Papirløse Babak er fanget i norsk papirmølle

Iranske Babak Majed levde papirløst i Norge i ni år. 18. juni i år fikk han oppholdstillatelse. Nå venter han på dokumentene som gir ham rett til bankkonto, slik at han kan få utbetalt lønna.
22.10.2014
11:32
27.08.2015 20:01

vibeke.liane@lomedia.no

I kveld åpner fotoutstillingen «I mine sko» på Teknisk Museum i Oslo. Babak Majed er en av de papirløse som forteller om møtet med Norge.

Fontene møter 34-åringen på loftsrommet til Antirasistisk senter i Oslo sentrum et par dager før utstillingen.

Flyktet fra mullaene

Babak Majed flyktet fra Iran i 2003 da myndighetene var i hælene på ham. Ungdommen hadde i flere år vært aktiv i kampen for kurdernes rettigheter, og han var medlem av Kurdistans demokratiske parti i Iran, som er forbudt av myndighetene.

Faren til Babak, som hadde hatt en viktig stilling i det Iranske flyvåpenet, visste ikke om sønnens aktiviteter. Etter kuppet i 1979 ble han fengslet, torturert og truet med dødsstraff fordi myndighetene trodde at han samarbeidet med motstanderne av regimet. Etter løslatelsen ble kurderen ansett som en fiende av staten, og han mistet jobben i militæret.

Til tross for at faren hadde blitt straffet av myndighetene likte han ikke at sønnen drev med illegal virksomhet.

Kostbar reise

Da myndighetene var på sportet av gruppa til Babak Majed og en kammerat var fengslet, gikk Babak under jorda. Han fikk kontaktet familien for å få penger til flukten.

– Pappa var sint og fortvilet, men han og en onkel hjalp meg med penger til flukten.

Iraneren levde papirløst i Norge i ni år. 18. juni i år fikk han oppholdstillatelse. Nå venter han på dokumentene som gir ham rett til bankkonto så han kan få utbetalt lønna.

Kostbar reise

Majed hadde ikke identitetspapirer da han ble smuglet ut av Iran. Ferden gikk via grensa til Tyrkia, videre til Hellas og gjennom Europa før Babak Majed endte opp i Norge. I Tyrkia betalte han 1500 dollar for å komme til friheten. I Hellas måtte han ut med 3 500 euro for å skaffe falsk pass og tur/retur billetten til menneskesmugleren.

– Jeg hadde ikke tid til å få identitetspapirene med meg. Og det ville vært livsfarlig hvis iranske myndigheter fikk tak i dem, forklarer Babak Majed.

Han forteller at det er dødsstraff for politisk aktivitet som er i strid med mullaenes regime.

– Politisk aktivitet, feminisme og homofili er i strid med loven og dermed også Guds lov. Regimet straffer det med døden. Jeg kan derfor ikke reise hjem til Iran, hevder han.

Fortalte sannheten

Babak Majed forteller at han helt fra starten fortalte sannheten om hvem han var i avhørene med norske myndigheter. Han råder alle til å fortelle sannheten i møtene med UDI (Utlendingsdirektoratet) og UNE (Utlendingsnemda). Men han forstår at folk på flukt lyver om identiteten sin.

– De er ikke vant til å ha ytringsfrihet. De kommer ofte fra regimer hvor det de kan bli fengslet, torturert og drept hvis de forteller sannheten.

Babak Majed mener norske myndigheter må gjøre mer for å gjøre asylsøkere trygge.

Støtte fra familien

I mange år nektet UDI og UNE å tro på Babaks historie. I 2006 fikk han avslag på asylsøknaden, og gikk under jorda. I ni år bodde han på sofaene hos venner, et par uker på hvert sted. Livet var på vent. Han kunne ikke gå på skole, jobbe eller stifte familie.

Faren, som er en vellykket forretningsmann, sender penger til sønnen. Babak har også fått penger av venn i Norge.

– Familien min solgte jorda, og alt de hadde for å hjelpe meg. Det var hjerteskjærende. Norge var et fritt, demokratisk fengsel for meg.

Norsk aktivist

Helt siden Babak Majed kom til Norge har han hjulpet andre asylsøkere, og han har vært engasjert i Antirasistisk Senter, Noas, Norsk Folkehjelp, Kirkens Bymisjon og Redd Barna.

– De papirløse er en stor gruppe mennesker som lever uten rettigheter i Norge. De har ikke fastlege, de har ikke rett til å bruke ferdighetene sine. Mange har grusomme opplevelser som de ikke får hjelp til å bearbeide, sier Majed.

Ugyldig norsk dokument

Det var det politiske engasjementet i Norge som gjorde at UNE til slutt trodde at han hadde flyktet på grunn av politisk aktivitet.

– De forstod at jeg er en politisk person.

Den 18. juni fikk Babak Majed dokumentet som beviser at han har lovlig opphold i Norge.

– Det ser ut som et legitimasjonskort, sier Majed og holder fram kortet med det norske personnummeret og bildet.

Da oppholdstillatelsen var i orden, skaffet Babak Majed seg jobb i et bakeri og hybel på Mortensrud. Det offisielle livet i Norge kunne begynne. Han tok med seg det nyervervede dokumentet og reklamebrevet fra DnB som fortalte at han var velkommen som kunde hos dem.

