HVA VIL DERE, FOLKENS? spurte Jan Storø. Svaret kom i form av gule post-it-lapper: en sterk profesjonsorganisasjon som også er fagforening og politisk aktør.

HVA VIL DERE, FOLKENS? spurte Jan Storø. Svaret kom i form av gule post-it-lapper: en sterk profesjonsorganisasjon som også er fagforening og politisk aktør.

Ylva B. Seiff

Ny organisasjon i startgropa

En ny fag- og profesjonsorganisasjon for barnevernspedagoger kan se dagens lys før sommeren. YS og Unio er mulige hovedsammenslutninger.
27.04.2015
14:21
27.08.2015 20:01

solfrid.rod@lomedia.no

Nærmere 50 barnevernspedagoger samlet seg på Høgskolen i Oslo og Akershus siste lørdagen i april for å diskutere behovet og mulighetene for en ny organisasjon. Blant de frammøtte var studenter, nyutdannede, veteraner fra Norsk barnevernpedagogforbund (før FO) og flere som tidligere har sittet i FOs landsstyre.

– Se framover

– Flere her, meg selv inkludert, har vært veldig sinna på ting som har skjedd, men på dette møtet skal vi se framover. Det vi gjør nå er å undersøke en bedre organisering enn vi har i dag. Og hvis vi skal starte noe nytt, må det skje i en konstruktiv og positiv ånd, sa Jan Storø fra interimstyret i Barnevernspedagogenes profesjonsnettverk da han ønsket velkommen.

Nettverket har eksistert siden 2008 og har drevet påvirkningsarbeid blant annet mot sammenslåing av utdanningene. Det fikk et oppsving i tida rundt FOs kongress i mars i år. Nettverket mener at FO etter kongressen ikke lenger er et profesjonsforbund, fordi profesjonspolitikken nå er underlagt landsstyret.

Les også: Profesjonsrådene mister makta

– Gjennom nettverket har vi sett et fantastisk engasjement blant barnevernspedagoger. Etter min oppfatning er nettverket grunnen til at vi fortsatt har en barnevernspedagogutdanning. Det vil alltid komme korsveier, vi må ha en sterk profesjon, vi forvalter noen interesser for de barna som trenger vår kompetanse, sa Anne Grønsund da hun dro gjennom nettverkets historie.

– Handler om barnet

Jan Storø startet møtet med en film om et barn som blir glemt i velmenende voksnes verden. Barnets perspektiv blir ofte glemt, Norge er unikt i verden med en egen profesjon for utsatte barn og unge, utøverne av denne trenger en sterk profesjonsorganisasjon, argumenterte Storø.

Nettopp ordet profesjon gikk igjen på gule post-it-lapper da de frammøtte først for seg selv, deretter i grupper, skulle prioritere sine behov og ønsker i en mulig ny organisasjon.

Selvstendig profesjon

I denne organisasjonen er det barnevernspedagogene, ingen andre, som skal definere profesjonens behov og utviklingsmuligheter, understreket flere.

Skolering, kurs, kompetanse og profesjonsbevissthet står på ønskelista.

– Signalene ute er at vi trenger en organisasjon som tenker mer fag, vi må spille på yrkesstoltheten, mente Gudmund Rype, tidligere landsstyrerepresentant i FO.

– Det er ikke en hemmelighet at vi kan bli bedre. Jeg tror det er noe vi kan få medlemmer på; en ambisjon om å bli bedre barnevernsarbeidere, sa Perry Remøy, som var med på å lose barnevernspedagogenes forbund inn i FO under sammenslåingen i 1992.

Bedre å forbli nettverk?

Det var videre stor enighet om at en eventuell ny organisasjon også må være en politisk aktør. De fleste fulgte også interimstyrets tankegang om at den i tillegg bør være en fagforening.

Kristian Bredby spurte om det var lov å banne i kirka, og lurte på om det kanskje var bedre å forbli et profesjonsnettverk. Da ville man slippe den store jobben det er å bygge opp en organisasjon fra bunnen, og kan hende kunne et slikt nettverk appellere til profesjonsutøvere uavhengig av hvor de ellers er fagorganisert, undret Bredby.

Andre innvendte at det blir for krevende å drive et nettverk uten de rammene og resursene en organisasjon gir.

YS eller Unio?

Parat og Delta, som begge er under YS, og Akademikerforbundet, som er tilsluttet Unio, har ønsket barnevernspedagogene velkommen. Møtet ga interimstyret i oppdrag å gå videre med å innhente mer forpliktende tilbud fra mulige vertsorganisasjoner. De planlegger å ta en avgjørelse 4. mai.

