INITIATIVTAKER: Sosionom Berge-Andreas Steinsvåg tok initiativ til Kampen-hjelpen. Han forteller om mye logistikk og sterke møter med mennesker på flukt.

INITIATIVTAKER: Sosionom Berge-Andreas Steinsvåg tok initiativ til Kampen-hjelpen. Han forteller om mye logistikk og sterke møter med mennesker på flukt.

Anette Karlsen

Sosialarbeidere hjelper flyktninger

Berge-Andreas Steinsvåg har kalt sine sosionomkolleger inn til dugnad. For å hjelpe flyktninger og for å støtte dem som hjelper.
01.10.2015
15:06
01.10.2015 15:06

eira.lie.jor@lomedia.no

– Du kan ikke unngå å se det. Katastrofen er ikke lenger langt borte, den er her, sier Hedda Reiermark (45). Sammen med andre sosialarbeidere bruker hun sin sosialfaglige kompetanse til å hjelpe flyktninger og støtte andre frivillige.

Reiermark jobber frivillig for Kampen-hjelpen, et initiativ satt i gang av sosionom Berge-Andreas Steinsvåg. Målet er å sørge for at flyktningene som kommer til Norge og Oslo, som alle skal registrere seg som asylsøkere hos Politiets utlendingsenhet (PU) rett ved, har det aller mest nødvendige. Hedda Reiermark er her som frivillig for aller første gang.

Mye å sortere

Kasse på kasse med klær, leker og hygieneartikler skal sorteres etter kjønn, alder og størrelse. «Tynne jakker, gutter 8-10 år», «Hygieneartikler kvinner» og kassevis av usorterte donasjoner ligger rundt henne.

Hun jobber til daglig som saksbehandler i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Hun tror likevel det er ønsket om å bidra, og ikke nødvendigvis yrkesbakgrunnen, som gjør at hun har meldt seg som frivillig.

– Jeg er her nok mest ut av et frivillighetsønske, men det er vanskelig å skille de to tingene. Man har et engasjement i bunnen, som gjorde at man tok den utdannelsen man har. Men jeg ville nok ha vært her helt uavhengig av hvilken utdannelse jeg hadde, konkluderer hun.

Et møte med usikkerhet

Utlendingsdirektoratet (UDI) anslår at det vil komme mellom 14 000 og 16 000 flyktninger til Norge i 2015. Bare i august kom det 2313 asylsøkere, det høyeste antallet på én måned siden Bosnia-krigen på 1990-tallet, ifølge UDI.

Den store mengden flyktninger har gjort at det tar tid å bli registrert som asylsøker. I sommer har opp mot 70 mennesker ventet så lenge som en uke på Tøyen, uten tilgang på seng, dusj eller rent tøy. Klærne og hygieneartiklene som samles inn på Kampen, kjøres hver ettermiddag ned til Politiets utlendingsenhet, hvor de frivillige har rundt en halvtime på å dele ut nødvendighetene. Det krever tempo og gode forberedelser.

Utallige timer

Berge-Andreas Steinsvåg er svært fornøyd med det Kampen-hjelpen har fått til så langt, men tør nesten ikke å spekulere i hvor mange timer han frivillig har lagt ned i prosjektet.

– Vi har jobbet mye med å få dette til, og folk glemmer ofte hvor mange tanker og hvor mye organisering som ligger bak et slikt initiativ. Det er ikke bare å komme til politistasjonen og tro at man kan dele ut det man har med. Nå forsøker vi å dekke flyktningenes grunnbehov, resten skal dekkes av asylmottaket når de kommer dit, sier Steinsvåg.

Han har selv vært med på å både sortere og dele ut ting til flyktningene på Tøyen, og forteller om sterke møter med mennesker på flukt.

– Man møter forkomne mennesker, usikre mennesker. Folk har reist i en måned, kanskje flere. Det er gravide og spedbarn som trenger å bli sett, sier han.

Og det blir de: Ingen av initiativtakerne har tall på hvor mange frivillige som har vært innom, eller hvor mange som har kommet og levert ting til dem.

