Hans Henrik Torgersen

hans.henrik@lomedia.no

Askim litt over klokken 08.30 en vanlig tirsdag. På kontoret til Anne-Mari Romuld Hansen er kaffen allerede på plass. De første telefonene er tatt, og hun har tid til å ta imot besøk fra Fontene. Etter fem-ti minutter med snakk om hvordan dagen ser ut, må vi forlate kontoret. En deltaker er på vei inn.

Nordic Academy, der Anne-Mari jobber, har kontrakt med Nav. Flere rådgivere har ansvaret for opptil 18 personer hver. Jobben er å sikre at deltakerne, som de kalles, får riktig oppfølging fra alle deler av velferdsapparatet. Målet er å få folk inn i fast jobb, eller å sørge for at de kan fortsette i jobben sin.

AVTALER: Morgenen på kontoret brukes til å følge opp avtalene for dagen. Kan man komme likevel, eller har det skjedd noe?

Arash A. Nejad/nyebilder.no

Får folk i arbeid

– Vi i Nordic Academy jobber kunnskapsbasert. Alle jeg har fått inn på praksisplass så langt, har endt med fast jobb, sier Anne-Mari.

Det er ingen liten jobb. For mange som havner på siden av arbeidslivet ender det med en uføretrygd, eller vikariat etter vikariat.

– Jobben handler i stor grad om å synliggjøre for arbeidsgivere at de som kommer i praksis har noe å tilby. Resultatet er økt følelse av å gjøre nytte, bedre helse. Kort sagt, de går fra å være en utfordring for samfunnet, til å bli en ressurs, sier Anne-Mari.

Deltakeren har trasket videre. Anne-Mari tar flere telefonsamtaler for å bekrefte dagens møter. Latteren sitter løst, og hun får på plass alle de avtalene hun har planlagt for dagen. Rundt 09.30 starter dagen i bilen.

Første runde

Fra Askim går turen til Mysen. En deltaker har merket at et langt liv i arbeid setter sine spor. På manufakturbutikken er det ofte tunge løft. Varer skal fra kjelleren og lageret opp i butikken. Tunge tøyruller skal løftes, kuttes, og løftes tilbake. Ryggen har begynt å si fra.

Deltakeren har ikke lyst til å stå fram i Fontene. For henne er ikke dette noe hun vil spre for omverdenen. Men hun kan si at det føles trygt å være i Anne-Maris varetekt. Og at hun har fått tro på at yrkeslivet også fortsetter, selv om hun har vært litt redd for hvordan dette vil ende.

– Jobben her går i stor grad ut på å følge opp arbeidsgiver, og vise hvilke relativt små investeringer som skal til for å beholde en arbeidstaker som man har stor tillit til. Sammen med lege og Hjelpemiddelsentralen kommer vi fram til løsninger. Det handler ofte om å vise arbeidsgiver hva oppsiden kan være, sier Anne-Mari.

JOBBEN: Anne-Mari skal være et bindeledd mellom alle aktørene som kan spille en rolle i å sikre at noen fortsetter i jobben, eller får en ny jobb. Det betyr mange telefoner hver dag.

Arash A. Nejad/nyebilder.no

– Utdanningen må gjøre mer

Selv har hun bakgrunn som hjelpepleier, med lederutdanning i tillegg, før hun ble velferdsviter. Hun har jobbet på Stortinget som førstekonsulent for Familie-, kultur- og energi- fraksjonen i Arbeiderpartiet, og leder nå velferdsviterutvalget i FO.

– Har bakgrunnen gitt deg bedre forutsetning for å gjøre denne jobben, og lykkes?

– Jeg tror det. Jeg har en veldig bred erfaring, og har jobbet mye opp mot helse- og arbeidsproblematikk tidligere. Det tror jeg gjør at jeg kanskje lettere ser hva som kan gjøres, sier Anne-Mari.

Tidligere har studenter ved velferdsviterstudiet på Høgskolen i Østfold vært kritiske og ment at det gjøres for lite for å gjøre utdanningen kjent. Anne-Mari Romuld Hansen er enig.

