Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (TEDD) har siden oppstart i 2007 vært eneste fagmiljø med spesialoppdrag å hjelpe tungt rusavhengige med alvorlige psykiatriske diagnoser. Enheten oppsto som del av opptrappingsplanen for rusfeltet. Hele 179 personer har mottatt behandling her.

Men 1. mars stenger TEDD dørene.

– Konsekvensen er at syke, redde mennesker kan bli gående ute uten å få hjelp. Vi ansatte kan kanskje ta med oss individuell kompetanse videre. Men TEDD-miljøet opphører, inkludert en felles idealisme jeg ikke har opplevd andre steder, sier psykologspesialist Pia Wiig, medlem av ledergruppa ved TEDD.

Ofrer tungvekt-klassen

Helse Sør-Øst har pålagt psykiatrien ved TEDDs morenhet, Diakonhjemmet sykehus i Oslo, en innsparing på 40 millioner kroner. Hele 28 stillinger forsvinner fra psykiatrien ved sykehuset. Kuttet rammer døgnpostene hardest, deriblant TEDD, som legges ned.

Spisskompetansen på dobbeltdiagnose spres for alle vinder, advarer Fagrådet innen rusfeltet i Norge. Dermed ofres nå de behandlerne som ser ut til å ha nådd fram til de aller tyngste ruspasientene, pasienter som ikke ser ut til å ha nytte av «ordinær» tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

– Mister ryggdekningen

– Uten muligheten til å legge inn rusavhengige ved TEDD, mister de ambulante tjenestene ryggdekningen, sier Pia Wiig.

Å hjelpe folk mens de bor på hospits eller under en bru er ikke lett, påpeker behandleren.

For å nå en målgruppe som tidligere ramlet inn og ut av avrusning og rehabilitering, har TEDD basert seg på langtids innleggelser, integrert rus- og psykiatribehandling og tett ettervern. Det har de lykkes med. Gjennom samarbeidet med Oslos bydeler og Kirkens Bymisjon har de klart å få tungt rusavhengige over i en permanent bosituasjon istedenfor tilbakevending til gata. Men slikt koster.

– Økonomi over rettigheter

– Som politiker møter jeg ofte rusavhengige som venter over to år på behandling. Når kan vi forvente at det faktisk er pasientenes rettigheter og behov som styrer og ikke helseforetakenes økonomi? spurte Kari Kjønaas Kjos (Frp) under Stortingets spørretime i formiddag.

– Det skal være rettigheter og behov som styrer. Men noen ønsker seg til behandlinger med lange ventetider. At vi nå legger fram en rusmelding, viser at vi vil gjøre mer, svarte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (A).

Dagbehandling tar over

Strøm-Erichsen kunne ikke svare på om tilbudet ved TEDD faktisk forsvinner.

– Det har vært en dreining i ressursbruken vekk fra døgntilbud og med mer poliklinisk behandling. Men det betyr ikke at (døgntilbud) ikke er viktig. Det skal finnes døgntilbud, men jeg må komme tilbake til akkurat denne institusjonen.

Laila Dåvøy (KrF) var ikke fornøyd med det svaret.

– TEDD er et godt eksempel på tiltak som avvikles før det er etablert noe tilsvarende til å ta over. Ifølge Fagrådet (innen rusfeltet i Norge, jour. anm.) blir kompetansen spredt for alle vinder. Tror og håper ministeren likevel at tilbudet blir det samme? spurte Dåvøy.

–Dette er en pasientgruppe som ikke vil forsvinne. Når det skjer endringer, må det føre til at tilbudet blir bedre, ikke dårligere. Vi har kunnet behandle flere poliklinisk istedenfor gjennom døgnbehandling, svarte ministeren.

– Systematisk diskriminering

Helse Sør-Øst har ikke varslet om hvilke tilbud som skal erstatte TEDD, bare at eksisterende sykehustilbud og akutte tjenester fortsatt står til de rusavhengiges rådighet. Ifølge Helse Sør-Øst skal de 40 millioner kronene brukes til å bygge opp likeverdige tilbud andre steder i helseregionen.

– Rus- og psykiatripasienter blir systematisk diskriminert til fordel for somatiske pasienter, sa Bent Høie (H) i spørretimen i dag.

Strøm-Erichsen vedgikk at det er et stort fokus på kreftpasientene. Høie er svært skuffet over at regjeringen for 2012 har fjernet prioriteringen av rusavhengige i helsebudsjettet.

– Økte budsjetter er ingen garanti for økt kvalitet, svarte Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hun viste til at ruspasienter gjennom samhandlingsreformen skal få bedre oppfølging i kommunehelsetjenestene.

– Heller ikke i samhandlingsreformen gis kommunene insentiver til å prioritere rus- og psykiatripasienter. Mens de ilegges bøter for å bryte behandlingsfristene for somatiske pasienter, gjelder ikke det ruspasientene, innvendte Høie.