JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VÆRSÅGOD: Alle elevene får en brosjyre om barnevernet av Hilde Juell Larsen.

VÆRSÅGOD: Alle elevene får en brosjyre om barnevernet av Hilde Juell Larsen.

Per Arne Kvamsø

Klassereisen

Barnevernet kan virke skummelt. Barna på Vigeland synes det er helt greit å bli kjent med dem.
27.02.2015
13:16
21.08.2023 17:14

mia.paulsen@lomedia.no

God morgen!

Det er vintermorgen på Ime skole i Mandal, og korridorveggene tyter over av varme ytterklær. Lærer Berit Corneliussen tar imot klasse 4C i døra inn til klasserommet. Hun tar hver enkelt i handa og hilser før de går til pulten sin. I dag skal klassen møte barnevernet.

Barnevernspedagog Hilde Juell Larsen og sosionom Bjørn Bekkåsen er ansiktet til Barnevern Sør for alle barna og lærerne innenfor barneverndistriktet. De overtar plassen til lærer Berit forrest i klasserommet og forteller at de kjenner veldig mange barn. Noen av dem har det ikke bra.

Barna lytter alvorlig og konsentrert mens Hilde forteller om foreldre som ikke greier å være ordentlige foreldre, og barn som gruer seg for å gå hjem fra skolen.

De voksnes ansvar

– Noen barn tenker at det som skjer hjemme er deres skyld, og at hvis de bare er flinkere til å rydde eller lage mat så ordner det seg. Men det er aldri barna sin skyld. Det er de voksne som har ansvaret, og de skal passe på barna, sier Hilde inntrengende.

– For å hjelpe barna vil vi også hjelpe de voksne med å bli bedre foreldre.

Ukas mål i klasse 4C er å tørre å si sin mening.

– Det handler også om å si fra hvis du ikke har det greit, for eksempel til Berit eller helsesøster, sier Hilde.

Bjørn skriver noen tall på tavla: 116111. Nødnummer til barnevernet.

– Der er det alltid noen. Det er bare å ringe. Vi er i tredje etasje i Amfisenteret.

Alle barna får brosjyren til barnevernet. Der står nummeret sammen med det vanlige dagnummeret til barnevernet. En gutt forteller at de har en klistrelapp med nødnummer på telefonen hjemme.

Senker terskler

Lærer Berit setter pris på at barnevernet viser seg fram. Det senker tersklene for å ta kontakt.

– Det er en vanskelig balansegang å fortelle om barnevernet. Og de fikk sagt det viktigste: at barna ikke skal føle skyld.

– Jeg ser jo når et barn mangler sokker, ikke vasker seg, har mye fravær eller ikke har med mat. Det er vondt å se.

Det hender hun tar en prat med foreldrene og ber dem stramme seg opp.

– Jeg forteller at jeg vil gå videre med saken hvis de ikke skjerper seg. De forstår at jeg gjør det fordi jeg bryr meg om barnet deres. Det går som regel bra.

Ime skole med sine omlag 470 elever har flere ganger meldt til barnevernet. Det er alltid rektor som sender meldingen. Dermed slipper læreren konfrontasjoner med foreldrene.

– Det er en god rutine. Men vi forteller lærerne at alle har et individuelt ansvar for å melde, sier Bjørn.

Hilde og Bjørn har sett et økende antall meldinger fra skolene siden de begynte å dra rundt til dem for tre år siden. Målet er at alle elevene skal møte barnevernet to ganger: I fjerde og niende klasse. I tillegg har barnevernet orienteringsmøter med lærerkollegiene.

Når stemor slår

Hilde og Bjørn har vært innom fjerdeklassen ved siden av. Ett av barna fortalte om en stemor som slo lillebror.

Men barnevernets utsendte tar ikke imot bekymringsmeldinger på direkten. De har også sluttet med å sitte igjen på skolen etter informasjonsrunden for å ta imot barn til samtaler. De har diskutert dette med fylkesmannen, og frykter at det kunne gjøre foreldre skeptiske når de hører at barnevernet kommer på skolen.

– Vi sa til barnet at det måtte snakke med lærer eller helsesøster. Etterpå oppfordret vi læreren til å melde sin bekymring. Men læreren var skeptisk og usikker. Vi sa at bekymringer også kan drøftes anonymt i samtale med oss. Får vi ikke noen bekymringsmelding, må vi ta kontakt med skolen, sier Hilde.

Foreldrene får beskjed på forhånd om at barnevernet skal komme på skolen. Men ikke om hvilken dag de skal komme. Det skal ikke være for lett for foreldre med barnevernangst å holde barna hjemme når barnevernet kommer. Men i 4C manglet fem elever i dag.

Ime skole er krysset av for i dag. Etter en kjapp lunsj i Familiens Hus setter Hilde og Bjørn seg i bilen til Bjørn med kurs for Vigeland en mils vei unna. Bjørn er omskolert yrkessjåfør og liker seg godt bak rattet.

– Bra tiltak

Livserfaring er godt å ha i denne jobben, synes Bjørn. Evne til å se og ta imot folk som de er. Akseptere at det skjer uakseptable ting.

