Vibeke Liane

Professor Ira Malmberg-Heimonen ved Høgskolen i Oslo og Akershus la nylig fram rapporten Helhetlig oppfølging av deltakere i Kvalifiseringsprogrammene, sammen med en gruppe forskere.

– Det handler om kvaliteten i veiledningen. Men også det å jobbe målbevisst, og å bruke god tid i møte med dem, sier Malmberg-Heimonen.

Sosialt arbeid i Nav

I rapporten slås det fast at man lykkes med å få folk i arbeid når saksbehandlerne følger klientene tettere og bruker mer tid på dem.

FO-leder Mimmi Kvisvik har lest rapporten og er ikke overrasket over konklusjonene.

– Hvis spørsmålet er «Hva trenger brukeren?», er svaret systematisk sosialfaglig arbeid.

Hun er glad for at forskerne presiserer at denne måten å jobbe på forutsetter at rammebetingelsene er på plass.

– De ansatte trenger tid til trening, organisering av veiledningen og lederforankring, framholder Kvisvik.

Tar hensyn til mangfoldet

Rapporten av bestilt av Arbeids- og velferdsdirektoratet og ser på innføringen av systemet «Helhetlig, prinsippstyrt, metodisk tilnærming» (HPMT).

HPMT legger vekt på det sosialfaglige arbeidet. Malmberg-Heimonen sier at det er mange årsaker til at deltakerne i kvalifiseringsprogrammet står langt fra arbeidslivet. Og årsakene er ikke kun på individnivå. «Det finnes også faktorer på systemnivå som spiller inn; arbeidsliv, venner/miljø, tilgang på ressurser og ikke minst den rollen det sosialfaglige oppfølgingsarbeidet kan ha,» skriver de.

FOere i veilederrolle

For Kvisvik er dette kjærkommen lesing.

– Det handler om å bygge relasjoner, godt samarbeid, dokumentere det og å evaluere det.

Hun mener FOerne kjenner seg hjemme i metoden som beskrives.

– Dette er viktige prinsipper i sosialfaglig arbeid. For andre ansatte i Nav er det tilleggskompetanse. Vi kan ha veilederrollen der programmet innføres, sier Kvisvik.

Vellykket nærhet

Forskerne har fulgt ansatte ved 18 Nav-kontorer rundt i landet som har gjennomgått opplæring i en fem måneders periode, og deretter hatt veiledning i ett år. I rapporten sammenligner forskerne situasjonen i tilsvarende Nav-kontor, som ikke arbeider etter HPMT-metoden.

617 deltakere i kvalifiseringsprogrammet er fulgt av forskerne.

Flere i arbeid

HPMT-metoden har brakt deltakerne ett skritt nærmere arbeidsmarkedet, istedenfor å gå over i arbeidsmarkedstiltak.

I mai 2011 hadde klientene i HPTM-utvalget og kontrollgruppen i kvalifiseringsprogrammet lik yrkesdeltakelse. I november 2012 var 29,7 prosent av brukerne ved HPMT-kontorene i inntektsgivende arbeid, mens 23,6 prosent ved de andre Nav-kontorene hadde jobb. I mai var andelen ved brukerne av HPTM-kontorene som var i arbeid økt til 30,8 prosent, mens gruppa som var i arbeid ved sammenligningskontorene utgjorde 24,4 prosent.