Vernepleier Gry Skandsen vurderte å søke seg bort fra jobben ved Brekkeski bolig, men ble da hun gikk opp i lønn. Det setter avdelingsleder Ola Aanje pris på.

Vernepleier Gry Skandsen vurderte å søke seg bort fra jobben ved Brekkeski bolig, men ble da hun gikk opp i lønn. Det setter avdelingsleder Ola Aanje pris på.

Simen Aker Grimsrud

Vernepleier Gry fikk 50.000 i lønnstillegg for å bli i jobben

Da boligen i Bærum fikk på plass et rekrutteringstillegg for vernepleiere, fikk de tre ganger så mange søkere på stillingene som ble lyst ut.
09.08.2021
08:35
13.08.2021 09:45

simen.grimsrud@lomedia.no

– Vi har fått et utrolig sterkt samhold her nå. Svært få har sluttet de siste tre årene, sier Ola Aanje, avdelingsleder ved Brekkeski bolig i Bærum.

De er på et helt annet sted enn for tre år siden. Da sluttet nemlig halvparten av vernepleierne, og situasjonen var ganske kaotisk, ifølge Aanje. Igjen i boligen satt det seks vernepleiere. Med sju beboere på tvangsvedtak, var det altfor få fagfolk på jobb. På grensen til krise.

– Utfordringen er at vernepleiere er ganske attraktive, og flere vi mistet gikk til jobber hvor de fikk gå medleverturnus. Det er utfordrende for boliger å skaffe nok vernepleiere, sier Aanje som selv er vernepleier.

Opp mot 80.000 i tillegg

For å opprettholde en forsvarlig drift, gikk Ola Aanje til forhandlingsutvalget i Bærum kommune og ba om mer penger for å rekruttere flere vernepleiere.

– Vi fikk heldigvis på plass et lønnstillegg for å beholde de som var igjen og for å rekruttere nye vernepleiere, sier Aanje.

Alle som er primærkontakt for beboere med tvangsvedtak, fikk 50.000 kroner i lønnstillegg. Vernepleiere som ble rekruttert utenfor Bærum kommune fikk i tillegg en engangssum på 30.000 kroner.

Det ga resultater. Tre år senere er 12 av 70 ansatte vernepleiere.

– Hvor viktig var lønnstillegget for å rekruttere flere vernepleiere?

– Det var viktig både for å rekruttere og beholde de som var igjen. Som vernepleier er du attraktiv for flere arbeidsgivere, og boliger er kanskje ikke det mest attraktive. Uten tillegget hadde nok stillingsannonsene våre druknet litt i mengden. Etter at vi fikk på plass lønnstilskuddet, fikk vi tre ganger så mange søkere. Det var også viktig for beboerne at vi beholdt en del av vernepleierne som hadde jobbet her fra før, sier Aanje.

Setter pris på stort fagmiljø

Gry Skandsen er en av vernepleierne som ble. Hun hadde jobbet mange år i grafisk bransje og omskolerte seg til vernepleier i voksen alder. Hun fikk tilbud om jobb på Brekkeski før hun var ferdig med utdanningen – mot at hun forpliktet seg til å jobbe der fram til 2018.

Da bindingstiden gikk ut, vurderte Skandsen å prøve noe annet enn å jobbe i bolig. Det var mye som fristet. Men så kom lønnstillegget.

– Det bidro absolutt til at jeg har blitt her. At vi også har rekruttert flere vernepleiere hit og fått et stort fagmiljø, gjør det enda mer attraktivt å bli i jobben. Det er viktig å ha andre med samme utdanning å støtte seg på og diskutere med, mener hun.

ønsker større fagmiljø

Det er ikke alle som har mange kollegaer å støtte seg på. I en undersøkelse Fellesorganisasjonen (FO) gjorde blant sine vernepleier-medlemmer før sommeren, kommer det fram at over halvparten har tre eller færre kollegaer med samme utdanning.

Ifølge rapporten «Ingen tid å miste» som kom i fjor, er kun én av ti ansatte i tjenester til utviklingshemmede, vernepleiere. FO mener at andelen må økes drastisk, og vil ha krav om at 70 prosent har høyere utdanning og at de fleste er vernepleiere. Det er en lang vei å gå. Er det i det hele tatt realistisk?

– Ja, det er langt opp, men det bør ikke være lavere ambisjoner for denne tjenesten enn andre steder, mener Marit Selfors Isaksen i FO-ledelsen.

Marit Selfors Isaksen i Fellesorganisasjonen (FO) mener at det trengs langt flere vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede skal være vernepleiere. Foto: Hanna Skotheim

Marit Selfors Isaksen i Fellesorganisasjonen (FO) mener at det trengs langt flere vernepleiere i tjenester til utviklingshemmede skal være vernepleiere. Foto: Hanna Skotheim

Hanna Skotheim

Men hva skal til for at flere vernepleiere skal ønske å jobbe i bolig? FO spurte medlemmene hva de mener skal til for at flere vernepleiere søker seg til jobb i bolig.

Tre svar skilte seg ut: Faglige utfordringer og utviklingsmuligheter, flere vernepleiere som kollegaer og lønn.

– Vi har mye ansvar

Ola Aanje er sikker på at flere vernepleiere på jobb har gjort boligen mer attraktive for fremtidige jobbsøkere.

– Med flere vernepleiere har vi bygd opp et bra fagmiljø som gjør oss mer attraktive, mener han.

Selv om boligen har gått fra seks til 12 vernepleiere på tre år, stopper det ikke der. Ola Aanje sier at de mest sannsynlig vil søke etter flere vernepleiere i tiden framover.

– Vi har mange vedtak om bruk av makt og tvang, og det krever en langt høyere bemanning enn de fleste andre boliger vi kan sammenligne oss med, sier han.

At flere av vernepleierne her tjener mer enn kollegaene sine i andre boliger i kommunen, vil han ikke mene så mye om. Men Aanje er klar på at de fortjener hver krone de får.

– Jeg tenker at tillegget står i stil til arbeidsoppgaver og ansvaret man har. De som er primærkontakter har mye ansvar, det er vel bare personalansvar de ikke har. De skal sørge for at hver sine personalgrupper er oppdatert og mottar den veiledningen de skal ha, sier Aanje.

Gry Skandsen er primærkontakt og veileder 23 ansatte som jobber med beboeren en gang i måneden.

– Det er et stort ansvar og krever litt ekstra av oss. Da er ikke 50.000 kroner mer i året for mye, mener hun.

09.08.2021
08:35
13.08.2021 09:45