Trøgstad samler diagnosene

Utviklingshemning, rus, psykiatri og demens. Et 3-etasjers omsorgsbygg skal huse 24 trøgstinger med diagnose.
13.02.2015
12:32
27.08.2015 20:01

edv@lomedia.no

Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU) er i harnisk over byggeplanene. Prosjektet bryter med brukerorganisasjonens grunnleggende prinsipper om å integrere personer med hjelpebehov inn i ordinære boligområder. De har bedt Husbanken stoppe utbyggingen.

– Det de skal bygge opp i Trøgstad ligger i ei grop der det ikke er noen annen ordinær boligbebyggelse, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

Bygget skal oppføres i sentrum, nær sykehjem, skoler og offentlige bygg. Ikke i et boligområde.

Stordrift som nasjonal trend

Planene beskriver to fløyer, hver med 12 leiligheter. Bygget skal ha tre etasjer med individuelle leiligheter med hver sin inngang. Den ene fløyen blir fortrinnsvis for eldre over 50 år, med én etasje for personer med demens og kognitiv svikt. Den andre fløyen vil kunne ha én etasje for yngre mennesker med funksjonshemning.

Omsorgskomplekser som dette er en trend i kommune-Norge. Vi har skrevet om liknende utbygginger i Lillehammer, Oslo, Sørum, Asker, Bergen, Sandnes og Stavanger. De har til felles at de samler kommunens diagnoser, fra demens til utviklingshemning og rusavhengighet.

Segregering eller inkludering

Planene får Gitlesen til å tenke på gamledager, før Helsevern for psykisk utviklingshemmede (HVPU) begynte å revurdere og bygge ned de største institusjonene. I 1989 hadde den gjennomsnittlige HVPU-institusjonen 13 beboere, det ville ikke Stortinget ha. Her blir det 11 flere.

– Om det er ett eller flere bygg, har ingenting å si. Under HVPU var det også mange institusjoner som var fordelt på flere bygg, men de var ett samfunn.

Samtidig som Trøgstad bygger ut boligene, lager de et dagsenter rett ved siden av. Det er en ytterligere institusjonalisering og utfasing av samfunnet når beboerne ikke engang trenger å bevege seg i allmenheten for å komme på dagsenteret, ifølge Gitlesen.

Rådmann i Trøgstad, Tor-Anders Olsen, er uenig.

– Ved å bygge her, får folk rask tilgang til sentrum. Boligene skal ligge innen 300 meters gangavstand fra matbutikk, bank, kafe, buss og kommunehuset med dets offentlige funksjoner.

Grønt lys

Den 6. februar hadde kommunen møte med Husbanken, som var positive til utbyggingen, men satte noen betingelser om plasseringen av de ulike brukergruppene i bygget.

– Husbankens tilbakemelding er at de oppfatter det som nytenkende og spennende, sier rådmann Olsen.

Han ser fram til full investeringsstøtte fra den statlige etaten.

– Vi skal klare å stoppe dette, sier Gitlesen.

– Utbyggingen er såpass i strid med Husbankens eget egelverk og nasjonale forpliktelser at jeg er sikker på det. Mennesker med utviklingshemning skal i størst mulig grad kunne bo som alle andre.

Naboevne påkrevd

– Ulike brukergrupper vil ofte ha en uheldig effekt på hverandre, påpeker NFU-lederen. Er det rett å samle folk med høyst ulike diagnoser og behov bare fordi de trenger hjelp?

– Mange er bekymret for det. Vi legger vekt på at en rusmisbruker som sliter med evnen til å bo akseptabelt med naboer, ikke skal tildeles bolig her, sier rådmannen i Trøgstad.

God boevne kreves for å flytte inn.

– Det som personer med utviklingshemning har felles er igrunnen bare funksjonsnedsettelsen, svarer Gitlesen, – så hvorfor skal vi sortere folk bare etter det ene kjennetegnet? Det er ikke slik reality-tv kan gi inntrykk av, at de trives sammen bare fordi de har utviklingshemning. Den ene kan være den andres beste plage.

Rådmann: – Individuelle boliger

Omsorgsgetto, kaller NFU det på hjemmesiden sin: "Bygget har et institusjonslignende preg og er i sosiologisk forstand en typisk institusjon."

– Det tror jeg må stå for deres regning, sier rådmann Olsen.

– Det blir veldig negativt beskrevet, synes jeg. Dette er individuelt tilpassede leiligheter. Fagfolkene våre ser dette som en mulighet til å tilby enda bedre tjenester.

Olsen er lite begeistret for NFUs karakteristikk av prosjektet.

– Bare for å kommentere, så er det og har vært over lang tid et veldig stort engasjement rundt dette fra foreldrerepresentanter for særlig én brukergruppe. Det har de selvfølgelig lov til å ha. Mange av de negative kommentarene bygger på unyansert tilnærming, slik jeg ser det.

Det ikke et bofellesskap, men individuelle boliger, framholder han.

Sparer på felles nattevakt

Rådmannen fastholder at hovedgrunnen til å bygge ut stort er det økende behovet for kommunale og tilrettelagte boliger.

– Er denne alt-i-ett-løsningen først og fremst økonomisk begrunnet?

– Etter Husbankens regler skal man i utbyggingen hensynta kommunens handlingsevne for å ivareta innbyggernes behov. Det nybygget vil spare inn på felles nattevakt, kan legges inn i å utvikle det nye dagtilbudet. Dermed kan innsparingene brukes til å heve beboernes livskvalitet, sier Olsen.

Tilbudene ved dagsenteret skal organiseres mer ut fra beboernes ønsker, og vil ikke være inndelt etter diagnoser slik det ofte er i dag, ifølge rådmannen.

Et hjem for meg?

– Hvis jeg hadde hatt en diagnose og vært på boligjakt i Trøgstad, hadde jeg hatt noe annet valg enn å søke meg til dette byggeprosjektet?

– Da ville du fått mulighet til å flytte inn her, eller i en av de andre boligene i kommunen, sier Olsen, – Folk som virkelig ønsker det, kan få bolig her. Når folk flytter inn her, blir det ledige boliger andre steder i kommunen.

Kommunen ville aldri behandlet andre på denne måten, sier Gitlesen i NFU, – hverken seg selv eller sine egne.

– De bruker en annen etikk overfor våre grupper enn alle andre. Folk flest kan selv velge hvor og med hvem de vil bo. Trøgstad kommune har nå en kjempemulighet til å sørge for at utviklingshemmede også kan ha det sånn.

Mange av de negative kommentarene bygger på unyansert tilnærming, slik jeg ser det.

Tor-Anders Olsen, rådmann i Trøgstad

– Vi skal klare å stoppe dette, utbyggingen er såpass i strid med Husbankens eget egelverk og nasjonale forpliktelser.

Jens Petter Gitlesen, leder Norsk forbund for utviklingshemmede

13.02.2015
12:32
27.08.2015 20:01