Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Min oppfatning er at mange samfunnsdebatter går i grøfta, det gjelder ikke bare rusreformen, sier førstelektor i retorikk, Kjell Terje Ringdal.

Han ser det i debatten om formuesskatt, Oslo-Molde og fordeling av vaksiner.

– Å polarisere debatten for å drive fram sitt eget syn er et bevisst grep. Da tillegger man motstandere meninger og holdninger for å dytte dem inn i et hjørne. Samfunnsdebatten blir stadig mer preget av slik grøftekjøring, sier han.

Arrestert for skrivefeil

Da sosionom Bente Bakken Rasmussen stilte et spørsmål om tillatte doser og terskelverdier i Norske sosionomers facebookgruppe ble hun arrestert for skrivefeil i innlegget sitt. Hun ba om tilbakemelding på de foreslåtte dosene i «dette fora», og en av dem som kommenterte skrev: «Det heter ett forum, og flere fora, så i dette fora er helt feil norsk».

Sosionom Bente Bakken Rasmussen stilte et spørsmål i et faglig forum, men fikk ikke svar. Foto: Privat

Privat

– Det er trist og ille å avfeie noen på den måten. Rusreformen er for viktig til at det legges lokk på debatten. Man blir beskyldt for å ville andre vondt om man tar til orde mot rusreformen. Jeg skulle ønske det gikk an å diskutere på et mer nøytralt grunnlag, sier Rasmussen.

På tre uker får han ungdom til å slutte med hasj

Ringdal påpeker at det å ta personen, ad hominem på latin, er en retorisk metode for å gjøre personen mindre troverdig.

– Å påpeke rettskrivingsfeil er banalt og et forsøk på å utøve karakterdrap på meningsmotstanderen: Den som ikke kan skrive, kan heller ikke tenke.

– Hvorfor blir den offentlige samtalen om rusreformen så spent?

– Det er et hett tema som påkaller polarisering, der man lett kan tillegge den andre tanker de kan tenkes å ha: De som er for reformen er sikkert grenseløse, dette er forstadiet til legalisering, reformen er uttrykk for denne gruppas skumle plan, og så videre.

– Å polarisere debatten for å drive fram sitt eget syn er et bevisst grep. Samfunnsdebatten blir stadig mer preget av slik grøftekjøring, sier Kjell Terje Ringdal. Foto: Heiko Junge/NTB

Heiko Junge/NTB

Ringdal legger noe av skylda på sosiale medier for at meningsutvekslingen går i grøfta. Han påpeker at formen i kanalen er abrupt og at dette påvirker hvordan man snakker til motparten.

– Det skal være tempo. Facebooks formatkrav er å være kort, sier han.

Betenkte seg

Rasmussen sier hun betenkte seg før hun stilte spørsmål om tillatte brukerdoser i Norske sosionomers facebookgruppe.

– Jeg visste at nå tråkker jeg i et minefelt. Jeg tror det handler om at mange av dem som markedsfører reformen er for følelsesmessig engasjert. Folk har fortalt at de er skuffa over at jeg er mot reformen, de spør «vil du straffe oss?»

- Tenk hvis vi bommer! Jeg her redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom om rusreformen

Etter innlegget ble hun oppringt av en som sa at det ikke nytter å diskutere.

– Hvis det ikke går an å diskutere på grunn av følelser og aggresjon, så blir det feil. Man får følelsen av å være et dårlig menneske hvis man mener noe annet enn de som er for reformen, sier Rasmussen.

– Fikk du svar på det du spurte om?

– Nei, nei. Ikke engang på en sosionomside. Det overrasker meg at det er så lite diskusjon, sier Rasmussen.

Nivået i et fagforum

Ringdal har fått referert kommentarer fra sosionomgruppa. Det er en gruppe av, for og med sosionomer. De som driver gruppa skriver at de ønsker et forum der profesjonsidentitet og profesjonsutvikling kan blomstre.

– Bør man ikke forvente et visst nivå på kommunikasjonen særlig når sosionomer snakker til hverandre?

– Jeg forstår at man kan overraskes over nivået i et fagforum, men jeg er ikke så overrasket. Jo mer åpen og sammensatt gruppa er, dess flere forestillinger om den andres idioti og håpløshet kan man se, sier han.

En forutsetning for at det tar fyr i kommentarfeltet er at mennesker med ulikt verdisett møtes, påpeker han.

Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt

– Jo støre ulikhet i bakgrunn, utdanning, og økonomi, dess mer kan man se at folk demoniserer hverandre. Dette er sannsynligvis en gruppe som omfavner et mangfold av mennesker. Hvis det hadde vært et forum med la oss si bare psykologer, ville tonen kanskje vært annerledes? spør Ringdal.

– Lønner seg å være drittsekk

– Hvordan ser du på folks evne til å debattere?

– Jeg er pessimistisk. Det lønner seg å være drittsekk hvis man vil ha oppmerksomhet om sitt syn. Det handler om medienes behov for temperatur, klare fronter og konflikt. Det er et vanvittig godt marked for dette. Det skapes lite rom for toleranse og resonnementer, sier han.

– Ser du noen lyspunkter, det handler jo om fundamentet for vårt demokrati?

– Det mest positive er podkaster. Det formatet åpner for lange tanker og gir rom for samtaler, sier Ringdal.