Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

I ett år har 50 fosterforeldre og 25 barnevernsbarn jobbet sammen med Forandringsfabrikken for å finne gode måter barnevernet kan møte dem på. Resultatet er et hefte på 36 sider fullstappet med Fostervettsregler basert på egne erfaringer på godt og vondt. Det ble overrakt Barne- og likestillingsdepartementet i formiddag.

Omsorgsvettregler

De vil rydde ut ordene fosterbarn, fosterforeldre, avlastningshjem, biologiske foreldre og tilsynsfører. Særlig fikk ordet tilsynsfører gjennomgå.

– Når jeg hører ordet tilsynsfører føler jeg meg som en kriminell som er ute på prøve. Men det er jo ikke det jeg er, jeg er en ungdom som har det vanskelig på grunn av mine opprinnelige foreldre, sa et av omsorgsbarna.

Galaasen liker forslagene.

– Jeg har jobbet en del med fosterhjem, eller omsorgshjem som de vil at det nå skal hete, og ser at dette er begreper som er varme. Og de kommer med konkrete forslag til hva som skal til hva de som står rundt barna og barna trenger, sier Galaasen.

Barnevernsbarna krever innlevelse av ansatte i barnevernet.

– De må kunne føle med oss, og ikke bare skrive og nikke. De må i hvert fall ikke spørre om vi snart skal runde av og om barnet vil snakke mer, sa et av barnevernsbarna under dagens lansering.

Både nyutnevnt politisk rådgiver Tord Dahle i Barne- og likestillingsdepartementet og lederen av stortingets familie- og kulturkomité May Helen Molvær Grimstad var til stede på seminaret og lovet å ta innspillene med seg i det politiske arbeidet.

Vil bli hørt

Omsorgsbarna opplever at tillitspersonen ofte har en tekst oppe i hodet som de spør om hver gang, og at de snakker om seg selv på en uheldig måte.

– Når man sliter, er man ikke så interessert i å høre om deres egne barn som lykkes, forteller en av dem.

Prosjektgruppa mener det er avgjørende at ungene kan stole på tillitsperson.

– Vi tror det er best for alle at ungene først blir spurt om hvem de vil ha som tillitsperson, og at han eller hun ikke skal skiftes ut for ofte, sa en av ungdommene.

De har satt opp følgende kriterier: Det må være en vi kjenner og liker, det må ikke være en venn av omsorgsforeldre eller opprinnelige foreldre, det må være en som er blid og imøtekommende, og det må være en som stoler på barn og ungdom, og kan tenke litt ungdommelig.

Tilpasset oppfølging

Omsorgsforeldrene omtaler de ansatte i barnevernet som kollegaer.

– Som fosterforeldre vil vi være likeverdige samarbeidspartnere i arbeidet med barnet. Vi vil gjerne bli behandlet som en av kollegaene deres, sier generalsekretær Tove Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening (NF).

Omsorgsforeldrene fortalte at det kan være ensomt å ha ansvaret for et omsorgsbarn. De etterlyser flere tilbakemeldinger, og skryt når det går bra.

– Vi vil beholde den tilliten og oppfølgingen vi får i starten. Hva med en grønn linje for omsorgsforeldre, sa Arnt Strømsnes som er medlem i NF.

Han ønsker en tilpasset oppfølging.

– Alle barn og unge er unike individer, derfor er det ikke mulig å lage et standardopplegg som passer for alle barn, fremholdt Strømsnes.

Respektfullt

De vil at barn og unge skal få den sanne og viktige informasjonen om sin historie. Mangel på informasjon skaper ofte spekulasjon.

– De sa at mamma var syk og at hun ikke kunne møte meg. Jeg trodde hun var dødssyk eller alvorlig skadet. Da jeg var ti år fikk jeg vita at mamma gikk på dop og ikke var syk. Jeg syns jeg burde fått visst det før, fortalte en 13 år gammel gutt på en av samlingene til prosjektgruppa.

De mener begrepet biologiske foreldre er fremmedgjørende, og kan skape spørsmål som ungene ikke kan svare på.

– Dette er mennesker som står oss aller nærmest, omstendighetene har gjort at vi trenger andre voksne i livet vårt, sa en av dem fra podiet.

Ellen Galaasen satt spesielt pris på denne innfallsvinkelen.

– Denne måten å forholde seg til de opprinnelige foreldrene på er veldig respektfull, mener Galaasen.

To kontaktpersoner

Gruppa vil ha like rammebetingelser for omsorgsforeldrene i Norge, og foreslår at det opprettes et nasjonalt nettsted som gir oppdatert informasjon om omsorgsforeldrenes rettigheter.

– Vi må ansettes på tidsbegrensede kontrakter og ikke være oppdragstakere. Det vil gi oss fulle sosiale rettigheter, sier Wahlstrøm.

Prosjektgruppa vil at omsorgsforeldrene ikke må bli trukket i dagpenger eller uføretrygd fordi de har omsorgsbarn. De mener at den økonomiske kompensasjonen må gjenspeile jobben omsorgsforeldrene gjør. Gruppa foreslår videre at en annen saksbehandler enn kontaktpersonen skal ha ansvaret for omsorgsforeldrenes økonomi.

– Jeg tror dette er et bra forslag. Hvis det oppstår en konflikt om den økonomiske godtgjøringen kan det være problematisk å finne fram til gode løsninger for barnet, sier Galaasen.

Prosjektgruppa har fått 350 000 kroner fra Helse- og rehabilitering, og vil bli fulgt opp med seminarer for ansatte i barnevernet i fylkene.