LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener bevilgninger til å bekjempe barnefattigdom er regningen regjeringen må ta for en politikk som har ført til større inntektsforskjeller.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener bevilgninger til å bekjempe barnefattigdom er regningen regjeringen må ta for en politikk som har ført til større inntektsforskjeller.

Eirik Dahl Viggen

LOs sjeføkonom: – Skattekuttene utfordrer velferdsstaten

Regjeringens foreslåtte skattekutt vil øke spekulasjonen i eiendom og verdipapirer. Ikke gi flere arbeidsplasser eller økt velferd, mener Roger Bjørnstad.
08.10.2018
14:23
09.10.2018 09:03

fontene@lomedia.no

Da finansminister Siv Jensen la frem statsbudsjettet i dag, sa hun: «Det går godt i norsk økonomi. Bedriftene investerer mer og stadig flere kommer i jobb, over hele landet. Vi bruker de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge».

I Tromsø får 44 ungdommer ettervern. Bare én takket nei

Men hvordan kommer egentlig velferdsstaten ut i statsbudsjettet for 2019?

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO: Skattekuttene undergraver velferden

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO var til stede i vandrehallen i Stortinget da finansminister Siv Jensen presenterte hovedlinjene i statsbudsjettet for 2019.

– Jeg ser ikke drastiske politikkendringer for 2019 som utfordrer velferdsstaten på noe vis. Men det som er mest bekymringsfullt er selve grunnlaget for finansieringen av velferdsstaten på sikt. Når regjeringen fortsetter å satse på skattekutt som vi ikke ser effektene av i arbeidsmarkedet, sikrer ikke det finansieringen gjennom sysselsetting eller skatteinngang, sier Bjørnstad.

Mimmi Kvisvik: – Et budsjett for økte forskjeller

– Opptrappingsplanen for rusfeltet har mistet futt

– Pengene som staten går glipp av i form av lavere skatt, hva går de til?

– De går i lommene på de rike, til spekulasjon i bolig og eiendom, i verdipapirmarkeder. Oppsummert er dette passive investeringer som ikke skaper ny næringsvirksomhet eller nye arbeidsplasser. Det fører derimot til at boligprisene stiger, og for at vanlige arbeidsfolk skal henge med på karusellen må de ta opp mer gjeld.

Når rentene nå stiger, betyr det at husholdningene får mer utgifter. Dette skaper grobunn for forskjeller, og utgifter til velferdstjenester vil øke på den andre siden, det er ubønnhørlig sånn det fungerer.

• Regjeringen foreslår: Å styrke innsatsen mot barnefattigdom med 181 millioner kroner. Dette skal brukes på bostøtteordning, ferie- og fritidstilbud, områdesatsing i byer, gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier.

• Regjeringen foreslår: Å styrke de frie inntektene til kommunene med 2,6 milliarder kroner. Det skal sette kommunene i stand til å styrke velferdstjenester, blant annet til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og habiliterings- og rehabiliteringstjenestene.

– Regjeringen foreslår tiltak mot barnefattigdom, og flere arbeidsplasser for utviklingshemmede, vil dette merkes?

– Det er klart at det er et økende behov for å styrke disse områdene, sier Bjørnstad.

– Samfunnet er blitt preget av større inntektsforskjeller og stor barnefattigdom, der ikke alle barnefamilier tar del i den økonomiske veksten. Pengene som må brukes for å rette opp dette er regningen som følger av en sånn utvikling. En annen politikk ville forebygget barnefattigdom bedre, sier Bjørnstad.

Sigrun Aasland, tankesmien Agenda: – Her skal man stå med i lua i hånda og be om tilskudd

Fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrun Aasland advarer mot behovsprøving av ytelser.

Fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrun Aasland advarer mot behovsprøving av ytelser.

Agenda

Fagsjef i tankesmien Agenda, Sigrun Aasland synes utviklingen med behovsprøvde tilskuddsordninger er urovekkende. Hun mener den borgerlige regjeringen tar mer og mer i bruk målrettede og behovsprøvde tilskuddsordninger. Det synes hun at man kan se også i statsbudsjettet for 2019.

– Dette er en forvaltning av velferdsstaten som både er urovekkende og unorsk, sier Aasland.

Aasland sier at man med den norske velferdsmodellen har hatt grunnprinsippet om at «Alle skal bidra og alle skal få». Med nok et budsjett med skattelette, behovsprøvde og målrettede tilskuddsordning mener Aasland at man fører en politikk som kan undergrave dette. Hun mener at behovsprøvingen kan føre til en todeling av samfunnet som man ikke har hatt i Norge før.

NFU: – 170 år til vi har full sysselsetting for utviklingshemmede med regjeringens tempo

– Du er ikke nødt til å søke for å få skattelette, men skal man for eksempel benytte seg av de nye tiltakene mot barnefattigdom så må man søke, bevise og dokumentere at man har krav på hjelp, sier Aasland.

Hun er også bekymret for oppslutningen rundt velferdsstaten hvis forskjellene øker. Selv om hun presiserer at man ikke nødvendigvis ser noen klare budsjettvinnere i årets statsbudsjett, så fortsetter den borgerlige regjeringen å gi gode levekår for de som allerede har en formue.

– Den voksende forskjellen som vi kan se kommer til å bli en stor utgift i fremtiden og vil bite oss i halen, sier Aasland.

Haakon Riekeles, tankesmien Civita: – Staten kan ikke sørge for ferie for alle

- Alle kan ikke få alle ytelser, mener samfunnsøkonom i tenketanken Civita Haakon Riekeles.

- Alle kan ikke få alle ytelser, mener samfunnsøkonom i tenketanken Civita Haakon Riekeles.

Civita

Haakon Riekeles arbeider som samfunnsøkonom i tenketanken Civita og er ikke enig med Aasland med å gå så langt som å si at behovsprøvde tilskuddsordninger er unorsk.

– Man har alltid hatt grader av behovsprøving i fordeling av velferdsgodene også her, sier Riekeles.

Han er likevel enig med Aasland om at den borgerlige regjeringen gjennomgående har gått for en politikk med målrettede og behovsprøvde tilskuddsordninger.

Istedenfor å bruke 80 prosent av arbeidstida på skjerm og dokumentasjon, skal de bruke 80 prosent av tida ute sammen med folk

Riekeles mener det alltid er en vanskelig avveining med behovsprøvde tilskuddsordninger, men at noen ordninger ikke hadde latt seg realisere uten det. Et slikt eksempel er pilotprosjektet regjeringen foreslår med 10 millioner for å dekke utgifter i organiserte fritidsaktiviteter for barn fra lavinntekstfamilier som en del av deres satsning på å bekjempe barnefattigdom.

– Hva annet skulle man ha gjort med et slikt tiltak enn å behovsprøve? Staten kan ikke sørge for ferie for alle, sier Riekeles.

Han peker også at de virkelig store utgiftene i velferdsstaten, som eksempelvis uføreregelverket, pensjon og helse, er uendret av budsjettet.

– Mitt hovedinntrykk er at det ikke er noen store endringer i dette budsjettet, sier Riekeles.

Riekeles mener også at det ikke er grunnlag for å frykte mindre oppslutning om velferdsstaten i fremtiden. Han peker på at man de siste årene har stadig større statsbudsjetter og at velferdsstaten ikke har endret seg i noe særlig grad.

– Man har noen små endringer som man diskuterer som store, prinsipielle forskjeller, sier Riekeles.

Han mener dette først og fremst er politisk retorikk.

Sosionomer på sykehus: – Våg å vise deg frem!

08.10.2018
14:23
09.10.2018 09:03