Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Fastleger skrev ut morfin i rikt monn i trønderhovedstaden på slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, og for mange av brukerne er dette fortsatt favoritten. I dag kommer mye av stoffet trolig inn på illegalt vis.

– Morfinen er det stoffet mange starta med, det er det de kjenner best. Brukere forteller om en slags forelskelse i hva morfinen gjør med dem, forteller Mona Berger, hovedtillitsvalgt for FO i Trondheim kommune.

56 prosent av de spurte brukerne svarer i undersøkelsen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) at de har injisert stoffet, og Trondheim skiller seg dermed ut på morfin-statistikken.

Gode intensjoner

Hvorfor akkurat morfin? Mona Berger mener det har sammenheng med at behandling i LAR-systemet ikke var så godt utviklet for 15-20 år tilbake. Blant annet var alderskriteriet 30 år for å bli tatt inn til behandling. Dette er nå fjernet.

– Prosessen med å bli tatt inn var ofte lang, mange ble ikke tatt inn i det hele tatt. Mange brukere var desperate etter stabilitet, og presset på fastleger ble derfor stort. Selv om legenes intensjoner var gode, så ble praksisen altfor slepphendt, sier Berger, som selv er sosionom med videreutdanning innen rus og psykisk helse.

Brukere kunne ifølge Berger få foreskrevet 300-400 mg morfin daglig. I påvente av behandling, sa legene.

Fylkeslegen ble etter hvert koblet på problematikken. Nye LAR-retningslinjer kom, hjelpeapparatet forbedret seg og overdoseteam ble etablert. Bildet endret seg.

På illegalt vis

– Heldigvis er det ikke mange fastleger som praktiserer denne type foreskrivning lengre. Samtidig kommer morfinen nå inn til byen på et illegalt vis som vi ikke kjenner til, fortsetter Berge.

Enkelte brukere distribuerer likevel morfin som har blitt foreskrevet av lege, og de kan tjene gode penger, gjerne 400 kroner for 100 mg.

Ifølge brukere virker morfin og heroin like raskt i kroppen, mens heroinen forsvinner raskere ut.

– Heroinbruk er noe mer risikofylt fordi det er vanskeligere å vite styrkeforholdet i dosen, og hvordan den er framstilt, forklarer Berger.

"Lykkes" med heroinbruken

Berger forteller videre at det er positivt, som rapporten viser, at det nå er en betydelig større andel unge brukere som røyker heller enn å injisere heroin første gang de prøver stoffet.

– Vi vet at det jobbes med å motivere brukerne til å røyke heller enn å injisere, som jo er forbundet med betydelig større helseskade. Det kan se ut til at rusomsorgen er i ferd med å lykkes med noe her, fortsetter Berger.

Tradisjonelt har det ikke vært vanlig å røyke heroin i Norge.

65 prosent av de spurte brukerne i Oslo hadde injisert heroin de siste fire ukene, mens 44 prosent svarte det samme i Bergen. Disse to byene skiller seg da seg også ut med høy heroinbruk, ifølge undersøkelsen. I de andre byene oppga sju til 23 prosent det samme.

Mens brukere i Oslo oppga at de hadde betalt 200 kroner for en brukerdose med heroin, 0,2 gram, sa brukere i blant annet Trondheim at de hadde betalt 500 kroner.

Trenger flere undersøkelser

SIRUS-forsker Linn Gjersing sier at formålet med undersøkelsen er å gi et øyeblikksbilde av den illegale, «tunge» narkotikabruken. Hun understreker at funnene kan være basert på tilfeldig variasjon, eksempelvis at noen stofftyper er mer tilgjengelige i perioder enn andre, og at denne typen undesøkelse må gjentas for å kunne si noe om hvordan situasjonen er over tid.

FOs Mona Berger mener det kan være snakk om overrapportering av overdoser i Trondheim. I Trondheim og Bergenoppga 71 prosent at de hadde hatt en eller flere ikke-fatale overdoser noen gang, mens andelen i Tromsø var på 54 prosent.

– Helse- og overdoseteamet her i Trondheim mener dette tallet ikke stemmer, kommenterer Berger.