Seksualforbrytere på kurs for å hindre nye overgrep

I Åna fengsel jobber fengselsbetjenter og en psykolog aktivt med sedelighetsdømte for å redusere risikoen for nye overgrep.
03.02.2016
13:30
26.02.2016 05:12

katharina@lomedia.no

– For meg startet det for to og et halvt år siden. Jeg tror jeg har gått den lengste veien i Norgeshistorien med å benekte det som skjedde, sier «Per».

Sammen med fem andre menn sitter han i en halvsirkel i kapellet i Åna fengsel. De er alle dømt for seksuelle overgrep mot barn. Hver mandag klokka tolv møtes de til en samtalegruppe hvor de snakker om hva som gikk galt, om livet på den tida og hva de kan gjøre for få det bra i framtida. Å akseptere at en gjorde noe galt er en viktig del av endringsarbeidet.

– Å delta på dette har vært en vei inn i erkjennelsen av det som skjedde, sier «Per».

PROGRESJON: 15 prosent av alle innsatte i norske fengsler er dømt for sedelighet. Programbetjent Stig Holm (i midten) erfarer at det er tryggere å være sedelighetsdømt i Åna fengsel nå. Holm snakker med førstebetjent Asbjørn Nordahl. I forgrunnen er psykolog Morten Wiig Bjorland.

PROGRESJON: 15 prosent av alle innsatte i norske fengsler er dømt for sedelighet. Programbetjent Stig Holm (i midten) erfarer at det er tryggere å være sedelighetsdømt i Åna fengsel nå. Holm snakker med førstebetjent Asbjørn Nordahl. I forgrunnen er psykolog Morten Wiig Bjorland.

Marie von Krogh

De blir betraktet som spedalske

Psykologspesialist Morten Wiig Bjorland fra Helse Vest og programbetjent Stig Holm, leder samtalegruppa som er en forkortet utgave av britiske Sex Offender Treatment Program (SOTP). Målsetningen er å redusere risikoen for nye overgrep. Holm, som har vært fengselsbetjent i 25 år, har lenge kjempet for å tilby sedelighetsdømte innhold i soningen. Han husker tilbake til 2005 da sedelighetsdømte på Åna fengsel sonte på en bortgjemt, gammel og slitt avdeling med celler uten vann og toalett.

– De var stappa vekk. Betjentene var bare innom og gav dem mat. Det var nedverdigende, sier Holm.

Han argumenterer for at det er viktig å ha et tilbud til sedelighetsdømte, og han bruker sterke ord.

– Dersom vi ikke jobber med seksualforbryterne, er det stor risiko for gjentagelse. De suser gjennom systemet og får lov til å sitte med sitt eget. Ingen snakker med dem. Tradisjonelt i kriminalomsorgen har vi behandlet sedelighetsdømte som spedalske, sier programbetjenten.

Les også: Innsatte går i kloster i fengsel

Andre innsatte kaller dem pedo

Det fins seksualforbrytere – totalt 554 innsatte – i alle norske fengsler. Av dem er 276 dømt for voldtekt. Sedelighetsdømte er nederst på rangstigen i fengsel. De stemples som pedofile og blir ropt pedo etter. For sedelighetsdømte er det en stor risiko, og noen ganger direkte farlig, å sone sammen med andre innsatte. Derfor isoleres de.

– Dekkhistorier har vært vanlig. Ansatte har også hjulpet dem med dekkhistoriene. Noen sedelighetsdømte har egne beskyttere blant de innsatte.

Ansatte deltar i fangenes aktiviteter

I 2012 tok Åna fengsel er viktig grep. De åpnet en lukket avdeling for sedelighetsdømte, A2, hvor innsatte fikk toalett og dusj på cellene. I dag har ganggutten dekt på lunsj med hjemmelaget olivenbrød og godt pålegg. Snart kommer de innsatte inn døra fra arbeid for å spise lunsj sammen med fengselsbetjentene. I helgene er det ofte guttekvelder med taco og pizza.

ÅNA FENGSEL: Hver uke deltar seks innsatte på et endringsprogram for sedelighetsdømte som startet i 2013. Prosjektet vil fortsette til sommeren 2017.

ÅNA FENGSEL: Hver uke deltar seks innsatte på et endringsprogram for sedelighetsdømte som startet i 2013. Prosjektet vil fortsette til sommeren 2017.

Marie von Krogh

– Vi gjør mye miljøarbeid på avdelingen. Vi spiser og har aktiviteter sammen og diskuterer med de innsatte. De ser forbi blåskjorta og setter pris på at vi deltar i deres aktiviteter, sier førstebetjent Asbjørn Nordahl.

