PÅ KANTEN: Fortsatt kan det være mulig å nå fram før noe fatalt skjer, men det krever kunnskap.

PÅ KANTEN: Fortsatt kan det være mulig å nå fram før noe fatalt skjer, men det krever kunnskap.

colourbox.com

Sett selvmord på timeplanen

KRONIKK: Selvmord tar livet av dobbelt så mange som trafikken. Forebygging handler om bedre folkehelse. Men Regjeringens handlingsplan treffer for dårlig, skriver Lise Kristensen på verdensdagen for selvmordsforebygging.
10.09.2014
10:22
27.08.2015 20:01

Lise Kristensen, Leder psykisk helsetjeneste i Målselv Kommune
lise.kristensen@malselv.kommune.no

Vi kan alt om viktigheten av å bruke bilbelte og kjøre pent. Vi kan mye om førstehjelp ved ulykker. Men hva vet vi om selvmordsrisiko, og gjør vi nok for å forebygge? Hvor åpne tør vi vi være, og har vi råd til å la være å stille de vanskelige spørsmålene?

I følge Folkehelseinstituttet er det hvert år registrert ca. 500 selvmord i Norge. 70 prosent av disse er menn. Man regner med at mellom 3 500 og 7 500 personer årlig forsøker å ta sitt liv. Hver dag mottar i gjennomsnitt to familier, nære venner, lokalsamfunn beskjeden om at en nær har valgt å avslutte livet sitt. For noen vil sjokkbeskjeden komme som lyn fra klar himmel, og livet vil aldri mer bli det samme.

Det er lite forskning på hvorfor mennesker uten kjente psykiske lidelser tar sitt eget liv. Men dette er en stor folkehelseutfordring, og selvmordsforebygging må integreres i folkehelsearbeidet. Helsetjenesten, utdanningsinstitusjonene og familie er de viktigste arenaene for å hindre selvmord.

Selvmord rammer overalt, alle kulturer og land, alle deler av landet og alle lag av folket (Mehlum 2014). Det er ikke noe som bare rammer visse typer mennesker, miljøer eller familier.

Selvmordsforsker Lars Mehlum mener det er viktig at alle får et minimum av kunnskap om selvmordsforebygging. Mange selvmordshandlinger representerer et rop om hjelp. I slike situasjoner er det ikke eksperter og fagfolk vedkommende ønsker engasjement fra, men de nære og viktige personer i livet.

Etterlatte etter selvmord går igjennom store vansker, sorgen og tapet kan sitte i resten av livet. Mange tror det kan være farlig å bringe temaet selvmord på banen. Men hverken kliniske erfaringer eller forskning støtter slike antakelser (Mehlum 14).

I april 2014 presenterte Regjeringen sin nye handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading, som er en videreføring av tidligere handlingsplan. Planen har 29 tiltak.

Dessverre finner jeg få gode tiltak som er varige og ikke tilskuddsbaserte. Ett eksempel er undervisningsprogrammet Psykisk helse i skolen, som ble tilbudt under opptrappingsplanen for psykisk helse. Etter opptrappingsplanen er programmet blitt tilskuddsbasert og dermed avhengig av kommunens økonomiske prioriteringer.

Handlingsplanen burde etter min mening spisses. Vi vet at fattigdom, arbeidsledighet, tap av nære personer, samlivsbrudd, mobbing, tidligere selvmord i familien, alkohol- eller annet rusmisbruk, isolasjon, fysisk sykdom og funksjonshemming kan øke selvmordsrisikoen. Jeg savner et folkehelse- og samfunnsperspektiv i planen.

Selv om Norge i 1994 etablerte nasjonale handlingsplaner mot selvmord, har selvmordstallene holdt seg stabile. Til tross for at vi har bygd opp tilbudet innen psykisk helsevern blant annet med tanke på å forebygge, har vi i liten grad klart å gjøre noe med selvmordsratene.

Mehlum påpeker negative endringer i samfunnsutviklingen som gir økt grad av sårbarhet hos mange. Strukturer og normer som er viktige for at barn og unge skal utvikle seg normalt og harmonisk må styrkes, særlig familien, nærmiljøet og de sosiale nettverkene. (Mehlum 14)

For at det skal bli et godt folkehelsearbeid må kunnskap om psykisk helse formidles på lik linje som kunnskap om fysisk aktivitet. Loven om folkehelsearbeid sier blant annet at folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.(Folkehelseloven 12).

God folkehelse er å ha kontakt med andre mennesker og ha tilgang på arenaer der man ser og møter andre. Arbeidsplasser, idrettsmiljøer, møteplasser for eldre og skoler er noen av de stedene hvor folkehelsearbeidet må implementeres. Kunnskap om psykisk helse og fokus på trivsel og åpenhet er viktige tiltak å begynne med. Klarer vi det, er vi kommet et godt stykke på vei.

Psykisk helse må inn som et eget obligatorisk fag i skolen for at vi skal kunne klare å forebygge psykiske lidelser og selvmord. Faget bør forankres i opplæringsloven og i overordnede planer for psykisk helse i kommunene. Temaer som selvfølelse og mestringsstrategier må være en del av undervisningen. Barn og unge må lære at de kan søke hjelp og hvor de skal søke hjelp når livet blir vanskelig. Vi må gjøre dem rustet til å møte og takle de daglige utfordringene som som er normale og som er en del av det å leve. Urealistiske forventninger til seg selv og egne krav om høye prestasjoner kan gi de unge voksne følelsen av mislykkethet.

Utdanningsinstitusjonene må være de viktigeste arenaene for å spre kunnskap og holdninger om selvmord og psykisk helse. I dag kan det virke som vi har glemt at vi er tenkende vesener med grunnleggende behov. Vi stresser av gårde for å vise et perfekt ytre og neglisjerer våre grunnleggende behov.

Litteratur

Helsedirektoratet (2014-2017) Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading

Mehlum Lars, (2014). Tilbake til livet. Selvmordsforebygging i teori og praksis. Cappelen Damm

Utdanningsinstitusjonene må være de viktigeste arenaene for å spre kunnskap og holdninger om selvmord og psykisk helse.

10.09.2014
10:22
27.08.2015 20:01