Simen Aker Grimsrud, Morten Hansen, Anders Hauge-Eltvik

simen@lomedia.no, morten.hansen@lomedia.no, anders@lomedia.no, simen@lomedia.no

– Vårt viktigste krav var å få penger på bordet. Arbeidsgiver tilbød null kroner til fordeling, og derfor brøt vi forhandlingene, sier nestleder Marianne Solberg i Fellesorganisasjons (FO).

Hun representerer FO i forhandlingsutvalget i LO Stat, som forhandlet på vegne av LOs medlemmer ansatt i staten. Blant FOs medlemmer jobber de fleste som er omfattet av dette lønnsoppgjøret i statlig barnevern. Noen er ansatt i kriminalomsorgen og departementene.

– Likelønnsprofil

Et generelt tillegg til alle på mellom 1321 kroner lavest på lønnstabellen og 5753 på topp ble resultatet av meklingen. Tilleggene gis fra 1. oktober 2020.

Ifølge Marianne Solberg er det avtalt et generelt, sentralt tillegg på 0,44 prosent. For ansatte i lønnstrinn 47–63 er tillegget på 0,54 prosent.

Marianne Solberg kaller det en likelønnsprofil. De aller fleste av FOs medlemmer er plassert inn i lønnstrinn 47-60, og er dermed blant dem som prosentvis får mest.

– Vi får en likelønnseffekt på 0,01 prosent, sier Solberg.

– Det høres lite ut?

– Det er lite, men likelønnsutviklingen går veldig sakte. Det var det vi fikk til, sier FO-nestlederen.

FO-nestleder skjønner skuffelsen

Da forhandlingene brøt sammen i september, mente staten, som er arbeidsgiver, at lønnsveksten på 1,7 prosent allerede var tatt ut, og la ingen penger på bordet. Det godtok ikke de ansattes representanter.

– Nå får vi 0,1 prosent til fordeling. Det er ikke mye, men litt, sier nestleder Marianne Solberg i Fellesorganisasjons (FO). Hun har representert forbundet i forhandlingene.

– Med alle omstendighetene rundt, tenker jeg at vi må si oss fornøyd. Resultatet er forsvarlig og holder seg til frontfagsramma, fortsetter hun.

Frontfaget er lønnsoppgjøret for ansatte i den konkurranseutsatte industrien, og legger økonomiske føringer for resten av lønnsoppgjørene. Der fikk de ansatte totalt 1,7 prosent i lønnsøkning.

FOs medlemmer vil få mellom 2300 og 3000 kroner i tillegg. Marianne Solberg skjønner at det kan være skuffende for medlemmene.

– Jeg skjønner at hver og en der ute, som virkelig har lagt ned en ekstraordinær innsats, opplever det som urettferdig, men i krisetider må vi være ansvarlige. Det er det systemet vårt bygger på. I det lange løp tjener vi på å være ansvarlige, og vi skal sørge for en god lønnsutvikling over tid, sier Solberg.

Skuffet over profilen på oppgjøret

De som kommer dårligst ut i staten, er de ansatte som har lavest lønn fra før.

– Vi kommer ut med et resultat der vi får ut et generelt tillegg til alle, men hvor fordelingsprofilen er skuffende. Det må vi bare konstatere. Jeg er skuffet over at staten ikke tar mer ansvar for sine lavest lønte og for likelønn, sier Egil André Aas, leder i LO Stat i en pressemelding.

Aas sier at han og forhandlingsutvalget i staten likevel anbefaler resultatet etter en helhetsvurdering.

– Vi er skuffet over totalen, men samtidig må vi ikke glemme at statens innledende tilbud var på 0.- Nå får alle et tillegg, sier Aas.

LO Stat forhandlet på vegne av FO i lønnsoppgjøret i staten.

Her kan du lese resultatet i riksmeklerens møtebok.

Ingen lokale forhandlinger

LO Stat er fornøyde med at det ikke blir lokale forhandlinger for deres medlemmer i år. Et generelt tillegg var et viktig krav fra starten av forhandlingene.

– Vi er i en uoversiktlig situasjon for landet, med pandemi og stor økonomisk usikkerhet. Dette er et bakteppe som skaper et ekstra alvor for alle parter i oppgjøret. Vi har gjennom denne meklingen bidratt til et ansvarlig oppgjør, sier Aas.

Partene avtalte også andre elementer:

• Det er avtalt forpliktende formuleringer på likelønn og bærekraft og miljø.

• Låneramma i Statens pensjonskasse økes til 2,3 millioner kroner.

For FO har det vært ekstra viktig å få på plass formuleringen om likelønn.

– Vi har fått inn en formulering m at partene må ta i bruk de nye formuleringene i likestillingsloven. I tillegg har vi fått gjennomslag for at det skal lages lønnsstatistikk for alle ansatte i staten. Det har vært mangelfullt tidligere. Det er veldig viktig for oss å følge med på lønnsutviklingen, ikke minst på likelønnsutviklingen, sier Marianne Solberg.

Statsråden: Ny statistikk ga økonomisk handlingsrom

Statens forhandlingsleder, personaldirektør Gisle Norheim, er ikke enig i at de med lavest lønn ikke er ivaretatt.

– Det blir et generelt tillegg til alle, og det er mange som har stått i frontlinjen i staten det siste halve året, sier Norheim.

Han karakteriserer de siste tre dagene som veldige krevende – men konstruktive.

– Selvfølgelig med litt opp og ned. Men jeg synes vi har hatt noen veldig gode prosesser takket være partene, og ikke minst ved hjelp av mekler, sier Norheim.

Staten åpnet altså forhandlingene med å si at det ikke var penger å forhandle om i år, ettersom frontfagsramma var spist opp at tillegg som ble gitt i fjor.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier det kom nye tall på bordet som gjør at det fantes noen penger å fordele likevel.

«Etter åpningen av meklingen, har staten fått tilgang til oppdatert statistikk som ga et visst økonomisk handlingsrom innenfor frontfagsrammen,» heter det i en pressemelding fra departementet.

– Vi er fornøyde med at det var mulig å oppnå et resultat innenfor frontfagsrammen på 1,7 prosent. Frontfagsmodellen er viktig – særlig i krisetider som nå, fordi den sikrer arbeidsplasser og norsk konkurranseevne. Jeg er også glad for at resultatet har en likelønnsprofil, og at partene skal jobbe videre med å modernisere lønnssystemet, uttaler Astrup.

Vi oppdaterer saken.