Colourbox.com/LO Media

Likelønn

Kvinner tjener i snitt 13 prosent mindre enn menn

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn minsker laaangsomt, viser ny lønnsstatistikk. Når norske menn har tjent 100 kroner, har kvinner i snitt fått 86 kroner og 60 øre.
01.03.2018
12:17

ragnhild@lomedia.no

«Likelønn NÅ. Aktiv politikk for kjønnsbalanse i alle yrker». Det blir en av hovedparolene i årets 8. marstog i hovedstaden.

Den ferske lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at norske kvinner i gjennomsnitt tjener drøyt 13 prosent mindre enn menn. Det vil si at for hver hundrelapp en mann tjener, får en kvinne 86 kroner og 60 øre – i snitt.

– Tallene viser at vi fortsatt har en betydelig likelønnsutfordring. Forskjellen er for stor, sier nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Lyspunktet er at det går framover: Fra 2016 til 2017 minsket lønnsforskjellen mellom kjønnene fra 13,9 til 13,4 prosent. Går vi tilbake til årtusenskiftet, var forskjellen på 16,5 prosent. Gapet er kanskje på vei mot å tettes, men det går i sneglefart.

Her er parolane til kvinnedagen

Pensjon viktigst

27. februar ble kravene for årets lønnsoppgjør spikret i LOs representantskap. Selv om LO-nestlederen bedyrer at LO setter likelønn på dagsorden i hvert eneste oppgjør, står ikke likere lønn for kvinner og menn øverst på lista i år. Hovedtemaet denne gangen blir nemlig pensjon. Det vedgår selv en av de fremste fanebærerne for likelønn i LO-familien, forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen.

Kvisvik har tidligere tatt til orde for at LO må kreve en egen «kvinnepott» for å heve lønna i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Det kravet kommer ikke på bordet i år.

Her er alle kravene fra LO i årets lønnsoppgjør

– I år kommer vi til å konsentrere oss om å få på plass offentlig tjenestepensjon og en bedre AFP-ordning.

– Men også en rettferdig pensjon avhenger av likelønn, påpeker hun.

Et kjønnsdelt arbeidsmarked

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har vært studert og debattert i et stort antall forskningsrapporter, offentlige utredninger og stortingsmeldinger.

Rapportene peker stort sett på det samme: Den viktigste enkeltårsaken til ulikelønna er at kvinner og menn jobber i ulike yrker og i ulike bransjer. I offentlig sektor er sju av ti arbeidstakere kvinner, og gjennomsnittslønna her er lavere enn i privat sektor.

Ifølge Kjersti Misje Østbakken, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, kan litt under halvparten av lønnsforskjellene forklares med at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet. Men også når man sammenligner like grupper – kvinner og menn som jobber i samme yrke, i samme bransje, med like lang utdanning og arbeidserfaring, finner man forskjeller i lønn.

Disse lønnsforskjellene har forskerne ingen fullgod forklaring på. Noen mener kvinner er mindre motivert enn menn for å ofre seg for karrieren. Andre mener kvinner – bevisst eller ubevisst – blir forbigått når lønnspotten skal fordeles eller når en lederstilling står ledig.

Ifølge LO-nestlederen er det liten grunn til å tro at direkte lønnsdiskriminering skjer i utstrakt grad i Norge.

– Men at det er få saker om dette, betyr ikke at det ikke skjer. Ryddige arbeidsforhold, at folk er organisert og har tillitsvalgte er vår viktigste beskyttelse mot dette, sier Hessen Følsvik.

BEST FOR KVINNENE: Sentrale forhandlinger er den beste måten å sikre en mest mulig lik lønnsutvikling i hele arbeidslivet på, mener Peggy Hessen Følsvik.

BEST FOR KVINNENE: Sentrale forhandlinger er den beste måten å sikre en mest mulig lik lønnsutvikling i hele arbeidslivet på, mener Peggy Hessen Følsvik.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det er en myte at kvinner får lavere lønn i samme stilling som menn

Kvinneyrker og mannsyrker

Men kanskje pågår det en annen form for diskriminering? En som er vanskeligere å angripe fordi den handler om holdninger og verdier og ikke bare harde tall. Mimmi Kvisvik mener det. Hun er forbundsleder for 28 000 barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere – den store majoriteten av dem er kvinner som jobber i offentlig sektor.

