FORHANDLINGSSTART: LO Stats leder Egil André Aas startet lønnsoppgjøret i staten tirsdag.
Ole Palmstrøm
Lønnsoppgjøret for 166.000 statsansatte er i gang. Dette er kravene
LO Stat krever økt kjøpekraft til alle, utjevning og at all lønn skal gi pensjon.
anders@lomedia.no
Tirsdag startet lønnsoppgjøret for de statsansatte da LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne møtte personaldirektør Gisle Norheim i staten.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, så temaene det skal forhandles om er mer avgrenset enn ved et hovedoppgjør. Lønn er et hovedtema, men også pensjonsopptjening for statsansatte er på bordet, ettersom det ble avtalt i fjor.
• Slik takler de det digitale dopet
Bedret kjøpekraft for alle
LO Stat-leder Egil André Aas sier ved oppstarten av oppgjøret at alle må få reallønnsvekst i år.
– Vi har sett at mange av våre medlemmer faktisk har opplevd reallønnsnedgang de siste årene. Dette kan ikke fortsette. Staten har ansvaret for at vi har kommet i denne situasjonen. Ved årets mellomoppgjør må rettferdig fordeling av lønna være hovedambisjonen, sier han.
Aas mener det må skje gjennom sentrale generelle tillegg til alle. Spørsmålet om hva som skal gi pensjonsopptjening blir også viktig i år. Statsansatte som har faste og variable tillegg får bare pensjonsopptjening for 66.000 kroner av disse. Mange ansatte har tillegg, for eksempel for turnus og øvelser, som er langt høyere enn dette taket. Dette mener Aas staten må rydde opp i.
– Det er egentlig et veldig enkelt prinsipp, slik jeg ser det: Det du får i lønn skal også være pensjonsgivende. Slik er det ikke i dag, og da må staten fikse det, sier han.
• Hetset og truet på grunn av jobben? Forsker vil ha din forklaring
At kommuneansatte i stor grad får full uttelling, mener Aas bare styrker LO Stats argumenter.
– Nå innfører vi en felles offentlig tjenestepensjonsordning, og da får man sørge for at pensjonsopptjeningen blir lik i hele offentlig sektor, sier han.
Vil styrke arbeidet for likelønn
I sitt første krav poengterer LO Stat at lønnsveksten for 2017 til 2018 var 2,6 prosent for LO Stat, YS Stat og Unios avtale. Akademikerne, som har en egen avtale, hadde 0,3 prosentpoeng høyere vekst, noe LO Stat mener er uakseptabelt.
«En slik forskjellsbehandling kan ikke aksepteres, og må jevnes ut i mellomoppgjøret 2019.» står det i kravet.
• Oljebransjen trengte hjelp – av en barnevernspedagog!
LO Stat viser også til at den positive utviklinga for likelønn i staten har stoppa opp, og krever at arbeidet med å fjerne kjønnsbaserte lønnsforskjeller videreføres og forsterkes.
Det er avtalt på forhånd at det ikke skal forhandles om noen omlegging av lønns- og forhandlingssystemet i år.
Kravene til LO Stat oppsummeres slik:
• Reallønnsvekst til alle medlemmer og rettferdig fordeling av lønnsmidlene.
• At tilleggene gis som sentrale generelle tillegg på hovedlønnstabellen. Dessuten krever LO Stat sentrale tiltak for økt likelønn mellom kvinner og menn, ekstra løft for lavtlønte og heving av begynnerlønn i lønnsrammer og spenn.
• At all lønn (fastlønn og faste og variable tillegg) skal være pensjonsgivende.
• LO Stat varsler også krav som går på AFP for medlemmer som skal over på ny tjenestepensjonsordning.
Har én uke på seg
Fristen for å komme fram til en forhandlingsløsning er ved midnatt 30. april. LO Stat-lederen er forberedt på en mulig mekling:
– Vi går alltid inn i forhandlinger med et mål om å bli enig med motparten, men forbereder oss selvfølgelig også på det motsatte, sier Aas.
• Fikk du med deg denne? Vinner av Fagpressens fotopris: Drag Syndrom!
Siste nytt
Kongsvinger er en av fem kommuner som har vært med i et pilotprosjekt der de har testet ut familieråd i høykonflikt- og voldssaker. Det er Lise Lundby (t.h.) som tok initiativ til prosjektet etter at hun hospiterte i England. Her er hun sammen med Kristin Midtsund, er enhetsleder i Kongsvinger barneverntjeneste.
Hanna Skotheim
Før måtte Kongsvinger ofte akuttplassere barn og familier. Etter at de begynte med familieråd i voldssaker, skjer det sjeldnere
Da Kjersti Flakstad (37) var på sin første dag på tegnspråkkurs, var hun mest opptatt av å lære seg å si: «Jeg er glad i deg». Idet hun sier det, legger hun hendene på hjertesiden og artikulerer ordene «Jeg er glad i deg». – Det er det viktigste jeg må kunne si til barna mine, sier hun.
Adrian Nielsen
Kjersti Flakstad (37) er i ferd med å miste hørselen: – Jeg har grått mye over ordet «ufør»
Mest lest
Coreene (18) og Dennis (17) er to av ungdommene vi møter når Helene sjekker inn på barnevernsinstitusjon.
Anders Leine/NRK
Helene Sandvig måtte kaste egne fordommer da hun sjekket inn på barnevernsinstitusjon
Hvis du skal hjelpe folk, må du faktisk snakke med dem. Det hjelper ikke å krysse av at en digital henvendelse er besvart, sier «Kari».
Eirik Dahl Viggen