Les også: Muligheten som forsvant på Åna fengsel

Usikker framtid for programmet

Nordahl samarbeider med Stig Holm i rekrutteringen av innsatte til samtalegruppa. Med en gang de får beskjed fra Kriminalomsorgen region sørvest om at en ny seksualforbryter skal sone, ringer de. Hvis de finner han egnet, får han en brosjyre om endringsprogrammet i posten. Å utforske den enkeltes motivasjon er viktig for å finne passende deltagere. Den nåværende samtalegruppen er den tredje. Stig Holm er lovet midler fram til sommeren 2017. Det er usikker hva som skjer etter den tid.

ENGASJERT: – Jeg er veldig opptatt av å jobbe med endring av innsatte. Kanskje kan jeg være med på å påvirke til at de tar riktigere valg i framtida, sier fengselsbetjent Stig Holm.

ENGASJERT: – Jeg er veldig opptatt av å jobbe med endring av innsatte. Kanskje kan jeg være med på å påvirke til at de tar riktigere valg i framtida, sier fengselsbetjent Stig Holm.

Marie von Krogh

Programmet er et samarbeid mellom Kriminalomsorgen region sørvest, fengselet og Helse Vest som bidrar med en psykolog i en 20 prosent stilling. Programmet koster 800 000 kroner. Vel brukt, mener Nordahl.

– Et overgrep unngått kan ikke veies i kroner, sier førstebetjenten.

Les også: Ansatt på Ilseng fengsel: – Vi er en soningsmaskin deluxe

Gransker risiko for gjentakelse

Skreddersøm er veien å gå for å rehabilitere den enkelte sedelighetsdømte, mener psykolog Morten Wiig Bjorland. Å kartlegge de innsattes risikofaktorer er viktig. Med risiko menes sjansen for at de kommer til å begå nye seksualforbrytelser. Beskyttende faktorer er like viktig. Hvilke livssituasjoner – som å være i et forhold, ha venner og en fast jobb – kan forhindre at de begår nye overgrep.

– Målet er at de skal oppdage egne risikofaktorer og beskyttende faktorer selv og at de skal utforske dem sammen i gruppa, at de skal se seg selv utenfra og prøve å forstå hva og hvor det gikk galt, sier Bjorland.

Må forstå de har gjort noen galt

Mange har gjort som «Per». De har bortforklart og nekter for det som skjedde. De ser på seg selv som offeret. Noen har gått så langt som å påstå at det var de som ble forført av en 12-åring.

– Jobben vår er å få dem til å snu, at de forstår at de har gjort noe galt. Morten pleier å si at dette ikke er støttegruppa for uskyldig dømte menn. Det pleier å hjelpe. Vi må finne en åpning for hvordan vi kan jobbe med dem, sier programbetjenten.

Les også: Kutt på 26 millioner går ut over fengselsansattes arbeidsdag

De må erkjenne overgrepet

Stig Holm erfarer at gruppedynamikken fungerer. Noen har påstått at de er uskyldige og blitt trodd. Det er en skvis. Når de erkjenner overgrepet, må de gi slipp på uskylden.

– Når en innsatt forteller at han har fått støtte fra familien etter at han har stått fram, kan det få andre til å tørre, sier psykologen.

Vil se hele mennesket

Men før de forteller om det de er dømt for, forteller de om seg selv og hvordan livet var på den tiden de gjorde noe straffbart. Det gjør det enklere for andre å høre om overgrepet.

– Jeg prøver å se hele mennesket og ikke bare forholde meg til sedelighetsdommene som kan være utrolig detaljerte. I begynnelsen dømte jeg før jeg traff personene basert på dommene. Det har jeg sluttet med, sier programbetjenten.

TRYGGE OMGIVELSER: I 2012 tok Åna fengsel er viktig grep. De åpnet en lukket avdeling for sedelighetsdømte, A2, hvor innsatte fikk toalett og dusj på cellene.

TRYGGE OMGIVELSER: I 2012 tok Åna fengsel er viktig grep. De åpnet en lukket avdeling for sedelighetsdømte, A2, hvor innsatte fikk toalett og dusj på cellene.

Marie von Krogh

Tabu å snakke om overgrepet

Holm og Bjorland har funnet ut at beinhard konfrontasjon ikke er veien å gå.

– Vi forholder oss til dommen, men vi går ikke skikkelig i klinsj, sier Bjorland.

Endringsprogrammet går over åtte måneder med ukentlige samlinger på mandager. Etter hvert blir det et indirekte press fra gruppa. Når noen har delt, forventes det at andre forteller.

– Det er tabu å begå overgrep. De blir anerkjent på at det er vanskelig å snakke om overgrepet, sier Bjorland.