– Vi må aldri finne oss i at det er mye bedre betalt å passe veier og bruer enn å passe på folk og samfunn, sier Kvisvik.

For hvorfor har vernepleieren med tre års høyskoleutdanning en snittlønn på 42 000 i måneden, mens maskiningeniøren med like lang utdannelse får 51 000?

Hun kaller det «verdsettingsdiskriminering» – at typiske kvinnejobber ikke blir ansett som like verdifulle som typiske mannsyrker, og at det slår ut i lavere lønninger.

TRE TEMA: Fellesorganisasjonen  vil fokusere på tre ting i årets tariffoppgjør, forteller forbundsleder Mimmi Kvisvik: Pensjon, likelønn og arbeidstid og arbeidstidsbestemmelser.

TRE TEMA: Fellesorganisasjonen vil fokusere på tre ting i årets tariffoppgjør, forteller forbundsleder Mimmi Kvisvik: Pensjon, likelønn og arbeidstid og arbeidstidsbestemmelser.

Leif Martin Kirknes

LO-topper uenige om veien til likelønn

Forhandlingsmodellen

Skal vi få gjort noe med likelønnsproblemet, må det skje noe med holdningene – og kvinner i offentlig sektor må få et løft, mener Kvisvik.

Men selve modellen for lønnsforhandlinger byr på noen utfordringer. Den regjeringsoppnevnte Likelønnskommisjonen pekte i sin rapport fra 2008 på at den norske forhandlingsmodellen, der den konkurranseutsatte – og mannsdominerte – industrien forhandler først, har en tendens til å opprettholde de lønnsforskjellene som finnes der i utgangspunktet.

– Når lønnsrammen forhandles i frontfaget, blir kvinnene hengende etter, sier Mimmi Kvisvik.

Hun forklarer det slik: Hvis den konkurranseutsatte industrien forhandler fram en ramme på 2,4 prosent, så forhandler de offentlig ansatte innenfor den rammen. Men fordi det er mer å hente i lokale oppgjør i privat sektor enn i det offentlige, viser resultatet ved årets slutt at mannfolka i private bedrifter har fått litt mer i snitt enn damene i stat og kommune.

Langt fra likelønn i hoppbakken: Så mye mindre får Maren Lundby for hopptriumfene

Størst forskjell i toppen

LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik, avviser kontant at den såkalte frontfagsmodellen er en del av problemet.

– Snarere tvert imot! sier hun.

– Frontfagsmodellen er jo grunnlaget for en kollektiv og samordnet lønnsdannelse, der alle grupper sikres en lik lønnsutvikling i hvert lønnsoppgjør.

Mye av lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår derimot på områder der tarifforhandlinger har liten inngripen, påpeker Hessen Følsvik. Lønnsforskjellene mellom kjønnene er nemlig aller størst blant de med høyest inntekt. Og i denne gruppen er det stor grad av individuell lønnsdannelse.

– Det er viktig å huske at selv om LO og fagbevegelsen er sterk i Norge, klarer vi ikke fullt ut å hindre markedskreftene som jo jobber i retning av større lønnsforskjeller. Derfor er det heller ingen andre systemer for lønnsdannelse som oppnår bedre resultater, sier Hessen Følsvik.

For Fellesorganisasjonen blir det viktig å få en mest mulig sentral lønnsdannelse, understreker Mimmi Kvisvik.

– Så må vi tariffområde for tariffområde spisse kravene våre slik at vi treffer kvinnedominerte grupper, avslutter hun.

Nå er det forbudt å lønne menn høyere enn kvinner på Island

Likelønn

• Likelønn er et likestillingspolitisk mål om at kvinner og menn skal lønnes på samme måte uten hensyn til kjønn.