Interimstyret står overfor strategiske veivalg. Delta og Parat er større og har mer ressurser enn lille Akademikerforbundet, et vektig argument for enkelte. Andre påpekte at et fellesskap med andre høgskolegrupper taler til fordel for Unio.

Ingen vet hvor mange som kan være interessert i å melde seg inn. Tallene nettverket legger til grunn er at 25 prosent av alle barnevernspedagoger er uorganiserte, 54 prosent er medlemmer i FO og 21 prosent er organisert i andre forbund.

– En viktig dag

– Dette har vært et viktig og konstruktivt møte. Vi har sjekket stemningen, vi har fanget en undring, vi har fanget en sorg, og vi har klart å være framtidsrettede og håpefulle. Barnevernspedagogene som kom på møtet var tydelige, de ga oss et mandat til å gå videre, oppsummerer talsperson Monica Lundstrøm.

– Ble dere klokere når det gjelder veien videre?

– Vi har en jobb å gjøre med å finne ut mer av hva de ulike organisasjonene kan tilby. Vi har fått mange innspill vi må ta hennsyn til. Avhengig av hva vil velger videre, vil vi miste noen, og vinne noen, sånn vil det alltid være. Men uansett, jeg hørte et veldig tydelig ønske om at folk vil ha et alternativ, og engasjementet var stort. Nå gjenstår det å finn ut hvem og hvilken organisering som vil være den beste. Forarbeidet er gjort, nå systematiserer vi og ser på tilbud, sier Lundstrøm.

Savnet faget

Lundstrøm har jobbet i barnevernet i 30 år. Hun var medlem av FO for 10-12 år siden, men forlot forbundet fordi hun opplevde at det var for lite barnefaglig fokus. Hun meldte seg inn igjen for et år siden fordi hun da mente å se en sterk og vital barnevernspedagogseksjon.

– Seksjonen profilerte seg på en måte som fikk opp den faglige stoltheten over å være barnevernspedagog. Etter kongressen var det rett ut igjen for min del.

Dere har ambisjoner for profesjonen. Er det ikke lurere å gjøre den jobben i FO, som allerede finnes, og påvirke FO innenfra?

– Jeg er en av dem som aldri følte meg ivaretatt som barnevernspedagog i FO. 46 prosent av alle barnevernspedagoger er ikke med i FO. Og noen av dem som er der, har det som meg, de savner noe. For meg ble FO for vidt og for bredt, og det har alltid vært altfor mange åpne konflikter. Det skapte aldri en troverdighet. Faggruppen min ble ikke sett som en barnefaglig resurs men mer som en støttespiller til mange andre områder som egentlig ikke vedrørte det jeg har som mitt livsmål; barnets beste.

Samarbeid med flere

– Barnevernspedagoger jobber sammen med andre profesjoner. Er det ikke da en fordel å være organisert sammen med dem, som i FO?

En god fag- og profesjonsorganisasjon fordrer at man samarbeider både med dem og andre viktige faggrupper, som for eksempel psykologer, sykepleiere, lærere. Dette er faggrupper som vi jobber tett med uansett. Det må være et sentralt mål å få til godt samarbeid mellom profesjonene.

Vernepleierne sonderer

Vernepleier Cato Brunvand Ellingsen, som satt i FOs politiske ledelse fra 2010 til 2012, var på møtet for å følge diskusjonene.

– Uroen og behovene er de samme hos oss vernepleiere. Vi har ikke noe nettverk, men vi snakker sammen, og vi følger med på hva dere gjør. Hva barnevernspedagogene gjør blir nok viktig for oss, sa Ellingsen.

Ny forening for sosionomer

Sosionomer i og utenfor FO samlet seg i 2014 til kamp for sin profesjon i Sosionom REIS DEG, som begynte som en kampanje og ble en organisasjon. De omtaler seg selv som "Foreningen for styrking av profesjonen og faget sosialt arbeid og økt forståelse av sosiale forholds betydning for helse og velferd".

Les også: Sosionomer i kamp

FO-leder Mimmi Kvisvik ønsker ikke å kommentere arbeidet med en ny organisasjon for barnevernspedagoger. Hun vil heller ikke si noe om hvordan FO forholder seg til nye former for profesjonsorganisering blant de tre profesjonene.

27.04.2015
14:21
27.08.2015 20:01