– I statsbudsjettet understreker de viktigheten av partnerskapet med kommunal sektor. Å utvikle myndiggjøring av de lokale Nav-kontorene i dette partnerskapet er noe FO har jobbet for i mange år, sier hun.

Nå skal kontorene få myndighet til å ta lokale hensyn uten å bli overprøvd. Tjenestene skal være bedre tilpasset brukerne.

– I budsjettforslaget formidles det at Arbeids- og velferdsdirektoratet sammen med kommunesektoren skal arbeide med å vurdere praktiske tiltak som gir Nav-kontorene mer myndighet. Dette kan være positivt og styrke ambisjonen om mer myndighet lokalt, men det er viktig å også å vektlegge tiltak for å styrke samspillet mellom stat og kommune, sier Kvisvik.

Les også: FO fornøyd med mindre toppstyring og mer faglig skjønn i Nav

Må ha penger

– Å lykkes med mer myndige Nav-kontor forutsetter overføring av tilstrekkelig med midler og generelt styrking av kommuneøkonomi. Vi forventet mer overføringer til lokale Nav-kontor, og dette ser vi ikke igjen i dette budsjettforslaget. Generelt er det for lite midler totalt sett til tiltak for å styrke innsats om å få flere i arbeid og aktivitet, mener Kvisvik.

60 millioner til aktivitetsplikt

Fra nyttår vil regjeringen innføre aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. De vil bruke 60 millioner kroner på dette neste år.

– Det blir 150 000 på hver kommune uansett stor eller liten til å tilrettelegge slik at ungdom får tilknytning til arbeidsmarkedet. En dråpe i havet, synes FO-leder Mimmi Kvisvik. Hun understreker at det også må komme penger til gjennomføring av tiltakene.

– Det er jo en årsak til at unge under 30 år lever på sosialhjelp, sier hun.

Ungdom og Sør- og Vestlandet er prioritert i arbeidsmarkedspolitikken.

Ros for pleiepenger

Kvisvik roser regjeringen for å utvide retten til pleiepenger til familier med kronisk syke barn, som er planlagt fra høsten 2017 og vil koste 140 millioner kroner neste år. Deretter vil det koste over 500 millioner i året.

– Veldig bra, sier hun.

– 1000 tiltaksplasser ikke nok

Regjeringen foreslår 1000 nye tiltaksplasser. Kvisvik tror neppe alle de 1000 vil tilgodeses mennesker med utviklingshemning. Det hadde vært nødvendig, mener hun.

– Det er helt nødvendig å øke tiltaksplasser i VTA (varig tilrettelagt arbeid, journ.anm.). De ble opprinnelig opprettet for mennesker med utviklingshemning, men andre grupper har gradvis overtatt denne arenaen. Mange trenger dette tiltaket, understreker Kvisvik.

Hurtigspor kan være avsporing

Flyktninger med etterspurt kompetanse skal få spesialoppfølging, det regjeringen kaller et «hurtigspor inn i arbeidsmarkedet». Mimmi Kvisvik frykter at økt satsing på de med mest ressurser vil få negative konsekvenser for svakere grupper. Dermed kan den samlede innsatsen bli for dårlig.

– Man skal være forsiktig med å sette noen, de såkalt vellykkede, på hurtigspor mens andre rykker bakover i køen, sier hun.

I budsjettet ligger dessuten en utvidelse av ekstra tilskudd til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdvansker. Dette er bra, fastslår Kvisvik.

– Det er ressurskrevende for kommunene å bosette disse, og pengene er nok nødvendige for å få kommunene til å bosette denne gruppa, påpeker hun.

Holder de fattige utenfor

Daglig leder Ellen Bachmann ved Batteriet i Oslo jobber med de fattigste og mest utsatte gruppene i Norge. Hun ser lite å glede seg over i budsjettet.

– Det virker som et trygt budsjett for en regjering som står til valg om et år. Og det valget kommer neppe til å dreie seg om fattige og marginaliserte grupper, sier hun.

privat

Bachmann er glad for satsingen på unge arbeidsledige, men synes statsbudsjettet ikke snakker til de som står lengst fra arbeidsmarkedet.

Hun understreker at mange barn lever i fattigdom i Norge. Ofte er forsørgeren alene med mange barn.

– Her øker fattigdommen blant visse grupper, spesielt i familier med røtter i Somalia. Men for eksempel barnetrygden blir ikke justert opp.

Bachmann karakteriserer budsjettet som et «budsjett for ulikhet.»

– Fattigdommen blir veldig usynlig. Retorikken går på krav og plikter, men lite på rettigheter. Det går ikke den riktige veien.

Tanken ser ut til å være at fattige skal holdes nede på et økonomisk minimum for å motiveres til å jobbe.

– Men det handler kanskje om å komme opp på et nivå hvor du kan begynne å fungere. Det må jo finnes jobber, sier hun.

Mer om statsbudsjettet:

Guide til statsbudsjettet

Kvisvik savner barnevern og utviklingshemmede

FO vil ha inn mer sosialfag

Asylbarn må fullfinansieres