Fag og frivillighet

Steinsvåg er opptatt av å bruke sin sosialfaglige bakgrunn i møte med flyktningene.

– Som god sosialarbeider lar man folk beholde forsvarsmekanismene sine enda litt til. De fleste skal bare være på Tøyen en natt eller to, og da trenger de det forsvaret de har bygget seg opp. Det betyr at vi er hyggelige og høflige, men ikke overstrømmende, sier han.

Fagkunnskapen forsøker han også å overføre til de frivillige som jobber sammen med han, og han mener det er viktig å huske på at man skal forsøke å bygge folk opp, ikke bryte ned barrierene deres. Det å grave i noens bakgrunn, kan for eksempel utløse alvorlige psykiske reaksjoner. Han får støtte fra sosionom Åshild Fitje.

– Man må være litt tøff for å være frivillig, og vite at man klarer å stå i den situajsonen uten å knekke sammen, sier hun.

Både Steinsvåg og Fitje mener det i bunn og grunn handler om respekt for andre mennesker, og at man ikke trenger å åpne dører som enda ikke trenger å åpnes.

– Flyktningene må fremdeles stålsette seg i mange situasjoner. Vi skal ikke bryte ned det forsvaret de har bygget opp, i det ligger det en respekt, sier Steinsvåg.

Tar vare på de frivillige

Han har tidligere jobbet på legevakta i Oslo med samme typer problemstillinger. Forskjellen nå er at han jobber med frivillige, ikke med faglærte. For dem som aldri har møtt mennesker i en så sårbar situasjon, kan det møtet bli tøft.

– Vi vet ikke hvem alle de frivillige vi sender inn er, hvor de kommer fra eller hva slags bakgrunn de har. Det tar litt tid, men for mange kommer det etterhvert en reaksjon på det man har opplevd, sier han.

Den vissheten gjør at han har kalt inn gamle kollegaer, som kan tilby samtaler til frivillige som har et behov for å snakke om det de har erfarte og sett. Det skal fungere som en form for debriefing.

– Det handler om å ta vare på de frivillige også. Vi forsøker å gjøre det med å skape en hyggelig atmosfære og et fellesskap, sier han, og understreker at de som regel serverer middag til sine frivillige.

– Koble på sosialarbeiderne

FO-leder Mimmi Kvisvik ønsker å rose alle de frivillige som legger ned en innsats. Hun mener likevel at det er viktig med fagkompetanse i denne typen arbeid.

– Dette er en god arena for samspill mellom profesjonene og frivillige. Samtidig kan vi for eksempel bidra med støtte og veiledning også av frivillige, sier hun.

Hun mener det er viktig å huske på sosialarbeiderne i den situasjonen Norge nå står i.

– I en slik ankomstsituasjon burde man helt klart koble på sosialarbeidere. Når man møter mennesker i en så vanskelig livssituasjon, er det ikke bare én profesjon som kan hjelpe, og mange av de som kommer til Norge ville hatt svært god nytte av sosialfaglig bistand og kompetanse, sier Kvisvik.

Hun mener likevel at om det er et ønske om å ha med sosialfaglig kompetanse på Tøyen, krever det et initiativ fra myndighetens side.

– Vi har ikke konkret diskutert om FO skal bidra. En fagforening er i utgangspunktet ikke en hjelpeorganisasjon, og det må komme et politisk initiativ for å få på plass sosialfaglig kompetanse hos Politiets utlendingsenhet, sier Kvisvik.

Hun mener at FOs profesjoner kan bidra med noe som andre yrkesgrupper ikke kan.

– Våre profesjoner vil kunne bidra med ren sosial og psykisk støtte, rett og slett bare å være til stede. Men de vil også kunne bidra med å skape sosialt samhold og bidra til en begynnende integrering, for eksempel i form av hjelp til hvordan man skal kontakte Nav og andre institusjoner i Norge, sier Kvisvik.

Som god sosialarbeider lar man folk beholde forsvarsmekanismene sine enda litt til. Vi er hyggelige og høflige, men ikke overstrømmende.

Berge-Andreas Steinsvåg

01.10.2015
15:06
01.10.2015 15:06