PÅ TOGET: Timer med refleksjon og studier, hvis han får sitteplass. Det blir helst på hjemveien.

PÅ TOGET: Timer med refleksjon og studier, hvis han får sitteplass. Det blir helst på hjemveien.

Arash nejad/nyebilder

På sporet av tilgivelse

FO-studenter er verdens beste på inkludering, mener Anel Sadzak. De har jo inkludert ham selv.
23.11.2015
14:38
23.11.2015 14:38

mia.paulsen@lomedia.no

Anel Sadzak rager to meter i været, og ryggen med FO-sekken synes godt på røykeplassen på perrong 5 på Oslo S, der han har stilt seg av gammel vane.

Han har sluttet å røyke, og gikk hardt ut på facebook med det.

– Nå som alle vet det, så passer jo folk på. Men det er greit. Det er det som er best for meg.

Han har et blidt ansikt bak en sort brilleinnfatning. Hjelpsomme facebookvenner, mange av dem FO-studenter, er noe han ser positivt på. Barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleier- og velferdsviterstudenter er de mest inkluderende mennesker i verden, mener lederen for FO-studentene. De svelget fortiden hans uten problemer, en fortid han selv daglig føler på kroppen. De er bra folk.

Anel Sadzak begynte på sosionomutdanningen mens han satt i fengsel. Han er evig takknemlig for muligheten til å komme raskt i gang.

Anel Sadzak begynte på sosionomutdanningen mens han satt i fengsel. Han er evig takknemlig for muligheten til å komme raskt i gang.

Arash nejad/nyebilder

Hver ukedag pendler Anel Sadzak mellom Diakonhjemmets sosialhøgskole på Oslo vest og hjemmet i Tønsberg. Han må ta toget klokka seks for å rekke første forelesning. Hiver seg på det stappfulle toget uten så mye som en smule i kroppen.

– De sier det er viktig å spise frokost. Men jeg klarer det bare ikke, sier mannen som faktisk har en app som hjelper ham å spise sunt og telle kalorier. Han vet nøyaktig hvor mye han bør spise hver dag.

Treningsregimet hans er en time oppoverbakke, med 10 prosent helling på tredemøllen, hver dag. Hadde de bare hatt treningsstudio og dusj på toget!

Å bruke så mye tid på å sitte på tog er ikke optimalt for en leder av FO-studentene. Men etter at farens kreftsykdom gikk inn i en ny fase, er det viktig for Anel å være hjemme hver dag.

Familien har alltid vært der for Anel. Nå vil han være der for far, mor og storesøster.

Uvanlig åpning

Da han begynte på sosionomstudiet i fjor høst, var ofte det første han fortalte medstudentene at han satt i fengsel. Og det var noe av det første han sa da journalisten ba om et portrettintervju.

– Jeg har en tung fortid, jeg har sittet i fengsel.

– Synes du det er problematisk å fortelle om?

– Nei, det må med. Jeg vil vise at det går an å endre seg. Jeg håper det kan hjelpe noen. Men jeg grugleder meg.

Å bli aktivt med i studentorganisasjonen var først en strategi for å bygge et sosialt nettverk. Han ble valgt til nestleder, og ble raskt engasjert i sakene som FO-studentene jobber med. Han fikk en uventet sentral rolle og rykket opp på lederplass da den forrige lederen plutselig trakk seg. Det var i vår.

Nå vurderer Anel å ta gjenvalg. Han vil gjerne ha litt mer tid til å slåss for heltidsstudenten, autorisasjon og flere praksisperioder. Pluss alle de andre sakene han som FO-tillitsvalgt brenner for.

Studentlederen er eldre enn de fleste medstudentene. Han har mistet mange år til spilleavhengighet. Bare få år etter at han kom med familien til Tønsberg, var han fanget av spillingen. Da var han 15-16 år og hadde levd et flyktningeliv på flyttefot fra mottak til mottak siden familien flyktet fra Bosnia da han var seks år.

