Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Etter at skoler og barnehager stengte for snart tre uker siden, er det flere krisesentre som har spådd økt pågang fordi familier nå må leve så tett på hverandre. Leder for krisesenteret i Rana, Bodil Karlsen, har foreløpig ikke merket økt pågang, men hun tror de vil få store utfordringer hvis og når det skjer. Saken ble først omtalt i Rana Blad.

– En av våre utfordringer er at en del av vårt krisesenter består av et nokså trangt bofellesskap med flere fellesarealer. Det er ikke anbefalt at man skal være over fem stykker sammen nå, men brukerne våre kan ikke bo inne på soverommet sitt, sier Karlsen til Fontene.

De ansatte har lenge ønsket seg et mer egnet krisesenter, men det er i en slik krise at de for alvor ser hvor uegnet bofellesskapet er.

– Det er ikke tatt høye for at vi skal klare oss når hele Norge står stille, sier Karlsen som mener krisesenteret burde være mer institusjonspreget slik at hver enkelt hadde sin egen boenhet i tillegg til fellesarealer.

Gørill (49) sa opp i protest: – Jeg kunne sagt opp i det stille, men da hadde ingen hørt noe om hvordan det står til med krisesentrene i Norge

Ser til andre krisesentre

Karlsen, som er utdannet sosionom, understreker at situasjonen er utfordrende ikke bare for dem, men for alle som har et lovpålagt tiltak og som er bestemt at skal holde åpent til tross for koronakrisen. For å forebygge koronasmitte, har de sett på rutinene som også andre krisesentre har innført i løpet av denne perioden. Noe av det andre har gjort har de så tilpasset med egne rutiner.

– Dagbrukerne følger vi til vanlig opp fysisk. Disse tar vi nå kontakt med over telefon med mindre det er spesielle grunner som gjør at vi ønsker å møte dem ansikt til ansikt.

– Hva kan en slik spesiell grunn være?

– Det kan for eksempel være vanskelig for noen å snakke om noe som er tøft over telefon. Det kan også være noe de ønsker hjelp til. I slike tilfeller legges det til rette slik at en kan møtes på et lånt kontor i fagavdelingen vår.

Opprettet spørreskjemaer

Ved krisesenteret i Rana har de utviklet et eget spørreskjema i forbindelse med krisen. Gjennom skjemaet blir de som oppsøker krisesenteret spurt om de for eksempel har symptomer på luftveisinfeksjon, om de har feber eller hoster, om de har vært ute og reist eller vært i kontakt med noen som har fått påvist viruset.

– Hva skjer hvis de svarer ja på et av disse spørsmålene?

– Da har vi en leilighet som vi bruker til å isolere dem i påvente av at de blir testet. Vi har da kontakt med den eller dem det gjelder over telefon.

Karlsen opplever at alle er like redd for å bli smittet, både de som oppsøker senteret og de ansatte. De er derfor hele tiden bevisst på å holde avstand, og de er oppmerksomme på om noen viser tegn på at de er smittet. Krisesenteret har fått smittevernutstyr i form av munnbind og briller. De har også bestilt frakker, men disse har latt vente på seg. Ellers har de satt ut desinfeksjonsmiddel på alle rom.

– Vi er ekstremt nøye med renhold i huset, sier Karlsen.