Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Universitetet i Agder (UiA) tilbyr nå en ny etter- og videreutdanning i kjønnsmangfold og seksuelt mangfold. Bakgrunnen at ansatte i offentlige tjenester har for lite kunnskap om kjønnsmangfold, forteller Elanor Halvorsen Brendmo, seniorrådgiver ved Kompetanseenheten for kjønns- og seksualitetsmangfold på UiAs Senter for likestilling.

En egen levekårsundersøkelse blant skeive i Agder avdekket at skeive ikke har et like godt hjelpetilbud som befolkningen for øvrig. En annen rapport viste at ansatte i barnevernet har behov for mer kunnskap på dette feltet for å føle seg trygge i jobben.

– Mangel på kunnskap gjør at skeive barn og unge kan føle seg misforstått. Mange ansatte i barnevernet har tatt opp det, sier Brendmo.

– Hvordan arter dette seg mer konkret?

– Det som går igjen blant ungdommene som er intervjuet er at når det å være skeiv aldri tas opp som et tema, føler de seg usynliggjort. Det blir tabu å være skeiv.

Dårligere levekår i Agder

Brendmo påpeker at heteronormen, det vil si den underliggende forventningen om at folk er heterofile, er sterk i samfunnet generelt, og derfor også blant ansatte i for eksempel skole og barnevern.

– Det kommer til uttrykk på mange måter. For eksempel: En jente forteller at hun har fått seg kjæreste og den voksne spør automatisk «hva heter han?». Det kan også være mer alvorlige ting. Barn som blir plassert i fosterhjem kan oppleve at de ikke kan være seg selv fordi den nye familien ikke er så åpen for mangfold, forteller Brendmo.

– Er dette verre i Agder enn ellers i landet?

– De rapportene vi støtter oss på sammenligner ikke Agder med Norge for øvrig, men andre undersøkelser har vist at Agder skårer dårligere på holdninger. Det gjenspeiles i at levekårsproblemer og psykisk uhelse er høyere her enn i andre regioner.

Utdanningen gir fem studiepoeng og går over et semester. Kravet for inntak er bachelor og minst et års relevant yrkespraksis.

– Utdanningene er tverrfaglig, men kanskje særlig aktuell for helse- og sosialarbeidere, sier Brendmo.

Mer likeverdige tjenester

Studentene på den nye utdanningen skal tilegne seg god kunnskap om mangfoldet innen kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. De skal skaffe seg inngående forståelse av skeive personers erfaringer og faktorer som bidrar til god psykisk, fysisk og seksuell helse. Utdanningen tar også for seg kjønnsinkongruens, det vil si manglende samsvar mellom det kjønn kjønnsorganene tilsier og ens egen oppfatning om hvilket kjønn man har og ulike tilnærminger til dette fra helsevesenet.

Etter endt utdanning skal studentene kunne jobbe profesjonelt og faglig forsvarlig med kjønns- og seksualitetsmangfold innenfor sitt eget fagfelt. De skal også kunne bidra til likeverdige offentlige tjenester, heter det i beskrivelsen av læringsutbyttet.

Hanne er årets sosialarbeider: – Jeg blir litt sjenert, kjenner jeg

Bruke egne erfaringer

Det nye studiet er et samarbeid mellom universitetet og sexologimiljøet i Grimstad, som har solid kompetanse på feltet. Søknadsfristen er 15. mars, og studiestart er i april/mai. Foreløpig er det 23 søkere til 40 plasser. Brendmo forteller at det så langt er en overvekt av helsepersonell, men at de også har Nav- og barnevernsansatte i søknadsbunken.

– Vi krever yrkespraksis, fordi vi ønsker at studentene skal bruke eksempler fra sin egen arbeidshverdag, og at de kan reflektere på tvers av yrker. Det er stort behov for mer kunnskap også blant lærere og journalister for at vi skal få mer inkluderende holdninger og språk, sier Brendmo.

For at studiet skal treffe ulike grupper, kan studentene velge mellom to fordypningsemner: Helsehjelp ved kjønnsinkongruens og formidling, opplysning og ledelse.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker – nå vil Mimmi Kvisvik ha med LO på et kvinneløft