Les også: – Det er tragisk at det ikke er penger til innhold i soningen

Savner god forskning

Om endringsprogrammet reduserer sjansen for nye overgrep, er det vanskelig å si noe om. Bjorland og Holm jobber ut fra antagelsen om at programmet skal ha en effekt, men de savner god forskning. Psykologen viser til en generell studie hvor 13 prosent har forgrepet seg på nytt. En av årsakene til at tallet ikke er høyere er at de har forgrepet seg innad i egen familie. Nå er den muligheten borte.

MER STUDIER: Pål Grøndahl, psykolog ved SIFER, etterlyser forskning på behandling av sedelighetsdømte.

MER STUDIER: Pål Grøndahl, psykolog ved SIFER, etterlyser forskning på behandling av sedelighetsdømte.

Odin Drønen/Universitas

Behandling har ikke effekt

Forskere er skeptiske til om behandlingen har effekt. Pål Grøndahl, psykologspesialist ved Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), står bak stor metastudie som har tatt for seg internasjonal forskning på behandling av pedofile overgripere med hensyn til risiko for gjentagelse av nye overgrep.

– Det er ikke dokumentert at behandlingen av pedofile overgripere har effekt, og vi vet ikke hva det skyldes, sier Grøndahl.

Men det håper Grøndahl at det vil bli en endring på. Helsedirektoratet finansierer fra 2015 et treårig fagutviklings- og forskningsprosjekt om behandling av sedelighetsdømte i fengsler. Kriminalomsorgen region øst og region sør, SIFER og Helse Sør-Øst deltar også i prosjektet.

Erkjenner at de har gjort noe galt

I kapellet på Åna fengsel starter ukas terapitime for de seks sedelighetsdømte. Det er usikkert hvordan framtida deres blir, men flere av dem ser lysere på livet nå enn da rettsaken stod på. Her er noen svar fra innsatte som ønsker anonymitet:

– Nå har jeg akseptert at jeg har gjort noe galt, og jeg vet at det ikke kommer til å skje igjen. Det er en viktig erkjennelse.

– Nå har jeg fokus på å eliminere risiko-elementene.

– Det har vært vanskelig å åpne seg. På kurset er vi blitt veiledet til å åpne oss og akseptere det vi har gjort. Jeg har hatt stort utbytte av det.

Nå har jeg akseptert at jeg har gjort noe galt.

Sedelighetsdømt

Sedelighetsdømte

Er en sammensatt gruppe, noen er dømt for annen kriminalitet og sliter med rusproblemer. Andre har plettfrie rulleblad.

554 av totalt 3697 innsatte (15 prosent) er dømt for seksualforbrytelser

276 er dømt for voldtekt

40 prosent av forvaringsdømte i Norge har begått seksuallovbrudd.

50 prosent av de sedelighetsdømte er over 45 år.

77 prosent av seksualforbryterne har aldri vært i fengsel tidligere. For andre straffedømte er tallet 32 prosent.

Kilde: KDI og Stavanger Aftenblad

Programmet på Åna

Startet i 2013, har midler fram til sommeren 2017

30 samlinger, en i uka over åtte måneder

Koster årlig 800 000 kroner

Forankret i Kriminalomsorgen region sørvest

Et samarbeid med Helse Vest

Bergen fengsel har også et SOTP-program

Agder friomsorgskontor har en åpen samtalegruppe om sedelighet ledet av en psykolog

I en årrekke har sedelighetsdømte i fengslene i Trondheim og Bergen og Ila fengsel og forvaringsanstalt hatt tilbud om behandling

03.02.2016
13:30
26.02.2016 05:12

Sedelighetsdømte

Er en sammensatt gruppe, noen er dømt for annen kriminalitet og sliter med rusproblemer. Andre har plettfrie rulleblad.

554 av totalt 3697 innsatte (15 prosent) er dømt for seksualforbrytelser

276 er dømt for voldtekt

40 prosent av forvaringsdømte i Norge har begått seksuallovbrudd.

50 prosent av de sedelighetsdømte er over 45 år.

77 prosent av seksualforbryterne har aldri vært i fengsel tidligere. For andre straffedømte er tallet 32 prosent.

Kilde: KDI og Stavanger Aftenblad

Programmet på Åna

Startet i 2013, har midler fram til sommeren 2017

30 samlinger, en i uka over åtte måneder

Koster årlig 800 000 kroner

Forankret i Kriminalomsorgen region sørvest

Et samarbeid med Helse Vest

Bergen fengsel har også et SOTP-program

Agder friomsorgskontor har en åpen samtalegruppe om sedelighet ledet av en psykolog

I en årrekke har sedelighetsdømte i fengslene i Trondheim og Bergen og Ila fengsel og forvaringsanstalt hatt tilbud om behandling