far truer med å drepe familien, må det tas alvorlig. Vi har et stort ansvar, det kan oppleves personlig selv om det er tjenesten som forvalter det.

De har begge opplevd personlige trusler.

Alderens Autoritet

Teamet består i dag kun av kvinner, og de mener det ikke er noe problem.

– Vi må være tydelige for å ha autoritet. Jeg merker også at alderen er med på å gi meg tyngde, jeg starter derfor ofte samtalen for å etablere den nødvendige respekten hos far. Du har også tyngde nok til å ha den rollen, sier Arnesen til Ingebrigtsen Bordi.

11.02.2011
10:43
16.12.2013 15:19