– Det er helt klart en jobb å gjøre for å gjøre innholdet i studiet mer kjent blant arbeidsgivere. Det er også viktig at man internt i FO ikke lar dette bli en makt- og profesjonskamp mellom sosionomene og velferdsviterne. Velferdsviteren er ikke en form for kvasi-sosionom. Vår utdanning er ganske spisset på det som går på arbeidslivet. Vi skal sørge for at så mange som mulig blir stående i arbeid, eller kommer seg inn i arbeidsmarkedet. Jeg er en karriererådgiver, sier Anne-Mari.

Velferdsviterutvalget i FO jobber for å synliggjøre velferdsviterutdanningen. Det komme i disse dager ut en plakat som markedsfører yrkesgruppen.

Tilpasning sentralt i arbeidet

Den neste turen er ikke så lang. Litt lenger unna sentrum ligger det et bofellesskap. Der opplever Monica Jensen at arbeidet blitt stadig tyngre. Anne-Mari og Nordic Academy har vært inne i saken. Snakket med lege, hjelpemiddelsentral og Nav. Nå er det ledelsen på bofellesskapet som skal få presentert noen mulige løsninger.

I møtet tar bo-leder Lillian Z. Olsen imot innspill om en tralle som kan brukes til å rulle ut medisin og andre hjelpemidler til beboerne. Den må ha tykke gummihjul, for det er mellom inngangene at belastningen blir størst for armer og skuldre.

– Det er veldig nyttig å møte noen som kan regelverket. Vi har brukt mye tid på å jobbe med disse tingene, men det er jo ikke noe vi kan veldig mye om. Da er det fint at det finnes noen som har kunnskapen om alle de forskjellige delleddene som kan bistå, sier Olsen.

– Det er veldig godt å oppleve at det er noen som ser behovet, og som ser deg som menneske. Før Anne-Mari kom, hadde jeg ikke tenkt tanken på at det fantes noen som kunne bistå, sier Monica Jensen.

Helt på grensen

Nå er det tid for litt «kontorjobbing». Bak rattet i den noe tilårskomne Passaten er det plass til å ta opp skriveblokken, og finne fram telefonen. Leger skal kontaktes, Nav skal konsulteres og deltakere følges opp.

INNSPILL: Lege Julia Lagethon Spetz setter pris på innspillene og blikket fra Anne-Mari Romuld Hansen. Sammen prøver de å finne løsninger som hjelper deltakeren.

Arash A. Nejad/nyebilder.no

Kort tid etter går turen til Ørje ved svenskegrensa. Hos lege Julia Lagethon Spetz møter Anne-Mari en deltaker som trenger oppfølging. Heller ikke hun synes det er noe særlig å stille opp i magasiner for å fortelle om sin situasjon. Legen vil derimot si noen ord om samarbeidet med den statlige HR-rådgiveren.

– Det er veldig bra å få et blikk fra en annen kant. Jeg er rett og slett glad i begrepet velferdsviter. Det er tilfredsstillende å ha noen å snakke med for meg. Vi leger ønsker jo å se hele mennesket, og det synes jeg Anne-Mari virkelig hjelper til med, sier Lagethon Spetz.

Etter en drøy time i Ørje går ferden vestover igjen. Neste stoppested er Trøgstad. Etter en kjapp stopp for en kaffe på bensinstasjon ankommer vi Kiwi. Her er det en deltaker som er i praksisplass, etter å ha fått behov for hjelp etter at lagerjobben hun hadde ble borte.

– Verdighet viktig

– Det er jo dette det handler om. Samfunnet sparer mye ressurser på å få disse tilbake i en jobb som de klarer og trives i. Det er veldig artig å se at folk får det til, at de på ny fylles med verdigheten du får av å ha en jobb og føle deg nyttig, sier Anne-Mari.

Igjen er det klart for en biltur. Nå tilbake til Askim og kontoret. Etter dagens møter skal det skrives rapporter, og lages oppfølgingsplaner. Alt går til oppdragsgiver Nav.

– Samarbeidet med Nav går veldig bra. Jeg synes de er flinke til å se verdien i det opplegget vi kommer med, og ser at det er andre utveier enn å gjøre klart til en uførediagnose.

Når bilen er parkert har hun lagt bak seg nærmere ni mil på drøye fem timer. En helt vanlig dag med andre ord.

– Jeg er blitt veldig godt kjent i indre Østfold siden jeg tok denne jobben, og en ting har jeg blitt overrasket over: Det er så voldsomt vakkert her, sier Anne-Mari.

hans.henrik.torgersen@lomedia.no