– De sa nei, jeg kunne ikke få konto eller bankkort. Oppholdskortet er ikke gyldig dokument i samfunnet. Den praksisen må det bli en løsning på.

Savner familien

Dermed fortsatte kampen mot papirmøllene, denne gangen for å få reisebevis, som er gyldig legitimasjon for bankene. Det utstedes av politiet. Den 6. oktober møtte han opp til avtalen hos politiet. 50 dager etter at søknaden var sendt politiet. Fristen for saksbehandlingen er 39 dager, men køen av saker gjør at fristene brytes.

– Da fikk jeg beskjed om at UDI ikke hadde sendt informasjonen om utsettelsen i utsendelsessaken min til politiet. De kunne derfor ikke utstede reisedokumentet. Hvorfor sa de ikke fra tidligere, de hadde god tid til å kontakte meg.

Den 24. november har Babak Majed time på Politihuset i Oslo.

– Da håper jeg at jeg får reisebeviset. Det gjelder som pass. Jeg håper å treffe familien min et sted utenfor Iran. Jeg har ikke sett dem på 13 år.

Jobber gratis

Babak Majed vet ikke hvilken kommune han får bosted i, men han håper det blir i Oslo.

– Det er i Oslo jeg har vennene mine, arbeid og hybel. Jeg er etablert her.

Babak Majed har jobbet i bakeriet siden september uten at arbeidsgiveren har kunnet betale ham lønna. Og han må fortsatt låne penger til livsopphold.

Går det som Babak Majed håper, får han sin første lønn i midten av desember.

– Arbeidsgiveren min og husverten er tålmodige, jeg håper tålmodigheten varer fram til da.

Norge var et fritt, demokratisk fengsel for meg.

De papirløse

Mellom 18 100 og 56 000 personer lever uten lovlig opphold i Norge.

Gruppa er sammensatt.

Omfatter barnefamilier og personer som har levd og jobbet i Norge i opptil 15 år.

De kommer fra Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia, i tillegg til palestinere fra ulike områder. Dette er de samme landene som Politiets utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til.

Per 31.8. i år har antall returnerte økt med 16. prosent fra i fjor.

Regjeringen forventer 7 100 utsendelser ved utløpet av 2014.

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte har tvangsreturene av barn økt med 72 prosent, sammenlignet med i fjor.

Det utgjør 590 tvangsreturnerte asylbarn per 1. oktober, 75 av barna har vært i landet i mer enn tre år.

I statsbudsjettet for 2015 bevilger regjeringen til sammen 102 millioner til retur av utlendinger uten lovlig opphold.

De ulike postene går til utvidelse av Trandum transittmottak, Politiets utlendingsenhet for retur av personer som er utvist, flere midler til assistert retur, samt midler til opprettelse av et nytt hurtig-transittsenter på Gardermoen.

Kilde: Statsbudsjettet og Juss-Buss

Gir ansikt til de papriløse

De er rundt deg, de papirløse, men du ser dem ikke. På foto-utstillingen «I mine sko», som åpner på Teknisk museum klokka 18.00 onsdag får noen av dem ansikt.

Iranske Babak Majed er en av dem som blir portrettert. Vi møter også en barnefamilie. Gjennom bilder og tekst forteller de om hva de savner og hvordan de opplever situasjonen som papirløs i Norge.

De forteller at de savner å praktisere yrket sitt, at de misliker å være avhengig av stønad fra UDI og venner. Og hvordan det er å ikke kunne bevege seg fritt.

På åpningenen av utstillingen vil Babak Majed, som er tidligere papirløs, diskutere flykningpolitikk med stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Kristeligfolkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og SV.

Utstillingen er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

22.10.2014
11:32
27.08.2015 20:01

De papirløse

Mellom 18 100 og 56 000 personer lever uten lovlig opphold i Norge.

Gruppa er sammensatt.

Omfatter barnefamilier og personer som har levd og jobbet i Norge i opptil 15 år.

De kommer fra Iran, Etiopia, Eritrea, Irak, Sri Lanka, Afghanistan, Somalia, DR Kongo og Tsjetsjenia, i tillegg til palestinere fra ulike områder. Dette er de samme landene som Politiets utlendingsenhet oppgir er vanskelige å tvangsreturnere til.

Per 31.8. i år har antall returnerte økt med 16. prosent fra i fjor.

Regjeringen forventer 7 100 utsendelser ved utløpet av 2014.

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte har tvangsreturene av barn økt med 72 prosent, sammenlignet med i fjor.

Det utgjør 590 tvangsreturnerte asylbarn per 1. oktober, 75 av barna har vært i landet i mer enn tre år.

I statsbudsjettet for 2015 bevilger regjeringen til sammen 102 millioner til retur av utlendinger uten lovlig opphold.

De ulike postene går til utvidelse av Trandum transittmottak, Politiets utlendingsenhet for retur av personer som er utvist, flere midler til assistert retur, samt midler til opprettelse av et nytt hurtig-transittsenter på Gardermoen.

Kilde: Statsbudsjettet og Juss-Buss