Hvis Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik får det som hun vil, får Diskrimineringsnemda rett til å skrive ut bøter.
Sissel M. Rasmussen
Ørstavik vil bøtelegge arbeidsgivere
Diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil at det svi å diskriminere arbeidstakere. Statsråd Solveig Horne er enig i at diskriminering må få konsekvenser.
vibeke.liane@lomedia.no
De siste fire årene har Ørstavik gjentatte ganger vært i kontakt med statsrådene i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å få dem til å gi diskrimineringsnemnda mer makt.
Nytt lovverk på trappene
Diskrimineringsminister Solveig Horne er på glid. Nå jobber hun med en ny likestillings- og disksrimineringslov som skal ut på høring neste år.
– Det bør få konsekvenser dersom man diskriminerer. I dag får brudd på loven sjelden noen reell konsekvens. Lovforslaget og detaljene i det er ennå ikke klart, forslaget vil inkludere eventuelle endringer i håndhevingsapparatet, skriver Horne i en epost til Fontene.
Alvorlige resultater
Det er nettopp de manglende konsekvensene for arbeidsgiverne som bekymrer Ørstavik.
Hun vil at Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som behandler klager på Likestillings- og diskomineringsombudets uttalelser og vedtak, skal få fullmakt til å fastsette oppresining. Omfanget vil være avhengig av det som har skjedd.
– Ofte får diskrimineringen store konsekvenser for den som blir utsatt for det. Hvis forbigåelsen eller trakasseringen ender med at vedkommende mister jobben, kan det i tillegg gå ut over selvfølelsen, sier Ørstavik.
Sterk motpart
Likestillingsombudet mener dagens ordning hvor partene forhandler fram erstatningen lokalt ikke fungerer godt nok.
– Maktforholdet mellom partene er ulikt. Arbeidsgiveren er den sterkeste parten i forhandlingene. Det kan påvirke erstatningen som framforhandles, sier Ørstavik.
Langtekkelig kontradiksjon
For noen uker siden skrev Fontene om vernepleier Gørild Wold i Askøy som fikk medhold i LDO i klagen over at hun ble forbigått i forbindelse med to fødselspermisjoner. Ombudet brukte to år på å behandle saken.
Les også: Gørild ble forbigått under to fødselspermisjoner
Ørstavik ser at saksbehandlingstiden noen ganger er lang.
– Vi ønsker selvsagt å få ned saksbehandlingstiden, men kravet om kontradiksjon, begge parter skal bli hørt gjør noen ganger at saken trekker ut i tid. Det er viktig at lovverket følges når ombudet eller nemnda avgir uttalelser, sier Ørstavik.
Les også: Askøy kommune pingler etter forbigåelse
Likestilling- og diskrimineringsloven
I dag har Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å fatte rettslig bindende vedtak overfor private.
Nemnda kan pålegge stansing eller retting av forholdet, eller ilegge tvangsmulkt ved brudd på loven. Men disse sanksjonene blir sjelden brukt.
Personer som blir diskriminert må bringe saken inn for domstolene for å få erstatning eller oppreisning.
Svært få saker om diskriminering kommer inn for domstolene.
Likestilling- og diskrimineringsloven
I dag har Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å fatte rettslig bindende vedtak overfor private.
Nemnda kan pålegge stansing eller retting av forholdet, eller ilegge tvangsmulkt ved brudd på loven. Men disse sanksjonene blir sjelden brukt.
Personer som blir diskriminert må bringe saken inn for domstolene for å få erstatning eller oppreisning.
Svært få saker om diskriminering kommer inn for domstolene.
