Omsorg og jobb – en gordisk knute?

- Denne saken handler først og fremst om at min psykisk utviklingshemmete datter må ha et verdig tilbud før og etter skoletid. Men den handler også om at jeg må kunne kombinere omsorgen for henne med en jobb, sier Lajla-Irene Kopperdal.
07.03.2005
10:45
15.12.2013 21:00

Lajla-Irene Kopperdal er vernepleier og mor til psykisk utviklingshemmet datter på 17 år. I høst begynte datteren på videregående skole i Sandnes kommune i Rogaland. Kopperdal, som har ute av arbeidslivet et par år på grunn av utbrenthet, tenkte dette var en gylden anledning til å begynne å jobbe igjen. Men så enkelt skulle det ikke bli.Kommuner plikter å tilby SFO til elever i ordinær skole til og med fjerde klasse, og til elever med funksjonshemninger til og med 7. klasse. Datteren til Kopperdal har vært så heldig å ha SFO-tilbud hele tiden mens hun gikk på ungdomsskolen. Men etter 10. klasse var det slutt.Nå har Sola kommune, hvor familien bor, tilbudt familien 20 timer i måneden med privat avlastning. Familien anket vedtaket til Fylkesmannen, men i januar fikk kommunen medhold. Det betyr at familien ikke har flere ankemuligheter. Og en time avlastning om dagen er ikke nok for å få kabalen til å gå opp: datteren drar hjemmefra litt over klokken 08 og må møtes i døra hjemme klokken 14. 30. - Hvilken jobb kan man ha når man bare kan jobbe mellom kl. 09 og 14, spør Kopperdal.

Bryter vei

Kopperdal tok vernepleierutdanning og deretter videreutdanning i spesialpedagogikk i voksen alder.- Som mor har jeg måttet stå på og kjempet for alle rettigheter. I en periode har jeg og mannen min hatt ansvar for seks mine-dine-våre barn. Da jeg endelig fant drømmejobben sa kroppen stopp, forteller Kopperdal og fortsetter:- Nå er jeg innstilt på at jeg skal ut i jobb igjen. Jeg har ikke tatt utdanning for å gå hjemme å tørke støv. Jeg trenger også avveksling, sosial kontakt og inntekt.Hun er innstilt på å søke en hundre prosent stilling. - Samfunnet er lagt opp til at både mor og far skal jobbe når barna har kommet i barnehagealder. Det legges også til rette for at foreldre til normale barn skal kunne kombinere jobb og omsorg. Men vi som har funksjonshemmede barn opplever at vi er glemt i denne likestillingsprosessen. På grunn av mangelfulle omsorgstilbud tvinges mødrene til å gå ned i stillingsprosent eller bli hjemme med barna under hele oppveksten. Hvorfor skal ikke jeg ha de samme mulighetene til å bruke utdanningen min som andre kvinner, spør Kopperdal og undrer over at det ikke er et ras av mødre til funksjonshemmede barn som har stilt dette kravet tidligere.

Behov uavhengig av alder

Datteren til Kopperdal går i dag på en ordinær videregående skole i kommunen, men i en spesialklasse med individuell opplæring. Kopperdal er ikke i tvil om at et skolefritidstilbud ville være det beste for datteren. Da ville hun fått sosialt samvær med likesinnede samtidig som hun har kompetente voksne rundt seg. Som hun sier: Funksjonshemmede trenger også et fritidstilbud. I stedet er familien prisgitt et privat system hvor de må annonsere etter en avlaster. - Et slikt system er utrolig sårbart ved for eksempel sykdom og vi finner trolig heller ikke personer som har kompetanse på utviklingshemmede. For Lajla-Irene Kopperdal er situasjonen fortvilt. Men hun har ikke tenkt å gi seg. - Vi har hatt en HVPU-reform og kommunene tok over ansvaret for de utviklingshemmede. Jeg undrer hva som ligger i det. Når barna er små og ikke klarer seg selv, får de tilbud. Det hjelpeapparatet ikke tar innover seg er at for mange av disse barna er hjelpebehovene de samme, uavhengig av alder, sier Kopperdal som har stått fram med saken både i Solabladet og Stavanger Aftenblad.

- Svikt i systemet

Grete Müller, leder av Rogalands fylkeslag av NFU støtter Kopperdals kamp av hele sitt hjerte.- Jeg har selv en psykisk utviklingshemmet datter på 26 år og har vært tvungen til å jobbe redusert for å få det til å gå rundt på hjemmebane. Dette er en kvinnesak og jeg forstår godt at yngre kvinnene i dag ikke aksepterer at det skal være slik. Jeg støtter henne 110 prosent, sier Grete Müller.Hun mener kommunen må tilby disse familiene et opplegg som både er forutsigbart og gir trygghet. Først da kan de involverte se framover og planlegge livene sine.- Det er en svikt når kommunen tilbyr familien avlastning. Det kan ikke kalles avlastning når utviklingshemmede trenger et tilbud etter skoletid, sier Müller som kjenner til flere lignende eksempler rundt om i fylket. Hun mener det offentlige nå må ta et ansvar.- Nå det oppstår slike gråsoner risikerer vi også at det dukker opp institusjoner som ikke har nødvendig kompetanse, men som ser at her er det muligheter for økonomisk vinning. Derfor bør det offentlige inn slik at vi får en kvalitetssikring, sier Grete Müller.Hun ser ikke bort fra av NFU vil komme til å kontakte både advokat og Sivilombudsmannen i oppfølgingen av denne saken.

Stavanger går nye veier

For Stavanger kommune er det ikke en ukjent sak at foreldre med funksjonshemmede barn kommer i en desperat situasjon når barna ikke lenger har SFO-tilbud etter skoletid. For å løse denne floken har kommunen gått nye veier for å gi et tilbud til denne gruppen. I januar år i startet kommunen opp et tilbud de kaller SFA: Skole, fritid, avlastning.- Ett av kriteriene for å søke plass her er at foreldrene jobber i fulle stillinger, sier virksomhetsleder Marit Larsen. Ved SFA tilbys ulike aktiviteter, alt etter hva som kommer fra Bestillerkontoret. Det kan være sosial trening, turer, matlaging eller trening i ADL-ferdigheter.I tillegg til SFA, er det på samme sted startet opp et lavterskel dagtilbud for de bestfungerende psykisk utviklingshemmede i kommunen. Det er den samme personalgruppen som jobber ved begge tjenestene. Dagtilbudet er åpent fra kl. 09 til 14, SFA fra klokken 14 til klokken 16.- Vi har ledig kapasitet på SFA. Det betyr at datteren til Kopperdal er velkommen om Sola kommune er villig til å betale, sier Marit Larsen.

Løsning i sikte?

Dette er en mager trøst for Kopperdal som trenger et tilbud både før og etter skoletid. Hun skulle helst sett at Sola kommune laget en lokal variant av modellen i Stavanger. Og kanskje klarer Sola selv å hugge over den gordiske knute: For sosialkonsulent Øyvind Røkenes opplyser at denne saken snart vil komme opp til politisk behandling i Sola kommune. Da må lokalpolitikerne ta stilling til om kommunen skal gi et skolefritidstilbud til denne gruppen.- Skolefritidstilbud er ikke en tjeneste som er lovpålagt, og dermed oppstår det store lokale forskjeller. Og når kommuneøkonomien er presset, er det et faktum at det er slike tjenester som er mest utsatt. Bare her i kommunen er det 6-7 familier som er i samme situasjon som Kopperdal. Jeg forstår godt at de opplever dette vanskelig, sier Øyvind Røkenes.

07.03.2005
10:45
15.12.2013 21:00