• Det finnes ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. «Lik lønn for samme arbeid» er en snever definisjon. Å lønne kvinner og menn ulikt for samme type jobb er å anse som diskriminering og forbudt etter likestillingslovens § 21.

• Andre snakker om likelønn i betydningen «lik lønn for arbeid av lik verdi». Mange mener at typiske kvinneyrker verdsettes lavere enn typiske manneyrker, og at det slår ut i lavere lønn. Det omtales som «verdsettingsdiskriminering».

• Noen forklarer også lønnsforskjellene med at kvinner utsettes for «stillingsdiskriminering», altså at kvinner og menn får ulike stillinger i arbeidslivet. For eksempel er seks av ti ledere menn.

• Kvinners månedslønn er i snitt 13,4 prosent lavere enn menns månedslønn. Da er lønna til de deltidsarbeidende regnet om til heltid.

• Fordi kvinner jobber mer deltid enn menn, er de faktiske inntektsforskjellene reelt sett enda større. Sammenligner en gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn, er lønnsforskjellen 31 prosent.

LO om likestilling og likelønn

• Kvinners lønnsutvikling sikres best gjennom sentrale forhandlinger.

• En bedre kjønnsfordeling innenfor arbeidslivet vil bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.

• Trepartssamarbeidet må brukes til likestillingstiltak.

• LO vil prioritere likelønn og lavlønnsgrupper i tariffoppgjørene.

• LO vil arbeide for en aktiv familie- og likestillingspolitikk som styrker kvinners posisjon i arbeidslivet.

• Kjønnsbalansen i utdanning og arbeid må bedres.

• Kontantstøtten må fjernes.

• Heltidsjobb og en selvstendig inntekt man kan leve av er avgjørende for kvinners likestilling.

• Det må satses på barnehager og skolefritidsordninger. Retten til hele stillinger må bli reell for alle arbeidstakere.

Kilde: LOs handlingsprogram 2017-2021

01.03.2018
12:17

Likelønn

• Likelønn er et likestillingspolitisk mål om at kvinner og menn skal lønnes på samme måte uten hensyn til kjønn.

• Det finnes ulike oppfatninger av hva som ligger i begrepet. «Lik lønn for samme arbeid» er en snever definisjon. Å lønne kvinner og menn ulikt for samme type jobb er å anse som diskriminering og forbudt etter likestillingslovens § 21.

• Andre snakker om likelønn i betydningen «lik lønn for arbeid av lik verdi». Mange mener at typiske kvinneyrker verdsettes lavere enn typiske manneyrker, og at det slår ut i lavere lønn. Det omtales som «verdsettingsdiskriminering».

• Noen forklarer også lønnsforskjellene med at kvinner utsettes for «stillingsdiskriminering», altså at kvinner og menn får ulike stillinger i arbeidslivet. For eksempel er seks av ti ledere menn.

• Kvinners månedslønn er i snitt 13,4 prosent lavere enn menns månedslønn. Da er lønna til de deltidsarbeidende regnet om til heltid.

• Fordi kvinner jobber mer deltid enn menn, er de faktiske inntektsforskjellene reelt sett enda større. Sammenligner en gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn, er lønnsforskjellen 31 prosent.

LO om likestilling og likelønn

• Kvinners lønnsutvikling sikres best gjennom sentrale forhandlinger.

• En bedre kjønnsfordeling innenfor arbeidslivet vil bidra til å utjevne lønnsforskjeller mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker.

• Trepartssamarbeidet må brukes til likestillingstiltak.

• LO vil prioritere likelønn og lavlønnsgrupper i tariffoppgjørene.

• LO vil arbeide for en aktiv familie- og likestillingspolitikk som styrker kvinners posisjon i arbeidslivet.

• Kjønnsbalansen i utdanning og arbeid må bedres.

• Kontantstøtten må fjernes.

• Heltidsjobb og en selvstendig inntekt man kan leve av er avgjørende for kvinners likestilling.

• Det må satses på barnehager og skolefritidsordninger. Retten til hele stillinger må bli reell for alle arbeidstakere.

Kilde: LOs handlingsprogram 2017-2021