Et evig sug

Spilleavhengighet styrte livet hans i åtte år. Han kunne vinne flere hundre tusen på odds i løpet av ei uke. Kamerater kunne oppleve at han var spandabel. Men pengene interesserte ham ikke. Bare hva han skulle sette dem på neste gang. Et evig sug. Nå blir han dårlig av å tenke på det.

– Det er ikke vanskelig å omgå reglene for hvor mye man kan spille for. Du kan for eksempel låne spillkort av andre. På noen Narvesen-kiosker har de liggende ekstra spillkort som du kan låne. Du kan gå fra kiosk til kiosk.

ALDRI MER: Anel vil helst ikke oppholde seg på Narvesen-kioskene hvor han spilte opp hundretusenvis av kroner.

ALDRI MER: Anel vil helst ikke oppholde seg på Narvesen-kioskene hvor han spilte opp hundretusenvis av kroner.

Arasj Nejad/nyebilder

Spilleavhengighet er en ruslidelse, mener Anel Sadzak. Den dominerte alle avgjørelser han tok. Gode samtaler med venner var ikke interessant. Nettverket forsvant. I stedet begynte han å overspise i tillegg til gamblingen. Han kom opp i 170 kilo, 50 mer enn nå. Hadde ikke hals.

Anel skammet seg så mye over seg selv at han ventet til det ble mørkt med å gå ut. Han har slettet alle bilder av seg selv fra den perioden.

Han fikk jobb med å samle inn penger til barnehjem i Bosnia, ville gjerne hjelpe de foreldreløse barna. Familien registrerte at han ikke trivdes. Plutselig en dag kom sjokket. Anel og sjefen hans ble siktet for svindel av til sammen 16 millioner kroner. Pengene de samlet inn, gikk ikke som lovet til barnehjem i Bosnia. Som en konsekvens av spilleavhengigheten har han i dag tre dommer bak seg. Han synes det er vondt å snakke om.

– Jeg fikk høy lønn, som jeg brukte på å spille. Jeg har aldri vært siktet for å ta noe. Det gikk mye til administrasjon. Ellers vet jeg ikke hvor pengene er. Jeg er så ferdig med dette.

– Jeg må bruke tid på å bygge tillit.

Saken ble smurt utover i lokalavisa. En utrolig tung tid for hele familien. Men en av de som jobbet i arresten, drev med fotball på fritida. Han må ha sett noe i Anel. Mens Anel ventet på dom, fikk han tilbud om å trene juniorlaget i Husøy & Foynland, som holder til på Husøy utenfor Nøtterøy.

Fotball – en redning

Det var hardt å vise seg fram i all sin velde. Fotball er jo noe man bedriver utendørs, gjerne om sommeren. Det er lyst, og menneskene er synlige. Anel var for tung til å spille sjøl. Men å være trener var bedre enn å sitte hjemme. Og så viste det seg at han hadde et godt grep på juniorene.

Fotballen har gitt form til livet hans. I ett av få tidlige minner før flukten fra Bosnia spiller han fotball i gata. Plutselig setter foten seg fast i et kumlokk, og der sitter den. Brannvesenet måtte komme og få foten løs. Siden har Anel vært hekta på fotball.

Anel står midt i Husøy arena og peker stolt: Se det fine nye klubbhuset. Og garderoben rett ved banen. Og kunstgresset. Der borte er det en volleybane.

– Nylig vi fikk elektronisk resultattavle. Det ble ordentlig feiret.

– Tenk hvor deilig det er å trene her om sommeren. Hele laget kan kaste seg ut i fjorden etter trening.

PÅ BANEN: Treneroppgaven i Husøy og Foynland sparket ballen i en ny og positiv retning. En av spillerne på seniorlaget jobbet i barnevernet, og foreslo at Anel skulle prøve seg der.

PÅ BANEN: Treneroppgaven i Husøy og Foynland sparket ballen i en ny og positiv retning. En av spillerne på seniorlaget jobbet i barnevernet, og foreslo at Anel skulle prøve seg der.

Arash Nejad/Nyebilder

En gang vil Anel bosette seg på Husøy, se barna sine vokse opp her og kanskje være trener for juniorlaget igjen.

