JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Seniorforsker Knut Røed etterlyser et arbeidsliv som gjør det lettere å kombinere trygd med arbeid.

Seniorforsker Knut Røed etterlyser et arbeidsliv som gjør det lettere å kombinere trygd med arbeid.

Arbeiderpartiet/ANB

Fafo-rapport om kombinasjon av uføretrygd og arbeid

Uførereform uten foreløpig gevinst

Uførereformen fikk ingen flere i arbeid, konkluderer Fafo-forskere som har sett gjennom data fra de seks første månedene.
23.09.2016
14:44
21.08.2023 17:14

Ines.Zander@lomedia.no

– Vi trenger et arbeidsliv som i mye større grad er lagt opp til at man skal kunne fungere også med nedsatt arbeidsevne. Det jeg mener først og fremst mangler, er jobber som er tilrettelagt for kombinasjonen av arbeid og trygd, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret til Fontene.

Nettopp å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt var noe av tanken bak uførereformen som ble innført 1. januar 2015. Fredag la Fafo fram en rapport om hvorvidt reformen førte med seg de ønskede endringene.

– Hovedkonklusjonen i analysen som presenteres i rapporten er at de insentivene som ligger i uførereformen, ikke påvirket atferden til mottakerne av ytelsen de seks første månedene med nye regler, skriver forskerne.

Tallmateriale og bakgrunn

Forskerne tar likevel enkelte forbehold om konsekvensene av reformen som ble innført 1. januar 2015.

– Dette betyr imidlertid ikke at uførereformen ikke kan ha hatt noe effekt på yrkesdeltakelsen for enkelte mottakere av ytelsen, eller at atferden til gruppen ikke vil endres over tid, står det videre.

Fafo har benyttet seg av tallmateriale for de seks månedene som fulgte for å undersøke om den nye reformen brakte med seg de ønskede endringene.

For helt uføre menn fulgte det en svak økning i sysselsettingen i den tidsperioden forskerne har tatt for seg. For helt uføre kvinner, delvis uføre menn og delvis uføre kvinner, er det registrert en reduksjon i sysselsettingen i samme periode.

Bekymret?

Seniorforsker Knut Røed var blant dem som sa noen ord etter at forskerne bak rapporten, Magne Bråthen og Roy Nielsen, hadde presentert funnene sine.

– Burde funnene bekymre myndighetene, spurte han de oppmøtte. Til Fontene utdyper han tankene bak.

– Det spørsmålet stilte jeg fordi mye av begrunnelsen for uførereformen var å bidra til at det skulle bli lettere å arbeide, sier Røed.

Arbeidslivet

– Myndighetene burde være bekymret over den lave yrkesdeltagelsen for personer med nedsatt arbeidsevne. Men det vil ta tid før vi ser de langsiktige effektene av reformen, fortsetter han.

Han mener likevel at det har blitt lagt et viktig grunnlag for videre arbeid.

I Fafo-rapporten nevnes også arbeidsgiveres holdninger og vilje til å ansette personer med funksjonsnedsettelser.

– Disse holdningene vil ha betydning for mulighetene til å få en jobb, og dermed også for de potensielle effektene av en reform som kun er rettet mot å endre de uføres atferd, skriver forskerne.

23.09.2016
14:44
21.08.2023 17:14