– Et barn i Oslo døde av sult på tross av at en legevaktlege hadde sendt melding til barnevernet. Kunne dette skjedd her?

– Det tviler jeg på. Det er uhyre sjelden vi får melding fra fastlege eller legevakt. Det måtte vært noe helt spesielt hvis vi ikke skulle aksjonert. Vi ville nok ha rykket ut samme dag.

Men selvfølgelig: bekymringsmeldinger må være konkrete. Det må være tydelig hva det er som gjør melderen urolig for barnet.

Vi parkerer utenfor bedehuset et steinkast fra Nyplass skole på Vigeland. Den hvite trebygningen glitrer i sola.

På lærerværelset sitter lærere med åpnede matpakker ved furubordene. En stor rund veggklokke viser at storefri er over. Timelærer Camilla Syversen er nokså fersk lærer og møter barnevernet for første gang. Hun har allerede opplevd å være så bekymret for et barn at hun fikk rektor til å sende bekymringsmelding.

– Vi ser mye. Dette er et veldig bra tiltak, synes hun og tar oss med inn i et stort klasserom. 4A og 4B stimer inn og ordner seg sitteplasser.

– Ja, sånn ser vi ut, og dere finner oss på Amfisenteret i Mandal, sier Bjørn til barna.

De vonde hemmelighetene

Hilde overtar og er kommet til fortellingen om vonde hemmeligheter.

– Av og til er det en voksen som vil ta på tissen til barn, eller som vil kose på en måte som du ikke liker.

– Æsj, så ekkelt, roper fire-fem barn.

– Men det er ikke lov for voksne å ha sex med barn. Hvis voksne gjør slikt og sier at det skal være hemmelig, så er det en vond hemmelighet. En falsk hemmelighet, for det må ikke være hemmelig. Barna må si fra til en voksen de stoler på, oppfordrer Hilde.

Hvordan hindre og stoppe seksuelle overgrep? Hilde jobber med temaet både i barnehager og skoler. Første skritt er at de voksne skal klare å snakke om barns seksualitet og risiko for overgrep.

– Men barna har ikke seksualundervisning før i femte klasse. Hvordan skal vi forvente at barn kan snakke om overgrep hvis vi ikke har snakket med dem om normal seksualitet? sukker hun.

Etter hvert er det kommet mange hender i været. Hver elev venter tålmodig på tur til å fortelle.

– Jeg har to brødre i fosterhjem, forteller ei jente.

– Så bra at du tør å fortelle om dette, da blir det lettere for andre også å fortelle, sier Hilde.

Øl, kniv og pistol

Fortellingene om livet på Vigeland kommer ramlende ut.

– En gang da det var Halloween kom to voksne vi ikke kjente inn og satte seg på sofaen hjemme hos oss. De satt litt, og så gikk de, forteller en.

– Jeg så noen som stjal på butikken. De hadde pistol, sier en annen.

– Det var en mann i en bil som var full og truet meg med kniv, sier den tredje.

– Mamma og stefaren min bare krangla. Da flytta mamma ut, forteller ei.

– Den ekte faren min har en sykdom, han klarer ikke å la være å drikke øl, derfor kan han ikke ta vare på oss, sier en annen.

Og ei jente med hestehale opplyser:

– Jeg har en fosterbror.

Ei tenksom jente i lilla rekker opp handa og spør Hilde og Bjørn:

– Har ikke dere veldig mye å tenke på?

– Jo. Men vi er glad i barn. Vi kjenner 300 stykker. Og heldigvis er vi flere så vi kan hjelpe hverandre å tenke, sier Hilde.

Barna tar villig mot brosjyrene om barnevernet. Ikke alle fikk fortalt historien sin. Men nå har de noen å ringe til. Og vet at de kan snakke med lærer eller helsesøster.

– Det er så viktig å ufarliggjøre barnevernet, sier Bjørn.

– Og fortelle barna at de ikke er alene, sier Hilde.

Noen barn tenker at det som skjer hjemme er deres skyld, og at hvis de bare er flinkere til å rydde eller lage mat så ordner det seg. Men det er aldri barna sin skyld.

Hilde Juell Larsen

På jobben

HVA: Barnevernspedagog Hilde Juell Larsen og sosionom Bjørn Bekkåsen fra Barnevern Sør besøker skolene og forteller om barnevernet.

HVOR: Barnevern Sør er et interkommunalt barnevern for Åseral, Marnardal, Lindesnes og Mandal kommuner.

Barnevern Sør inngår i Familiens Hus som ligger i tredje etasje i Amfisenteret i Mandal.

27.02.2015
13:16
21.08.2023 17:14

På jobben

HVA: Barnevernspedagog Hilde Juell Larsen og sosionom Bjørn Bekkåsen fra Barnevern Sør besøker skolene og forteller om barnevernet.

HVOR: Barnevern Sør er et interkommunalt barnevern for Åseral, Marnardal, Lindesnes og Mandal kommuner.

Barnevern Sør inngår i Familiens Hus som ligger i tredje etasje i Amfisenteret i Mandal.