Treneroppgaven i Husøy og Foynland sparket ballen i en ny og positiv retning. En av spillerne på seniorlaget jobbet i barnevernet, og foreslo at Anel skulle prøve seg der. I dag er de nære venner.

Et nytt liv

Barnevernsbarna snudde om på livet til Anel. Det var fire tøffe ungdommer i en institusjon med mye bråk. Anel hadde selv mistet livshåpet og kunne identifisere seg med dem. De var på bølgelengde. Han kunne brukes til noe!

– Vi hadde medleverturnus, og vi måtte være forbilder, ellers hadde du ikke noe der å gjøre. Jeg tok meg sammen. De fire ungdommene ga meg håpet tilbake. De var avgjørende for mitt ønske om endring.

Det er få hjelpetilbud til spilleavhengige i Norge. Anel søkte på et opplegg i Sverige, men fikk nei til finansiering. Det hadde tatt lang tid å innse at han var avhengig. Nå begynte hans egen personlige krig mot avhengigheten og overspisingen.

Anel hadde vært flink på skolen før han sporet av. Nå ville han bli sosionom og jobbe i barnevernet. Da han kom inn på sosialhøgskolen, fikk han overgangsbolig i Oslo de siste månedene av soningen. Der bodde han da han begynte på sosialhøgskolen i fjor. Noen måneder seinere ble han med i FO-studentene, i februar var han ferdig med soningen. Han er dypt takknemlig for muligheten til å komme så raskt i gang med utdanningen.

– Jeg skal aldri mer i fengsel! Det var det viktigste jeg lærte der.

– Jeg blir stadig overrasket over hvor godt folk tar imot meg. Men jeg har ikke klart å tilgi meg selv for det jeg har gjort.

– Hva med din far, en mann med erfaring fra krig og konsentrasjonsleir? Har han tilgitt deg?

– Han har hatt problemer med å forstå at spillavhengighet er en sykdom. Men han har tilgitt meg. Han har sagt det, og jeg føler det. Det er godt.

Fotballen har gitt form til livet hans.

Fotballen har gitt form til livet hans.

Arash Nejad

Jeg skal aldri mer i fengsel! Det var det viktigste jeg lærte der.

Anel Sadzak

Stilling: Sosionomstudent og leder for FO-studentene

Alder: 28 år

Bosted: Tønsberg

Sivil status: Singel

Egenmelding

Forbilde?

Mamma, hun er utrolig sterk. Og Steven Gerrard, ex-kaptein på Liverpool.

Hvem burde kastes ut av landet?

Ingen. Men kanskje Siv jensen og Mulla Krekar kunne ta seg en ferie sammen.

Din hemmelige styrke?

Det er nok ikke så hemmelig. Men jeg er et følelsesmenneske, det er en stor styrke.

Beste sjekketriks?

Har glemt det. Jeg har sluttet å sjekke. Neste gang vil jeg stifte familie. Min neste skal bli den siste.

Hva gjør du på søndagene?

Ser fotballkamper med Liverpool sammen med gode venner og deilig hjemmelaget mat.

23.11.2015
14:38
23.11.2015 14:38

Anel Sadzak

Stilling: Sosionomstudent og leder for FO-studentene

Alder: 28 år

Bosted: Tønsberg

Sivil status: Singel

Egenmelding

Forbilde?

Mamma, hun er utrolig sterk. Og Steven Gerrard, ex-kaptein på Liverpool.

Hvem burde kastes ut av landet?

Ingen. Men kanskje Siv jensen og Mulla Krekar kunne ta seg en ferie sammen.

Din hemmelige styrke?

Det er nok ikke så hemmelig. Men jeg er et følelsesmenneske, det er en stor styrke.

Beste sjekketriks?

Har glemt det. Jeg har sluttet å sjekke. Neste gang vil jeg stifte familie. Min neste skal bli den siste.

Hva gjør du på søndagene?

Ser fotballkamper med Liverpool sammen med gode venner og deilig hjemmelaget mat.